Her finner du en oversikt over viktige perioder i samisk historie, med særlig vekt på grenseforhold.

Omkring Kr.f./ år 0

• Samene fremtrer som en egen etnisk gruppe. Samiske kulturtrekk kan spores tilbake til det foregående tusenåret.
• Samene bebor store deler av områdene fra Midt-Skandinavia og nordover, nåværende Finland, østover til innsjøen Ladoga, og hele Kolahalvøya. Til sammen utgjør dette 6-700 000 kvadratkilometer.
• I betydelige deler av dette området er samene enerådende på den tid.

872

• Harald Hårfagre sies å ha samlet Norge til ett rike, noe som er en historisk myte.

Ca. 890

• Den nordnorske høvdingen Ottar seiler nordover fra Tromsø-området, til det indre av Hvitehavet.
• Langs Ishavskysten, før han kommer inn i Hvitehavet, treffer han bare samiske jegere, fiskere og fuglefangere.

Viking- og norrøn tid, 900 – 1200-tallet.

• Det er nære forbindelser mellom samene og den norrøne elite.
• Ekteskap også mellom Harald Hårfagre og samekvinnen Snøfrid, på Dovre.
• Norge blir kristnet og det fører trolig til et mer anstrengt forhold mellom norske og samer.

1323

• Freden i Nøteborg gjør at det dras en grense mellom Sverige og Novgorod (forløperen til Russland)

1326/29

• Bilateral beskatningsavtale mellom Norge og Novgorod.
• De to statene skal i fellesskap beskatte samene mellom Tromsø-området og Væleå, på sørkysten av Kolahalvøya.

1300-1500-tallet

• Samene utsettes i mange områder for flerdoble skattlegginger, plyndring og tvang.
• Birkarlene fra det indre av Bottenviken er den svenske statsmaktens forløpere i beskatningen av samene nordover mot Ishavskysten.

1517

• Den russiske storfyrsten erklærer seg som samenes overhode og gir detaljerte instrukser for sine skattefogder. Storfyrsten anerkjenner samenes eiendomsrett til sine områder.

1551

• Den svenske kongemakten overtar birkarlenes skattlegging av samene helt til Nordishavet og anerkjenner også samenes eiendomsrett til sine områder.

1570

• Freden i Stettin gjør at Danmark-Norge og Sverige blir enige om at de bestående grensene skal bestå.
• For reindriften kan det ha hatt betydning at man aksepterte det andre landets undersåtters rettigheter innenfor egen grense. 

1595

• Avtalen i Teusina gjør at Russland overdrar sine skatte og høyhetskrav til Ishavskysten vest for Varanger, til Sverige, som dermed øker sin aktivitet i Finnmark.

1611-12

• Kalmarkrigen utkjempes mellom Sverige og Danmark, blant annet om herredømmet over den nordligste delen av Nordkalotten.

1613

• Freden i Knæred.
• Sverige oppgir sine pretensjoner på Ishavskysten, og Danmark-Norge oppnår for første gang enejurisdiksjonen over kyst- og fjordområdene i det aller nordligste Norge, minus sørsiden av Varangerfjorden.
• Den indre delen av nåværende Finnmark, skal ligge under svensk geistlig og verdslig jurisdiksjon, men også med dansk-norsk skattlegging av dette utelukkende samiske området.
• De skoltesamiske siidaene Neiden, Pasvik og Peisen sør for Varangerfjorden berøres ikke. Dette gjelder stort sett dagens Sør-Varanger som fortsatt blir liggende under russisk jurisdiksjon, i tillegg også med dansk-norsk skattlegging.

1645

• Freden i Brømsebro gjør Norge mister Jämtland og Härjedalen til Sverige, og sørsamene i dette området blir svenske undersåtter.

1751

• Grensen mellom Norge og Sverige med Finland fastsettes endelig.

• Indre-Finnmark kommer under ensidig dansk-norsk jurisdiksjon og blir for første gang en del av Norge.
• Et omfattende tillegg til grensetraktaten som senere ble kalt Lappekodisillen, skulle sikre den Lappiske Nations Conservation. Det vil si sikre fremtiden for den samiske nasjon.
• Lappekodisillen sikret samisk tradisjonell næringsfrihet over grensen, intern samisk forvaltning av slike næringer og da særlig reindriften, et eget samisk rettssystem og samisk nøytralitet i tilfelle væpnet konflikt mellom statene.

1809

• Finland blir utskilt fra Sverige og blir et storfyrstedømme under den russiske tsar. Det trekkes en grense mellom Sverige og Finland, men grensen fra 1751 berøres ikke.        
• Den gjensidige samiske ressursbruken, slik den var regulert i Lappekodisillen, fortsetter som tidligere, også på tvers av det som nå ble grensen Finland-Norge.

1814

• Norge løsrives fra Danmark, får sin indre selvstendighet, men er fortsatt under den svenske kongen. Han to også sto for de to rikenes utenrikspolitikk

1826

• Grensen mellom Russland og Norge deler opp det siste samiske «fellesområdet.» Nåværende Sør-Varanger blir en del av Norge.
• De russiskregistrerte Pasviksamene får i 1834 rett til å fortsette sitt laksefiske i sjøen på norsk side.

1833

• Grensen mellom Finland og Russland fastsettes endelig.

1852

• Uten at Lappekodisillen oppheves formelt, blir grensen mellom Finland og Norge stengt for reindrift, og finske undersåtter blir nektet å drive fiske og jakt i Norge.
• Dette forårsaker omfattende og langvarige skadevirkninger for reindriftssystemene på Nordkalotten.

1859

• Unionen Norge/Sverige sier i nei til et finsk tilbud om å la Norge overta den aller nordligste delen av Finland, for å minske samenes ulemper av grensesperringen i 1852.

1883

• Lappekodisillen oppheves ikke, men Felleslappeloven mellom Sverige og Norge, angående reindriftssamene, kommer i stedet for denne.

1889

• Grensen mellom Finland og Sverige blir også sperret for reinflytting.
• Skadevirkningene av grensesperringen i 1852 forsterkes.

1905

• Unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige
• Et mål for Norge blir å kvitte seg med de svenske samenes reinbeiterett.
• Sterk strid om Lappekodisillens status.
• I de påfølgende årene blir det en bitter drakamp i reinbeitesaken mellom de to landene.                          

1919

• Enighet om den første reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige.
• De svenske reindriftssamers sommerbeiteområder i Norge begrenses sterkt. Blant annet mister de beiteretten i Nord-Troms og på øyene i Nord-Norge.
• Dette fører til interne tvangsflyttinger av reindriftssamer i Sverige fra                   nord mot sør.

1917

• Finland blir en selvstendig stat.

1920

• Freden i Dorpat gjør at Finland får en del av russisk område kalt Petsamo som ligger øst for den norsk-russiske grensen. De får tilgang til Nordishavet via den såkalte Ishavskorridoren.
• Mange øst- eller skoltesamer blir nå finske undersåtter.

1923

• Gjennom en overenskomst med den finske staten kjøper Norge ut de tidligere russiske, nå finske skoltesamenes sjølaksefiske-rettigheter i Sør-Varanger. Disse rettighetene, formalisert i 1834, ble dermed slettet.

1944

• Sovjetunionen tar tilbake Ishavskorridoren og 1826-grensen blir igjen grense mot Russland.
• Mange østsamer velger å flytte til Finland.
• Etter andre verdenskrig senker Jernteppet seg og kontakten mellom samene i Sovjetunionen og Norden blir brutt i mer enn 40 år.

1949

• Enighet om en revidert reinbeitekonvensjon mellom Sverige og Norge, men det blir ikke vesentlige endringer

1972

• Ny reinbeitekonvensjon, igjen med svært betydelige innskrenkninger for de svenske samenes sommerbeiter i Norge.

2005 – 2019

• Ingen enighet om ny reinbeitekonvensjon mellom de Norge og Sverige. Disputten fortsetter om Lappekodisillens anvendbarhet på den grenseoverskridende reindriften.

---

[1] Revidering av undertegnedes oversikt, trykt i rapporten Behov og grunnlag for en nordisk samekonvensjon. Kommunaldepartementet 1998. a