Samene er i dag bosatt på tvers av grensene til Norge, Sverige, Finland og Russland. Det skyldes at landene opp gjennom historien har delt det gamle samiske bosettingsområdet mellom seg, og etterhvert trukket grenser uavhengig av folket som levde der.

Samer befolket store områder alene

For et par tusen år siden var det samisk bosetning fra midten av Skandinavia og nordover, i hele Finland og østover til innsjøen Ladoga i Russland. Derfra hadde samene tilhold nordover til kysten av Kolahalvøya – et område på nesten 700 000 kvadratkilometer. I store deler av dette området var samene lenge den eneste befolkningen.

Den samiske kulturen har utviklet seg som en sammensmelting av de folkegruppene som vandra inn i området, og den eldre befolkningen som var der fra tidligere. Årtusenet før Kr. f. regnes som en periode hvor samiske kulturtrekk utvikler seg, og at man iallfall ved begynnelsen av vår tidsregning har en tydelig samisk kultur.

Den første teksten om Norge og de som levde her

Den første skriftlige kilden om det som er dagens Norge, er fra slutten av 800-tallet. Det er høvdingen Ottars beretning der han forteller om sin ferd nordover. Han traff blant annet samiske fiskere, jegere og fuglefangere langs kysten helt nord i Norge. Historien ble overbragt til en engelsk konge som fikk skrevet den ned mens Ottar fortalte, så her kom beretningen rett fra kilden.

Likeverdig samkvem mellom nordmenn og samer

Snorres kongesagaer forteller fra samme tid om samisk bosetning på Hadeland, like nord for Oslo. Sagaene har mange beretninger om likeverdig samkvem mellom nordmenn og samer i norrøn tid. Det var utstrakt handel, og nordmenn hadde bruk for samenes seiding. Flere samer ble giftet inn i de fornemste norske slektene. Mest kjent er kanskje samekvinnen Snefrid, som ble gift med Harald Hårfagre og fikk fire barn med ham.

Harald Hårfagre startet arbeidet, men samlet aldri Norge til ett rike

En inngrodd myte i norsk historie har vært at Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike på slutten av 800-tallet. I realiteten var det hovedsaklig snakk om Vestlandet. De samiske områdene og øvrige deler av landet har blitt innlemmet i flere omganger i løpet av tusenåret etter Harald Hårfagre.

Riksstyret i København ønsket å sikre fremtiden for samene

I de om lag 400 årene Norge var underlagt Danmark før 1814, var samene én av mange ulike folkegrupper eller Nationer i det danske veldet. I denne perioden finner man lite av statlig eller offisiell nedvurdering av samene som et folk. Tvert imot – riksstyret i København ønsket å sikre fremtiden for samene – den Lappiske Nation. Det klareste uttrykket for dette får man i 1751, da grensen mellom Sverige og Norge ble trukket. Til denne grensetrekkingen ble det knyttet et meget viktig tillegg – Lappekodisillen – som sikret samene rett til bruk av naturgoder i det andre landet, etter gammel sedvane. Særlig gjaldt det reindrift, men det ble også brukt i forhold til andre samiske næringer.

Forbud mot å dra nytte av samenes overnaturlige egenskaper

Samene hadde fra gammelt sin egen religion. Troen hos samenes naboer var at de med utgangspunkt i denne religionen hadde egenskaper som overgikk det naturlige. Etter at det norske Norge gikk over til kristendommen fra tusentallet av og utover, ble samene og deres religion sett på med større mistro. Blant annet kom det lovbestemmelser som satte forbud mot å dra til samene for å dra nytte av deres overnaturlige egenskaper. På begynnelsen av 1600-tallet bestemte kongen i København at de som ble tatt i praktisere den samiske religionen skulle avlives uten noen nåde. Det siste skjedde også i en del tilfeller.

Selv om samene allerede hadde vært under kristen og kirkelig påvirkning i mange hundre år, ble det på begynnelsen av 1700-tallet satt i gang organisert misjonsvirksomhet overfor samene i Norge. Denne hadde nok også strategisk sammenheng med at grensespørsmålene i nord, i forhold til Sverige, ikke var løst.

Norsk nasjonsbygging førte til nedklassifisering av samisk kultur

I 1814 ble Norge løsrevet av fra Danmark. Landet fikk indre selvstyre, men var frem til 1905 underlagt den svenske kongemakten. Grunnloven som da ble skrevet var den mest demokratiske i Europa. Den hadde ingen brodd mot samene – men la likevel grunnlaget for at samene skulle bli definert som et mindreverdig folkeslag, og en politikk som tok sikte på å utslette samisk språk og kultur. Den norske nasjonsbyggingen, med Den norske historiske skole som et ideologisk fundament, var viktige årsaker til nedklassifiseringen av samisk kultur. Fra slutten av 1800-tallet finner man også mange utsagn om atnordmenn var den herskende rase. Den aktive fornorskingspolitikken fra midten av 1800-tallet skulle bestå i mer enn hundre år, og må betraktes som en refleks av den ensporete norske nasjonalismen som utviklet seg i forbindelse med nasjonsbyggingen.

Finnmark ble sist innlemmet i Norge

Fra Tysfjord og nordover til Varanger er det gammel sjøsamisk bosetning i kyst- og fjordområdene. Disse ble del av Norge fra 1613. Indre Finnmark, som er et samisk majoritetsområde, ble del av Norge så sent som i 1751. Og den endelige samlingen av Norge til ett rike fant faktisk sted så sent som i 1826. Da ble det skoltesamiske området, som i dag kalles Sør-Varanger, til norsk område.

I 1852 ble forbudt å krysse den norsk-finske grensen med rein. I ettertid er dette blitt kalt grensesperringen. Den fikk meget negative og langvarige virkninger for reindriftssystemene på Nordkalotten.

Endring etter andre verdenskrig

Etter andre verdenskrig, og særlig fra 1980-tallet, har Norge lagt om den offisielle politikken i forhold til samisk språk og kultur. Sikring av samisk kultur har en egen grunnlovsparagraf. Det er etablert et eget Sameting. Samisk er blitt et offisielt språk i utvalgte områder, og det er etablert en rekke samiske institusjoner, m.v. Fortsatt gjenstår det imidlertid utfordringer. Én slik utfordring er bl.a. at sjøsamisk fiske ikke har noen folkerettslig beskyttelse, selv om sjøsamisk kultur var den som fikk hardest medfart i fornorskingsperioden.

Endelig bekreftelse fra kong Harald

Under Sametingets åpning i 1997 fikk vi en svært pålitelig bekreftelse på at samene har bidratt til dannelsen av dagens Norge. Kong Harald konstaterte:

«Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer».