Sametingets oppgave er delt to-delt. Det fungerer som samepolitisk organ og som et forvaltningsorgan.

Som politisk organ kan tinget ta opp alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører det samiske folk. Som forvaltnignsorgan tildeler tinget midler til ulike samiske næringes-, kultur-, og språkformål.

Ved etableringen i 1989 var omfanget av saksområdene som ble overført og tillagt Sametinet beskjedent. Sametingets første hele driftsår var 1990, og da hadde Sametinget et budskjett på 31,7 millioner kroner.

Gradvis overtatt flere oppgaver

Ved opprettelsen av Sametinget ble Nordisk sameråd av 1964 nedlagt og oppgavene overført Sametinget. Det mest synlige av disse oppgavene var Samisk utviklingsfond som da hadde en årlig bevilgning på ca. 8 millioner kroner til samiske organisasjoner, samisk husflid og håndverk. Retningslinjene for fondet var vedtatt av Kommunaldepartementet.

Sametinget har overtatt en rekke forvaltningsoppgaver av samiske saker som la hos sentraladministrasjonen. Siden 1992 har Sametinget formelt hatt ansvaret for utviklingen av samiske språk i Norge, og disponerer midler til formålet som årlig tildeles kommuner og fylkeskommuner med samisk befolkning.

I 1993 overtok Sametinget ansvaret for saksområdet samisk kultur med et samisk kulturfond fra Norsk kulturråd. I 1994 overtok Sametinget ansvaret for vern av samiske kulturminner fra Miljøverndepartementet ved Riksantikvaren og Tromsø Museum.

Ansvar for samiske læremidler

I 2000 overtok Sametinget Samisk utdanningsråds funksjoner fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.Sametinget har dermed bl.a. ansvaret for utvikling av samiske læremidler og disponerer årlig fast bevilgning til formålet.

Hovedadministrasjonen for Sametinget ligger i Karasjok. Sametinget har også avdelinger i Kautokeino, Nesseby, Kåfjord, Tromsø, Skånland, Tysfjord og Snåsa.

Sametinget totale budsjett for 2019 er 503 millioner kroner