Det er liten tvil om at det var striden om utbyggingen av Alta-/Kautokeinovassdraget i årene rundt 1980, som ble den virkelige vekker for mange sentrale politikere i Norge.
Denne oppvåkningen førte til at styrking av samisk språk og kultur er blitt en del av samfunnets forpliktelser. Altasaken bidro dermed til et avgjørende vendepunkt når det gjelder anerkjennelse av samenes rettigheter som et eget folk innenfor Norges grenser – selv om samene hadde bebodd store deler av territoriet lenge før Norge ble etablert som en egen stat.
Perioden siden 1980-tallet har vært en enestående reformperiode for samisk språk og kultur. Helt grunnleggende i så måte er selvsagt etableringen av Sametinget, og grunnlovsparagraf 110a fra 1988, hvor samene ble anerkjent som det andre statskonstituerende folket i Norge. Etter grunnlovsrevisjonen i 2014, ble den til paragraf 108:
Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Gruunlovsparagraf 108 etter grunnlovsrevisjonen i 2014
Sametinget åpnes og ILO-konvensjon nr. 169 ratifiseres
Det første valget til Sametinget ble som nevnt holdt i 1989. I 1990 ratifiserte Norge som det første land i verden, ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater. I 1992 trådte samisk språklov i funksjon.
En rekke samiske kulturinstitusjoner er etablert. Blant annet gjelder det en egen samisk høgskole hvor den største delen av forskningen og undervisningene foregår på samisk.
Det er etablert mange samiskspråklige barnehager og samiske elever har rett til å få samiskopplæring over hele landet. Sametinget står for det samiske kulturminnevernet, og har viktige funksjoner når det gjelder språk, opplæring, kultur- og næringspolitikk i samiske områder.
I tiden etter at Sametinget ble opprettet er det også ting som tyder på at tilbakegangen for samisk språk er i ferd med å stoppe opp, og man kan ane en ny fremgang for språket blant yngre mennesker.
Samtidig med Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014, fylte Sametinget 25 år. Den samiske grunnlovsparagrafen som ble vedtatt i 2008 har vært det sentrale grunnlaget for arbeidet, og har bidratt til at Sametinget er blitt et kraftsentrum for utviklingen av det samiske samfunnet, slik tidligere stortingspresident Olemic Thomessen uttrykte det under Sametingets grunnlovsjubileumsseminar i 2014.
Den samiske historien gjennom disse 200 årene er (…) langt fra en historie om kun tap. Like mye er det en fortelling om hvordan samene selv snudde politiske feilgrep til en urfolkspolitikk som i dag er modell for andre stater.
Olemic Thomessen under Sametingets grunnlovsjubileumsseminar, 4. juni 2014
