Samiske festivaler er viktige arenaer for mange samer. Samer bor spredt over store områder, og er en minoritet i de fleste plassene de bor. Mange har ikke så mange arenaer hvor de møter andre samer, og festivaler blir viktige møteplasser for samer i alle aldre. Her kan du lese mer om de ulike festivalene i Sápmi.

Lange tradisjoner

Noen samiske festivaler har lange tradisjoner og er blitt i holdt i forbindelse med markeder og høytider. Samiske markeder har eksistert i mange hundre år. Jokkmokks vintermarknad på svensk side av Sápmi feiret 400-årjubileum i 2005 og har vokst til å bli en festival som trekker både samer og turister fra fjernt og nært. Samiske festivaler fungerer altså både som et møtested for den samiske befolkningen og som en formidlingsarena av samisk kultur for andre for å skape kulturforståelse og felleskap på tvers av nasjoner og etnisitet.

Ankarede hadde nylig 100-årsjubileum. Ankarede var i utgangspunktet en sørsamisk kirkehelg. Dit samlet samer i nærområdet seg for dåp, bryllup eller bare for å treffes i noen dager. Denne tradisjonen lever videre den dag i dag. Kirkehelgen har utviklet seg til å bli noe som ligner en festival. På kvelden er det blant annet dans, som nærmest er det eneste som er på programmet. På dansegulvet er så kalt sydisdans populær, som kan minne om foxtrot. Dansen er et verk av yngre generasjoner sørsamer. Folk reiser fra hele Sápmi til denne lille plassen hvor det kun er et kapell og ingen fastboende. Sørsamiske festivaler er spesielt viktige for å bevare det sørsamiske språket, som er et sterkt truet språk. For mange sørsamisktalende er slike arenaer de eneste plassene hvor de møter andre som de kan snakke samisk med.

Joik og musikk hånd i hånd

Påsken har lange tradisjoner og er en viktig høytid for mange samer. Tradisjonelt er påsken tiden der familier samles og det holdes barnedåp, konfirmasjoner og bryllup og markeder. Markedet er utviklet til å bli til Påskefestivalen i Kautokeino, og festivalen har 50-års jubileum i 2021. Påskefestivalen har stort fokus på musikk og tradisjonell joik. Hvert år arrangeres Sámi Grand Prix. Den kan sammenlignes med Melodi Grand Prix, hvor det konkurreres i to klasser: tradisjonell joik og moderne samisk sang. Mange samiske artister som har deltatt har utviklet en stor karriere som etablerte artister. Ella Marie Hætta Isaksen i gruppa ISÁK var med i sangdelen i SGP i 2016 og Sofia Jannok har vunnet konkurransen to ganger. Begge har gjort det stort i ettertid. Konkurransen er populær både for samisk publikum og turister. Ellers er duodjimarked, utstillinger, konserter med samiske artister, isfiskekonkurranse og reinkappkjøringer populære deler av programmet.

Joik og moderne samisk musikk er veldig sentral i samiske festivaler. Festivaler er viktige scener for samiske artister og publikum. Både godt etablerte artister og nye artister med ny samisk musikk får en scene å opptre på, hvor de kan nå ut til det samiske samfunnet med sin musikk. Festivalene har også ofte program som er bygget rundt workshops, kurs i både språk, mattradisjoner, duodji og joik, fagseminarer og andre kulturarrangement innenfor håndverk, språk, teater, samiske næringer, kunst og musikk og idrett.

Tradisjoner i idrettsarrangementer

Før i tiden trengte man rein for å komme seg fra sted til sted og for å frakte varer og annet utstyr. I dag har vi biler og trailere til sånt, men kjøring med rein er fortsatt en viktig tradisjon å ta vare på. I vinterfestivalene er derfor reinkappkjøring ofte å finne på programmet. Samisk uke i Tromsø arrangeres i forbindelse med samefolkets dag. Der arrangeres Norgesmesterskap i reinskappkjøring hvert år midt i byen, gjennom Storgata. Ved å ha utviklet reinkjøring til en idrett og konkurranse, blir de gamle kunstene i å temme rein ivaretatt og videreført.

