15. – 19. April deltok vi på FNs permanente forum for urfolkssaker (UNPFII) i New York. Forumet har som formål å rette søkelys mot urfolksspørsmål og sørge for at urfolks rettigheter blir sikret og respektert over hele verden. Temaet for forumets 23. sesjon var “Enhancing Indigenous Peoples’ right to self-determination in the context of the United Nations Declaration on the Rights of Indigenous Peoples: emphasizing the voices of Indigenous youth” (Forbedre urfolks rett til selvbestemmelse i sammenheng med FNs erklæring om urfolks rettigheter: fremheve stemmene til urfolksungdom).  

Urfolksungdom i fokus

Sápmi var godt representert på FNs permanente forum, og flere fikk taletid under møtene. Ettersom ungdomsstemmer var i fokus for årets forum, var det også flere unge samiske representanter som talte under møtet. En av disse var Sara Elvira Kuhmunen, leder av ungdomsorganisasjonen Sáminuorra. Hun holdt en sterk tale om samisk selvbestemmelse og kritiserte de nordiske statenes inngrep i samiske områder.  

Sametingspresidenten fra Sametinget i Norge, Silje Karine Muotka, holdt også et innlegg der hun blant annet tok opp unge samers rett til selvbestemmelse og trakk fram forbudet mot laksefiske i Tanaelva som eksempel. Muotka understrekte at vi må fortsette å arbeide for at urfolksungdom skal kunne ta del i urfolks rettigheter og tradisjonell kunnskap som overføres over generasjoner. I tillegg vektla Muotka ungdommers rolle for framtiden, og at unge i større grad må inkluderes i beslutninger som angår dem.

“Many people say that youth are the leaders of tomorrow, but this is not true, youth are already leaders and we need to include them in decisions that affect their lives.”

(Silje Karine Muotka, 2024) 

Side events

Under UNPFII deltok vi også på ulike side-events. Et av dem var «50 years of Arctic Indigenous Cooperation: Empowering youth in shaping the world» i regi av Inuit Circumpolar Council, Samerådet og Arctic Youth representatives. Formålet med eventet var å promotere uttalelsen fra Arctic Peoples´ konferansen fra 2023, en uttalelse skrevet av fem urfolksorganisasjoner hvor de uttrykte viktigheten av samarbeid om rettighetene og utfordringene som angår Arktiske urfolk.

Under dette side eventet ble det avholdt en panelsamtale, hvor tidligere samisk veiviser og nåværende leder i Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU), Elle Rávdná Näkkäläjärvi, var moderator for samtalen. Samtalen handlet blant annet om uttalelsen fra konferansen, ungdommers perspektiver og deres rolle i arbeidet fremover.

Lærerik opplevelse

Vi syns det var spennende og lærerikt å være med på UNPFII, og spesielt å høre samiske og andre urfolksrepresentanter tale under møtene. Særlig ungdommene som representerte ulike urfolk hadde sterke taler som tok opp utfordringer som gjelder urfolkssamfunn over hele verden.

Samtidig har det vært interessant å høre hvordan ulike stater forholder seg til urfolkene i sine områder og deres urfolksrettigheter.  

Kilder

Danbolt, I. L. (2024, 17. april). Tre ting du bør vite om årets møte i FNs permanente forum for urfolkssaker. FN. https://fn.no/nyheter/tre-ting-du-boer-vite-om-aarets-moete-i-fns-permanente-forum-for-urfolkssaker?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTAAAR2BzskMut5F_QZxp9F1bfxdD3TporaxN_LNEiYn4ga9jxKFHkbAElztuto_aem_AeD5pa3zoRusQ6Ceq9alpKzRxSLwcqqyZln87C3TplSdMfJsjgd9n3WcAw4pCi_HimQyPmC21XruaCXV8iEQbYbQ

Muotka, S. K. (2024, 17. april). Sametingspresidentens tale på UNPFII. Sametinget. https://sametinget.no/politikk/taler-og-innlegg/sametingspresidentens-tale-pa-unpfii.32057.aspx

Samerådet. (2023). Historic 50th Anniversary Arctic Peoples’ Conference. The Saami Council. https://www.saamicouncil.net/news-archive/historic-50th-anniversary-arctic-peoples-conference

Joik er kanskje det de fleste tenker på når man hører ordet “samisk musikk”, men i likhet med resten av musikkverden har vi i Sápmi også popmusikk!

