Sametinget er samenes folkevalgte organ, og er det representative talerøret for samene i Norge. Arbeidsområdet for Sametinger er alle saker som særlig angår samene.

Offisiell åpning i 1989: Et folkehav møter H.M.K. Olav V utenfor kulturhuset i Karasjok ved åpeningen av det første Sametinget høsten 1989. Foto: Harry Johansen.

Sametinget er etablert med bakgrunn i Sameloven. Lovens formål er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Sametinget ble offisielt åpnet av Kong Olav V i 1989. Åtte år senere holdt Kong Harald V en tale med stor betydning for det samiske folket.

 «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer. Samisk historie er tett flettet sammen med norsk historie. I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk.»

Sa Kong Harald V under sametingsåpningen i 1997.

Syv valgkretser og 39 reprsentanter

Sametinget som folkevalgt organ har 39 representanter valgt av og blant samene. Landet er inndelt i syv valgkretser. Valg til sametinget holdes hvert fjerde år samtidig med stortingsvalget.

Kart over de syv valgkretsene.

Sametingsrådet

Sametinget har som regel fire ordinære plenumssamlinger i året. Sametingets plenum er inndelt i tre politiske fagkomiteer, Oppvekst-, omgsorgs- og utdanningskomiteen, Plan-og finanskomiteen og Kultur- og næringskomiteen.

Mellom plenumsmøtene har Sametingsrådet ansvaret for Sametingets virksomhet. Rådets medlemmer velges av og blant Sametingets representanter. Sametingsrådet blir ledet av sametingspresidenten.

Sametingsrådet for 2021-2025 består av Sametingspresident Silje Karine Muotka Norske samers riksforbund (NSR) og rådsmedlemmene Maja Kristine Jåma (NSR), Runar Myrnes Balto (NSR), Mikkel Eskil Mikkelsen(NSR), Hans Ole Eira (Senterpartiet). Foto: Sametinget/Árvu

Hva gjør Sametinget?

Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge. Sametinget skal også bidra til en likeverdig og rettferdig behandling av det samiske folket og arbeide med å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Sameloven

Samelovens § 1-2 sier at «den samiske folkegruppe skal ha et eget landsomfattende Sameting valgt av og blant samene» Samelovens kapittel 2 inneholder nærmere bestemmelser om Sametingets myndighet og arbeidsområde, valgregler , mm. Samene skal i henhold til samelovens § 2-1 selv bestemme Sametingets arbeidsområde.

Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven)

Virksomheten til Sametinget er to-sidig: Å fremme politiske initiativ og foreslå forvaltningsoppgaver. Som politisk organ arbeider Sametinget med de saker som tinget selv mener er av særlig interesse for det samiske folket.

Sametinget har rett til å avgi uttalelse om alle saker innafor dette arbeidsområdet, og å legge fram saker for offentlige myndigheter og private institusjoner.

Det bilges penger til Sametinget over flere departements budsjetter. Regjeringen har et ansvar overfor Stortinget om Sametingets bruk av midler, og kan be om rapporter om bruken av Sametingets midler. Sametinget fordeler midler innenfor sitt tildelte budsjett etter sine egne prioriteringer. Stortinget behandler årlig Sametingets årsmelding.

Alle som ønsker å stemme ved sametingsvalget må være registrert i sametingets valgmanntall. Dette er å være et register over folk som har mulighet til å stemme eller stille som kandidat i valg til Sametinget. Valgmanntallet skal kun brukes ved valg, og er ikke et register over hvor mange samer det er i Norge.

For å skrive deg inn i valgmanntallet, må du erklære at du oppfatter deg som samisk. I tillegg må du skrive under på at du enten er barn av en person som står i valgmanntallet, eller at du er barn, barnebarn eller oldebarn av en person som har samisk som hjemmespråk, eller at du selv har samisk som hjemmespråk.

Disse kriteriene kan endres, og det er ofte debatt om hvor høy eller lav terskelen for å melde seg inn skal være.

Sametingets valgmanntall 2021

1 Østre valgkrets 2 554
2 Ávjovári valgkrets 3 769
3 Nordre valgkrets 3 115
4 Gáisi valgkrets 3 137
5 Vesthavet valgkrets 2 172
6 Sørsamisk valgkrets 1 521
7 Sør-Norge valgkrets 4 277
Totalt 20 545
Mer om sametingets valgmanntall