En annen viktig tradisjon er verddevuohta. Ordet verdde beskriver forholdet mellom venner/bekjente som utveksler tjenester, råd og varer. Dette var særdeles viktig i forbindelse med handel mellom reindriftssamene og folk på kysten før i tiden. Det er likevel viktig å ha gode relasjoner i dag også. Fotballturneringen Verddeturneringen i Burfjord ble opprinnelig startet opp for å bevare de dype verddebåndene (vennskapsbåndene) mellom reindriftssamene som har sommerbeite i området og fastboende i Kvænangen. Turneringen har vokst og trekker folk og fotballag fra hele regionen. Det er selvfølgelig også veldig bra for det lille lokalmiljøet.

Det finnes også kildinsamisk fotball. Kildinsamisk fotball er kun for kvinner. I gamle dager var menn ute å jaktet og gjorde tungt fysisk arbeid. Kvinnene hadde ansvaret for hjemmet og innearbeidet. Fotballvarianten ble oppfunnet slik at kvinnene fikk være i fysisk aktivitet ute mellom all arbeidet i huset. Saami Summer Games blir arrangert i Lovozero på russisk side. Der er blant annet kildinsamisk fotball for kvinner en del av programmet. Andre festivaler har også kulturinnslag i samarbeid med samer på russisk side. Márkomeannu arrangerte kildinsamisk fotballturnering i 2019.

Et fellesskap

Festivaler kan være en er arena for identitetsutvikling og nettverksbygging. De kan derfor forstås som viktige kulturbærere for mange samer i dag. Unge samer forteller at samiske festivaler er viktige fordi der møter de slekt og venner de ikke ser så ofte. Festivalene er også en arenaer hvor det samiske språket og kulturen er det mest naturlige. På festivaler er det blant annet ofte naturlig å snakke, høre og se samisk språk. På samiske festivaler er man del av et fellesskap. Der trenger man ikke å forklare eller forsvare sin bakgrunn som samisk.

En festival som kan sies å ha vært viktig for identitetsutvikling i et lokalsamfunn har vært festivalen Riddu Riđđu. Festivalen Riddu Riđđu ble arrangert for første gang i 1991. Dette var en tid det samiske gjennomgikk en kraftig revitalisering etter en tung fornorskningspolitikk. En gruppe lokal ungdom ønsket å løfte, synliggjøre og utvikle samisk identitet og kultur. Festivalen har i ettertid vokst til å bli en stor internasjonal urfolksfestival som trekker urfolk fra hele verden. Festivalen bidrar til fellesskap mellom ulike urfolksgrupper.

Festivalantrekk

Det er ikke uvanlig å ta på seg kofte til festivaler. Kofte har tradisjonelt vært et hverdagsplagg og kan brukes i mange anledninger, både i høytidlige og uhøytidlige sammenhenger. De fleste samer bruker ikke kofte til hverdags. Ved å bruke kofter på festival, får man flere anledninger til å bære plagget. Kofta kan fungere som en icebreaker da det fort blir et samtaleemne mellom bekjente. Man snakker blant annet om hvor man har tilhørighet, kommer fra og hvilken slekt man hører til.

Mange syr seg sommerlige kofter til sommerfestivalene. Disse er gjerne er litt lettere og enklere varianter av koften der de er fra. Man kan eksperimentere med ulike farger og mønstre på selve stoffet. Det er likevel viktig at mønster, snitt og dekorasjon viser hvor kofta tilhører. Du kan lese mer om samiske kofter i artikkelen Gákti Gápptie Gapta Gaeptie Gáppte Mááccuh Mácēh Mäccak Mäccaǩ

Hvor er festivalene?

Det finnes mange samiske festivaler over hele Sápmi. Nederst finner du en boks med link til ulike festivaler. Det blir også arrangert samiske konserter og andre sammenkomster titt og ofte. Det er også blitt vanlig å arrangere samisk uke og festival i forbindelse med feiringen av samenes nasjonaldag 6. februar og andre viktige samiske merkedager.