Samisk popmusikk, spesielt da med bruk av moderne instrumenter, begynte å ta form på 1960- og 1970-tallet. Dette var en tidsperiode hvor det var økt interesse for bevaring, utvikling og synliggjøring av samisk identitet, kultur og språk gjennom musikk og kunst. Musikere og andre kunstnere begynte å eksperimentere med å kombinere tradisjonelle samiske elementer, som for eksempel joik, med moderne instrumenter som gitar, synth/keyboard og trommer. Denne tiden markerte begynnelsen på utviklingen av samisk popmusikk som en egen sjanger. Siden den gang har sjangeren fortsatt å vokse og utvikle seg, og det som vi i dag kjenner til som samisk popmusikk representerer et bredt spekter av stiler og innflytelser.

Det er spesielt en artist og joiker vi kan si hadde mye innflytelse og gjorde mye for at samisk musikk med moderne instrumenter ble populært og kjent i mye større grad. Det var multikunstneren Áillohaš – Nils Aslak Valkeapää (1943 – 2001).

I 1968 ble albumet “Joikuja” av Áillohaš utgitt, dette var første gangen noen kombinerte tradisjonell joik med lydeffekter og moderne musikk. Dette albumet ble starten på en ny samisk sjanger, nemlig samisk popmusikk. Etter dette albumet ble mange andre samiske artister inspirert. Blant annet Deatnogátte Nuorat (Tanabreddens Ungdom) som raskt gjorde seg bemerket i Norge, i Finland og Sverige.

I dag er samisk popmusikk fortsatt under utvikling og det er stadig flere sjangre, band og artister som gjør seg bemerket, både nasjonalt og internasjonalt. Det finnes mange plasser og festivaler hvor man i dag kan vise frem musikk og joik, og et av dem er Sámi Grand Prix! Sámi Grand Prix er en musikkonkurranse, hvor man både har en joikedel og en del for moderne samisk musikk. Konkurransen avholdes hvert år under påskefestivalen i Kautokeino!

Man har sett en økt interesse av samisk musikk og joik på ulike typer TV-program, festivaler og andre arrangementer, bare i 2024 har vi fått se og høre Mari Boine på TV2 sitt musikkprogram «Hver gang vi møtes», det viser at det samiske er i vinden og mer populært enn på lenge. Det er rett og slett en fin tid for musikk-sápmi og dens fremtid!

Noen av artistene/bandene vi har i dag, og som nevnt så dukker det stadig flere navn opp!

• Katarina Barruk
• Mari Boine
• Emil Kárlsen
• Lávre
• Isák
• DJ iDJa
• Niilas

Kilder:

Nordlige folk (u.å) Nils Aslak Valkeapaa. Hentet fra: https://nordligefolk.no/sjosamene/kunst-musikk-litteratur/nils-aslak-valkeapaa/  

Gaski, Harald; Haugen, Morten O.; Fredriksen, Lill Tove; Berg-Nordlie, Mikkel: Nils-Aslak Valkeapää. Store norske leksikon. https://snl.no/Nils-Aslak_Valkeap%C3%A4%C3%A4                                     

Olsen, E. (2023). Samisk bibliotektjeneste. https://samiskbibliotektjeneste.tromsfylke.no/2023/04/24/tanabredfdens-ungdom-daednugadde-nuorat/                                                         

Sæther, E.B (2023). Sámi Grand Prix. Store norske leksikon. https://snl.no/S%C3%A1mi_Grand_Prix

NRK Sápmi (2024) Den nyeste samiske musikken – 39 nye låter og joiker utgitt. NRK https://www.nrk.no/sapmi/den-nyeste-samiske-musikken-_-39-nye-later-og-joiker-utgitt-1.16785204

Elsa Laula Renberg var en sørsamisk organisasjonsbygger, jordmor, reineier og pioner. Hun ble født 29. november i 1877, inn i en reindriftsfamilie som hadde sine tradisjonelle områder både på norsk og svensk side av Sør-Saepmie.

