Samer opplever langt oftere hatytringer, hverdagsrasisme, diskriminering og mobbing  enn majoritetsnordmenn i dagens Norge. Dette er dokumentert gjennom forskning, særlig det siste tiåret (1-4).

Samer opplever ofte hatefulle ytringer og diskriminering

Den vanligste formen for diskriminering som samer opplever er etnisk diskriminering. Unge samer opplever diskriminering på flere arenaer. Den mest vanlige arenaen er på skolen, i arbeidslivet og der de bor. I tillegg sier mange unge samer at de har opplevd krenkelser på sosiale medier[1].

Disse formene for hets, rasismene, krenkelser eller skal man si fordommer som samer opplever, blir ofte omtalt som samehets (5). Nrk.no har laget en temaside som heter: «Samehets, diskriminering og rasisme mot samer» . Her kan du lese mer om diskriminering av samer (6).   

Hva er diskriminering og hatefulle ytringer?

Diskriminering er når noen behandles forskjellig på en usaklig måte. Der denne forskjellsbehandlingen fører til at en part blir dårligere behandlet enn en annen på grunn av f.eks. personens etniske opprinnelse, kjønn, morsmål, seksuelle legning, levemåte, funksjonsevne, religion eller livssyn.  Forskjellsbehandling kan noen ganger være tillatt hvis formålet er å fremme like muligheter og rettigheter. Slik lovlig forskjellsbehandling kalles positiv særbehandling.

Hatefylle ytringer mot etniske grupper er formidling av negative holdninger, fordommer og oppfatninger overfor en gruppe og dens medlemmer. Den fremmer intoleranse og bygger på rasisme og frykt.  

Etnisk diskriminering mot samer

Hvis en ung same blir behandlet usaklig og dårligere enn majoritetsnorsk ungdom, fordi personen tilhører den samiske befolkningen, kaller vi det etnisk diskriminering. Etnisk diskriminering av samer blir ofte i media omtalt som samehets. Samehets er negative ytringer som bygger på fordommer og usannheter om hvordan samer er. Det kan sies muntlig ansikt til ansikt, skrives i meldinger, chatter, på sosiale medier og i kommentarfeltene på nettet. Det skjer både i private grupper og i åpne fora.

Ofte kan denne hetsen være kamuflert i humor og uttrykkes i lystige lag som samevitser eller på leserinnlegg i som oftest lokalaviser eller på internett. På internett finnes det mye ”fake news” og fordommer om samer. Og mange unge samer utrykker at etnisk diskriminering i form av grove ord, samevitser, netthets og tullejoiking er en del av hverdagsrasismen (5).

Samisk ungdom opplever oftest kommentarer når de er synlige samer i offentligheten. Det vil si når de snakker samisk språk med hverandre og går med kofte. Eksempel på etnisk diskriminering av samisk ungdom er f.eks. når noen kaller en samisk jente i samisk drakt (kofte) på gata for: «samejævel»  eller når noen samisk bygutter som går i kofte og snakker samisk seg imellom, får følgende tilsnakk fra en eller flere voksen personer: «Kjære samegutter: Vær så snill å vær samer et annet sted enn i byen min, fordi denne byen er norsk» og «Her i landet så snakker vi norsk, eller så holder vi kjæft…»

Hvorfor opplever samisk ungdom krenkelser?

Det å være annerledes er ofte en kime til diskriminering og mobbing, og som minoritet er samisk ungdom sårbare. Den samiske befolkningen har opplevd en vond prosess der staten prøvde å gjøre den samiske befolkningen lik den norske befolkningen, der samisk kultur, språk og identitet ble undertrykket. Heldigvis er dette historie og i dag ser vi revitalisering av samisk kultur, språk og identitet. Likevel opplever mange unge samer ulike typer fordommer og  krenkelser i dags Norge. Dette kan være knyttet til gamle fordommer og usannheter om hvordan samer er, som har overlevd i samfunnet gjennom generasjoner. I Tillegg til at den norske befolkningen generelt sett har liten kunnskap om hvordan samer er og lever i dagens samfunn[2].   

