Samene var til stede i Norge lenge før den norske statsdannelsen. Her er noen hovedpunkter i forholdet mellom samer og nordmenn.

Viking- og norrøn tid, 800 – 1200-tallet.

• 872 – Harald Hårfagre sies å ha samlet Norge til ett rike, noe som er en historisk myte.

• Ca. 890 – Den nordnorske høvdingen Ottar seiler nordover fra Tromsøområdet, til det indre av Hvitehavet, bjarmenes land.

• Langs ishavskysten, før han kommer inn i Hvitehavet – treffer han bare samiske jegere, fiskere og fuglefangere

• Nære forbindelser mellom samene og den norrøne elite.

• Ekteskap også mellom Harald Hårfagre og samekvinnen Snøfrid, på Dovre.

• Norge blir kristnet. Det fører trolig til et mer anstrengt forhold mellom nordmenn og samer

1500 – 1700. Utviklingen innen samisk næringsliv.

• Fra jakt- og fangstsamfunn til større grad av spesialisering – reindriftsnomadisme, fiske, jordbruk, båtbygging – men fortsatt stor grad av kombinasjoner

Religion, kirke og misjon

• 1600-tallet. I forbindelse med hekseprosessene blir også samer brent på bålet

• 1700-tallet. Kongen i København setter i gang en organisert samemisjon fra 1715, med varighet ut århundret.

• I misjonstiden brukes samisk språk brukes i varierende grad i kirke og undervisning.
• Eksempler på at kongen, gjennom sine embetsmenn, griper inn overfor norsk trakassering av samer.

Hundreåret etter Grunnloven i 1814.

• Ingen brodd mot samene i Grunnloven
  • Men – den etniske norske nasjonsbyggingen fører til at samisk kultur settes til side

• Samene defineres som et mindreverdig folkeslag, og skrives ut av Norges historie.
  • Organisert og systematisk fornorsking fra 1860-tallet.
    • Tiltak rettet inn mot bruk av samisk språk.
    • I Finnmark – en egen lov i 1902 som ikke tillot salg av jord til personer som ikke behersket norsk
  • Sosialdarwinisme og rasehygiene.
  • Nordmenn – den herskende rase

Samisk motstand mot nedvurdering og fornorsking. Begynnelsen av 1900-tallet.

• Den første same på Stortinget i 1906, Isak Saba (den neste i 1959, Harald Samuelsberg)
  • Sentrale samiske motstandere av fornorskingspolitikken: Anders Larsen, Daniel Mortenson, Isak Saba, Elsa Laula Renberg.
  • Det første samiske landsmøtet i 1917.

• 1917- 1940 – en fimbulvinter for samisk kultur.
  • Den parlamentariske skolekommisjon 1926
    • Samene ikke i stand til å tilegne seg høyere kultur
  • Samene – stadig nederst på rangstigen i allmenne beskrivelse
  • Samisk organisasjonsliv lå fullstendig nede
    • Per Fokstad og Henrik Kvandahl – samer som sto på for samisk kultur også i denne vanskelige perioden.

• Krigen 1940 – 1945. Samene – «gode nordmenn».
  • Samiske grenseloser i nord og sør.
  • Tyskernes nedbrenning av Finnmark i 1944
    • Rammet både samer og nordmenn

Tiden etter 1945 – Samisk språk og kultur skal ivaretas og ha utviklingsmuligheter

• 1945 – 1980 – De kulturelle tidene bedrer seg.
  • NRL 1948
  • Samekomiteen av 1959 – rekke positive forslag innen språk, kultur og næringer
  • Samisk organisering, Norske Samers Riksforbund (NSR)
  • Den internasjonale urfolksbevegelsen
  •  Enkelte samiske institusjoner.
  • 1979-1981 – Altasaken.
  •  
  • Etter 1980 – Konkrete tiltak for sikring av samisk språk og kultur.
    • Samerettsutvalget, samekulturutredningsutvalget
    • Samelov, språklov og grunnlovsparagraf
    • Sametinget 1989
    • Ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 169, urfolkskonvensjonen, i 1990.
    • Diverse lover for å sikre samisk kultur og medvirkning i beslutningsprosesser
    •  
  • Men fortsatt ett særlig negativt trekk:
    • Sjøsamisk fiske stadig ikke anerkjent som en næring beskyttet på grunnlag av alders tids bruk eller urfolksretten.