Renberg hadde jordmor-utdanning, som en av få samiske jenter som fikk ta høyere utdanning på den tiden. Hun begynte å studere i Stockholm i 1904 og det var her hennes interesse og engasjement for samisk politikk og samiske rettigheter begynte.

Renberg ble dessverre bare 54 år. Man kan lure på hvor mye hun kunne fått til om hun ble eldre, men vi skal nå se nærmere på det arbeidet hun har gjort.

Et lite dykk inn i Renberg sitt arbeid
I 1904 gav hun ut kampskriften «Inför Lif eller Död”. Den handlet om trusselen mot samer og samenes eksistens grunnet koloniseringen av Saepmie. Hun ønsket at samenes vanskelige situasjon som de måtte leve under skulle synliggjøres og formidles til de svenske myndighetene. Gjennom kampskriften ble hun ikke bare den første samiske kvinnen til å gi ut en tekst, men også en av de aller første samene til å utgi en tekst.

Det samme året var hun med på å skape den første samiske organisasjonen: Lapparnas Centralförbund. Den ble stiftet i Stockholm, og Renberg ble selv leder. Renberg var også med på å danne Brurskankens Lappekvinde forening i 1910, som var den første samiske kvinneforeningen. En av sakene kvinneforeningen kjempet for var en skole for samiske barn i Nordland. Dette var muligens et stikk mot Havika internatskole, som ble ledet av Samemisjonen , og som fungerte som en fornorskningsskole.

Selv om hun har gjort alt dette arbeidet er hun likevel kanskje mest kjent for det første samiske landsmøtet, som ble holdt 6-9. februar i 1917, i Tråante/ Trondheim. På møtet kom det 150 samer fra norsk og svensk side av Saepmie. Renberg var opptatt av at kvinner også skulle komme på møtet og det endte opp med at 40 av deltakerne var kvinner. Hun var opphavspersonen for ideen om landsmøtet, som i dag er årsaken til at samenes nasjonaldag feires 6. februar hvert år.

Hvordan hylles hun i dag?
Alt arbeidet som Renberg har gjort gjør at hun i dag regnes som en samisk organisasjonspioner. Derfor hylles hun i dag på forskjellige måter. På bildet under ser dere en statue av Elsa Laula Renberg. Den ble avduket i 2019, og står utenfor rådhuset i Mosjøen. Hun er den første samekvinnen i historien som er på sokkel.

16.oktober 2020 vedtok Trondheim kommune at området utenfor metodistkirken i Trondheim skulle få navnet Elsa Laula Renbergen sijjie/ Elsa Laula Renbergs plass. Det var nemlig i metodistkirken det første samiske landsmøtet ble holdt. I år, 6.februar 2024, fikk stedet et blåskilt. Steder med kulturhistorisk betydning får blåskilt, som er årsaken til at dette stedet har fått det.

Renberg har i dag også en båt som er oppkalt etter henne. Det er en hurtigbåt som har sin rute fra Bodø til Lofoten, altså Nordlandsekspressen. I tillegg er hennes fødselsdag, 29. november, en offisiell samisk flaggdag i hele Sápmi.

Kildehenvisning:

• Berg-Nordlie, M, Berg, B. A (3.08.2023) Elsa Laula Renberg. Hentet fra SNL.no 15.02.2023: https://snl.no/Elsa_Laula_Renberg
• Maritimt Magasin (19.03.2019) Elsa Laula Renberg (03/2019). Hentet fra maritimt.com: https://maritimt.com/nb/batomtaler/elsa-laula-renberg-032019
• NRKSápmi (07.02.2024) Blåskilt på Elsa Laula Renbergs plass. Hentet fra nrk.no: https://www.nrk.no/sapmi/blaskilt-pa-elsa-laula-renbergs-plass–1.16752778
• Strask, J. S ( 22.10.2020) Elsa Laula Renberg hedres med plass. Hentet fra sagat.no: https://www.sagat.no/elsa-laula-renberg-hedres-med-plass/19.24349

I 2018 oppnevnte Stortinget Sannhets- og forsoningskommisjonen. Kommisjonen hadde et tredelt mandat. De skulle granske fornorskningen, kartlegge fornorskningspolitikkens konsekvenser og fremme tiltak som bidrar til forsoning. 1. juni 2023 leverte Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport til Stortinget.

Fra midten av 1800-tallet førte norske myndigheter en hard fornorskningspolitikk overfor samer og andre minoriteter i Norge. Den offisielle norske politikken var at samer og andre minoriteter som kvener/norskfinner og skogfinner skulle assimileres. Den offisielle fornorskningspolitikken varte frem til 1960-tallet. Mange samer og minoriteter mistet sin tilknytning til sitt språk og sin kultur på grunn av fornorskningen.

Over lengre tid har det vært uttrykt et ønske om å opprette en offentlig kommisjon som skulle granske fornorskningspolitikken og dens virkninger, etter inspirasjon fra andre lands lignende kommisjoner. Sametinget har vært en av pådriverne for opprettelse av en slik kommisjon. 20. juni 2017 vedtok Stortinget å opprette en sannhetskommisjon for fornorskning og urett begått mot det samiske og det kvenske folk. Stortingets presidentskap utarbeidet deretter forslag til mandat, navn og sammensetning, som ble behandlet av Stortinget 14. juni 2018. Den 9.mai 2019 inkluderte kommisjonen skogfinnene i arbeidet.

Kommisjonens viktigste oppgave var å kartlegge fornorskningspolitikken og virkningene den hadde for grupper og enkeltpersoner. Personlige erfaringer skulle også bringes frem i lyset. Under kommisjonens arbeid ble det arrangert åpne møter der folk kunne komme med innspill og dele sine historier. Det ble også gjennomført intervjuer, og man kunne sende inn sine personlige historier til kommisjonen. Det ble til sammen samlet inn mer enn 760 personlige historier.

Videre skulle kommisjonen se på ettervirkninger av fornorskningspolitikken knyttet til konsekvenser for samer, kvener og skogfinner både som grupper og som individer. De skulle også undersøke ettervirkningene i dagens samfunn, for eksempel i form av diskriminering og hatytringer.

Den siste oppgaven til kommisjonen var å foreslå tiltak for videre forsoning. Dette inkluderte å se på pågående forsoningstiltak. Kommisjonen peker på 5 pillarer for forsoning:

• Kunnskap og formidling
• Språk
• Kultur
• Forebygging av konflikter
• Implementering av regelverk

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport som ble overlevert til Stortinget var på 758 sider. Hele rapporten ble lest høyt på Nasjonalteateret og ble sendt direkte på NRK. Opplesningen tok over 30 timer. Høytopplesningen kan sees på NRK TV under tittelen «Norge lytter».

Kilder:

Nordlie, M. (2023). Fornorsking. Store norske leksikon. https://snl.no/fornorsking

Uit Norges arktiske universitet. (2023). Sannhet og forsoning. https://uit.no/sannhetogforsoning

Stortinget. (2023). Sannhets- og forsoningskommisjonen. https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Organene/sannhets–og-forsoningskommisjonen/

Like før de samiske veiviserne tok juleferie, hadde de ei interessant uke på departementene i Oslo. De besøkte også Høyesterett og Stortinget.