Nettrasisme

På nettet har mange personer sterke meninger om det samisk. Ikke alle er meningene er positive. Spesielt i nordnorske medier kan debatter og kommentarfelt om samiske saker være utsatt for nedverdigende kommentarer om samer.  Unge samer rapporterte betydelig høyere forekomst av diskriminering og krenkelser på sosiale medier enn norsk ungdom. I en studie av unge samer i alderen 18-29 år sier mer enn én av fem unge samer at de har opplevd nettrasisme[3].  Det er viktig å huske at regelen for rasistiske ytringer på nettet er de samme reglene som gjelder i det virkelige liv.

Konsekvenser av etnisk diskriminering

Diskriminering på bakgrunn av etnisitet som sprer eller oppfordrer til samehets og fordommer mot unge same kan ha alvorlige konsekvenser for de som rammes. Vi vet at slike krenkende ytringer kan medføre mange av de samme konsekvensene som for eksempel mobbing og hatytringer. Å bli utsatt for etnisk diskriminering og fordommer fordi man er same kan være både skremmende og nedverdigende. Det kan også føre til angst, depresjon, magesmerter, selvforakt, søvnproblemer, konsentrasjonsproblemer og selvmordstanker. Mange unge samer slutter å delta i diskusjoner, der de kan oppleve å få stygge kommentarer eller ser at andre får det. Derfor er dette et demokrati problem og samfunnsproblem vi må ta på stort alvor.

Diskriminering er ikke lov

Myndighetene og da særlig politiet oppfordrer at man skal melde fra om hatefulle ytringer på internett (7). Dette for å både få slutt på handlingene og oversikt over omfanget av hatefulle ytringer i det norske samfunnet.

I Norge har vi lover som forbyr diskriminering på grunn av blant annet etnisitet, kjønn, alder religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering og andre vesentlig forhold ved en person[4].

Er du vitne til at noen blir utsatt for hatefulle ytringer eller etnisk diskriminering

Fortell om det til noen du stoler. Skolen og lærer har plikt til å gripe inn når noen blir utsatt for etnisk diskriminering.

Ikke lik eller del tekst og bilder på nettet som bidrar til samehets, etnisk diskriminering eller mobbing.

Rapporter hatefylle ytringer eller etnisk diskriminering på nettsiden med rapporteringsfunksjoner.

Referanser

1.         Hansen KL. Ethnic discrimination and bullying in relation to self-reported physical and mental health in Sami settlement areas in Norway: the Saminor study. Tromsø: UiT Norges arktiske universtitet, Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for samfunnsmedisin; 2011. 1 b. (flere pag.) : ill. p.

2.         Hansen KL. Selvopplevd diskriminering av samer i Norge i Samiske tall forteller 9 : kommentert samisk statistikk 2016. Guovdageaidnu: Sámi allaskuvla, 2016.

3.         Hansen KL, Melhus M, Hogmo A, Lund E. Ethnic discrimination and bullying in the Sami and non-Sami populations in Norway: the SAMINOR study. International journal of circumpolar health. 2008;67(1):97-113. Epub 2008/05/13.

4.         Hansen KL, Minton JM, Friborg O, Sørlie T. Discrimination amongst Arctic Indigenous Sami and Non-Sami Populations in Norway: The SAMINOR 2 Questionnaire Study. Journal of Northern Studies. 2016;10(2):45-84.

5.         Hansen KL. Samehets, fordommer og helse. 2012. p. S. 71-9 : diagr.

6.         Norsk Rikskringskasting (NRK). Samehets, diskriminering og rasisme mot samer. 2018; Available from: https://http://www.nrk.no/emne/samehets_-diskriminering-og-rasisme-mot-samer-1.13523757.

7.         Bufdir. Tips politiet om hatefulle ytringer på internett. 2018; Available from: https://http://www.bufdir.no/vold/hatytringer/Tips_politiet/.

---

[1]http://samilogutmuitalit.no/sites/default/files/publications/kapittel_7._diskriminering_ketil_03.nov_2016.pdf

[2] https://forskning.no/pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/2011/12/begredelig-kunnskap-om-samer

[3]http://samilogutmuitalit.no/sites/default/files/publications/kapittel_7._diskriminering_ketil_03.nov_2016.pdf

[4] Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)

ormat1 \l