Den samiske reindrifta utøves i dag over hele det samiske området, som omfatter landområder i Norge, Sverige, Finland og Russland. I Norge drives det samisk reindrift på ca. 40 % av Norges landareal.

Reindriftsområdene strekker seg fra Finnmark i nord til Engerdal i Hedmark i sør. Det drives også samisk reindrift i Trollheimen basert på et særlig rettslig grunnlag. I tillegg til den samiske reindriften er det reindrift i fjellområdene i Sør-Norge som er organisert av tamreinlag.

Reindrift har en lang historie, men akkurat hvor gammel næringa er vet vi ikke for sikkerhet. Reinen har gjennom tidene vært et viktig grunnlag for bosetning i det arktiske området. For mange arktiske urfolk er tamreinhold eller villreinjakt en viktig del av livsvilkårene.

Samene har rett til å drive reindrift basert på sedvane og alders tids bruk. Alders tids bruk innebærer at man har brukt området i lang tid.  Reindriftsretten i dag omfatter rett til beite for rein, ferdsel, flytteleier for reinen på statlig så vel som privat grunn innenfor det definerte samiske reindriftsområdet. Reindriftsretten setter begrensninger i forhold til hvilke inngrep som kan foretas i samiske reinbeiteområder.

Reinflokkene går fritt

Den samiske reindrifta har sitt utgangspunkt i villreinjakt, hvor tamreindrifta gradvis har utviklet seg etter hvert som villreinbestanden gikk tilbake. Den helnomadiske reindrift med hold av store reinflokker og som danner grunnlaget for dagens reindrift har eksistert siden 1600-tallet.[1] Nyere arkeologisk forskning fra det nordlige Skandinavia tyder på at den samiske tamreindriften har eksistert ved siden av villreinjakten tilbake til 800-tallet og muligens enda tidligere[2].

Selv om det kalles for tamreindrift, så er ikke reinen tam slik som husdyr er. Reinen lever ute på utmarksbeite hele året, og reindriftsamene følger reinflokkens trekk gjennom året på ulike beiteområder. Måten man gjeter rein på er det man kaller en ekstensiv driftsform. For det meste holder gjeterne seg på kanten av reinflokken, og deler av året er reinen spredt over store områder for å finne beite. Reindrifta er prisgitt uforutsigbare værforhold og det kan være store variasjoner i beiteforholdene ute i naturen.

Familiebasert og modernisert næring

Reindrift er en familiebasert næring og livstil der hele familien deltar i reindriftsarbeidet. Familiemedlemmene har ulike arbeidsoppgaver knyttet til reindriften, og kunnskapsoverføringen skjer ved at ulike generasjoner deltar i og samarbeider om oppgaver i reindrifta.

Reindriften er i dag en modernisert næring med bruk av motorkjøretøy og teknologiske nyvinninger. I den daglige driften er reineierne likevel fremdeles avhengig av tradisjonskunnskapen som er opparbeidet gjennom mange generasjoner om samspillet i naturen og bruken av beiteområdene under skiftende værforhold.

Flest reineiere i Finnmark

Ikke alle samer driver reindrift. For å eie rein i det samiske reinbeiteområdet i Norge må du være av samisk ætt, og en av dine foreldre eller besteforeldre har hatt reindrift som hovednæring. I 2018 var det 3307 personer tilnyttet reindrifta i Norge, og de eide til sammen 213 000 reinsdyr[3].

Den samiske reindriften i Norge er administrativt delt inn i 6 reinbeiteområder, og videre i 82 reinbeitedistrikter. Reinbeitedistriktene kan ha flere siidaer. Siida er den tradisjonelle organisasjonsformen i den samiske reindriften, der reindriftsfamiliene samarbeider om arbeidet med reinflokken i et avgrenset område. Hver siida har sine tradisjonelle beiteområder. Størstedelen av reindriften i Norge finner vi i Finnmark, der det er flest rein og reineiere. De største reindriftskommunene er Kautokeino og Karasjok.

Økende inngrep i beiteområder

En stor utfordring for reindrifta er tap av beiteland. Det økende presset på arealene ved inngrep i form av både utbygginger som gruver og vindmølleparker, samt økt ferdsel i beiteområdene er en trussel mot reindriftas bærekraft. Reindrifta benytter seg av områder med knappe ressurser, og er sårbar overfor forstyrrelser som fører til at reinen ikke får beitero.

Reinen er spesielt sårbar under i kalvingstiden i mai, og det er særlig simlene med kalv som skyr forstyrrelser. Du har kanskje sett rein i tettbebygde strøk som ikke er redd for mennesker? I de aller fleste tilfeller er dette okserein.


Kilder:

  • Reinen - et gode fra vinden : reindriftens tilpasningsformer i Kautokeino (2001, Karasjok)

    Mikkel Nils Sara

    Davvi Girji

  • Samisk reindrift – Norske myter (2016)

    Benjaminsen, Tor A., Eira. Inger Marie Gaup og Sara, Mikkel Nils (red.)

    Fagbokforlaget