Dette besøket er en del av den viktige opplæringen for veiviserne, der de får innsikt i hvordan statsforvaltningen fungerer, og hvordan de ulike departementene jobber med samiske saker. Det gir dem en grundig og solid plattform å jobbe ut fra, både i studier og når de skal ut på oppdrag. 

Det 20. kullet samiske veivisere deltok på et tettpakket program hvor de fikk møte representanter fra de forskjellige departementene og fått omvisning i bygningene. Programmet var arrangert av Kommunal- og distriktsdepartementet.

Holdt foredrag for Kommunal- og distriktsdepartementet
Veiviserne holdt en presentasjon på avdelingen for urfolk og nasjonale minoriteter, fikk snakke med statssekretær for samiske saker Nancy Porsanger Anti og ha lunsj med henne. De fikk også snakket om samiskrelaterte saker med representanter for Klima- og miljødepartementet, Utenriksdepartementet, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Møtte minister
Tidligere i høst har veiviserne møtt Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch, som var på besøk på Samisk høgskole. I Oslo fikk de møte landbruks- og matminister Geir Pollestad. I møtet med Pollestad fikk veiviserne en orientering om LMDs ansvarsområde med særlig vekt på reindriftsområdet.

I Oslo fikk de samiske veiviserne også møte de jødiske og muslimske veiviserne, ble invitert til synagogen og moskeen og fikk utvekslet kultur og livssyn, samt erfaringer som veivisere og minoriteter i Norge. Det er alltid interessant å møtes for å utveksle kunnskap og erfaringer og lære mer om hverandre. Disse andre to veiviserordningene er etablert etter den samiske veivisermodellen og har den samme målsetningen.

Med disse erfaringene innabords, er veiviserne klare for vårens skolebesøk. Kunnskapsskipet er lastet for nå, og ferden går både til lands og til vanns og i lufta med for å nå fram til elevene i alle landets kriker og kroker. Følg de samiske veiviserne på Facebook, Snapchat og Instagram.

De samiske veiviserne har hatt mye å styre med i høst. Etter deres pangstart der de var konferansierer på åpningen av Samisk høgskoles studieår, har det gått slag i slag med studier og oppdrag.

Fra skolestart i august og til nå har de hatt intense uker med undervisning. I tillegg har de deltatt på mange arrangement. På åpningen av det nye og etterlengtede studenthuset i Kautokeino, holdt veiviserne en kort presentasjon der de andre studentene fikk bli kjent med veiviserne og deres viktige samfunnsoppdrag.

September har vært en begivenhetsrik måned for veiviserne. Torsdag 14.9 var Samisk høgskole vert for UNESCOS nasjonale konferanse for skolenettverk (UNESCOS Assosciated Schools Network) der veiviserne fikk presentere seg selv og veiviser-ordningen for lærere fra hele landet. Det var stor interesse for deres arbeid med å spre kunnskap om samiske forhold på skoler i Norge, og skolebestillingene strømmet inn!

Halvannen uke senere deltok de på Stopp hatprat-konferansen på Utøya der de bidro med egen workshop om samehets og hvordan samehets kan forhindres. Konferansen og besøket på Utøya gjorde sterkt inntrykk på veiviserne.

Stopp hatprat er en internasjonal ungdomsbevegelse for menneskerettigheter og mot hatprat startet av Europarådets ungdomsråd som en reaksjon på hatet og terrorhandlingene i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011.

Stopp Hatprat

Og innimellom dette har de fått hilse på FN’s tidligere spesialrapportør for urfolkssakerJames Anaya som kom til Samisk høgskole på besøk! Anayas rapport om samenes situasjon ble offentliggjort i 2011, og du kan lese rapporten her

I neste uke skal de til Karasjok og bli bedre kjent med Sametinget, og besøke NRK Sápmi før de drar til museet De samiske samlinger og hilser på noaiden Poala-Ánde, Anders Poulsen sin originale sjamantromme fra 1600-tallet! Dere får høre mer om Poala-Ánde og hans grusomme skjebne senere.

Mii gulahallat! Vi høres!