I de siste tiårene har urfolks- og tradisjonell kunnskap begynt å få større oppmerksomhet i offisiell sammenheng. Norge har gjennom en rekke internasjonale konvensjoner forpliktet seg til å respektere, bevare og opprettholde kunnskap om tradisjonell naturbruk.

Begrepet “tradisjonell kunnskap” brukes til å beskrive praksiser som tidligere ikke har vært ansett som kunnskap i offisiell sammenheng. Tradisjonell kunnskap i likhet med skolekunnskap endres og tilpasses nye forhold. Kunnskaper overføres mellom generasjoner. Samtidig er kunnskapen ivaretatt, og dermed bidrar tradisjonell kunnskap også til kontinuitet. Tradisjonell kunnskap har ikke så mye med alder å gjøre, men den er mer en betegnelse på hvordan vi tilegner oss kunnskapen.

Tradisjonell kunnskap er blitt implementert i internasjonale konvensjoner, erklæringer og nasjonale lover. FN-konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) av 1992, artikkel 8 (j) omtaler urfolks- og lokalsamfunns kunnskaper, innovasjoner og praksiser (Convention on Biological Diversity, u.å).

Norge har ratifisert konvensjonen, og har dermed forpliktet seg til å ivareta samenes og lokalsamfunnenes tradisjonelle kunnskaper knyttet til biologisk mangfold (St.meld. nr. 28 2007-2008)

Bygd på verdenssyn

Tradisjonell kunnskap hos folkegrupper er bygd på deres verdenssyn. Dersom vi er vokst opp med en forståelse om at dyr og fisk ofrer seg selv til mennesker, vil «fang og slipp» metode i laksefiske være etisk vanskelig å gjennomføre. Samisk språk har begrepet bivdit som har en dobbelt betydning. Bivdit betyr å fiske eller jakte eller å be om noe. Når vi ber om å få noe og lykkes med det, vil det oppfattes som uetisk dersom vi velger å slippe fisken tilbake i elva.

Vi tilegner oss tradisjonell kunnskap bl.a. gjennom våre relasjoner til mennesker og ikke-mennesker i spesifikke områder. Deatnu eller Tanaelva er et område hvor tradisjonell samisk laksefiske utøves. Det er mange ulike fisketradisjoner i Deatnu. Hver av tradisjonene er med på å produsere og å vedlikeholde kunnskaper. Samisk språk har begreper som er relatert til laksens adferd.

Vuoggaguolli i Tana

Et begrep som brukes i Deatnu/Tana er vuoggaguolli, som består av to ord. Vuogga betyr sluk og guolli betyr fisk. Begrepet blir brukt når det snakkes om laks som er lett å fange med sluk. Dersom ikke vuoggaguolli er ute og svømmer, er det vanskelig å fange fisk på sluk. Årsaken til at man ikke har fått fisk på sluk, kan bli forklart med at det er mangel på vuoggaguolli i Deatnu eller Tanaelva. Sammenlignet med andre fisketyper som har navn ut i fra utseende og størrelse, har ikke denne fisken noe bestemt utseende.

En fisker vil heller aldri si at vedkommende har fanget en vuoggaguolli, men vil fortelle at hun/han har fanget f.eks. en diddi, som er betegnelsen på en fisk som veier mellom ett og tre kilo. Vuoggaguolli beskriver adferden til laks. Den er ikke taksonomisk, men reflekterer over en detaljert og finkornet kunnskap om laksens adferd. Det har vært vanlig å høre folk si: Dán geasi lei unnán vuoggaguolli. / Denne sommeren var det lite med vuoggaguolli. Det betydde at folk ikke hadde fått laks med sluk.

Vuoggaguolli som en samisk måte å relatere til elva og laksen på, viser at språk og praksis må gå sammen. Det er menneskelige praksiser som skaper begreper, slik som vuoggaguolli. Gjennom språket blir det satt begreper på praksiser. Denne praksisen er annerledes enn den vi finner beskrevet i vitenskapelige skriv om laksen i Tanaelva. Biologenes kunnskap bygger ofte på en singel verden hvor representasjon av laksen skjer gjennom gytebestandsmål, fiskeskjellprøver og tellinger. Det språket gjør i praksiser er betydningsfull fordi den løfter fram andre verdener som ikke har vært kjent på det offisielle planet.

Tradisjoner og forvaltning

Tradisjonelle kunnskaper blir også uttrykt gjennom fortellinger. Når folk snakker om at laksen trenger ro, blir dette en av egenskapene til laksen. Lokalbefolkningen snakker om at det er for mye turister som fisker døgnet rundt og laksen har dermed ikke anledning til å være i ro. Elva trenger å være fri for fiskere, slik at den trives i elva.

Det er ikke mange av bygdas egen befolkning som ror fiske, og de få som fisker, fisker heller ikke døgnet rundt. Dersom all stamfisk blir fanget, vil det ikke lenger være mere fisk igjen som kan komme tilbake til elva. Stamfisk er en fisk som kjenner elva og som oppfatter elva som sitt hjem. Det er den laksen som man kan stole på, kommer tilbake.

Minister i Arktisk råd hyller tradisjonskunnskap

Tradisjonelle kunnskaper blir omtalt som betydningsfulle i Arktisk råd. Intensjonen med Arktisk råd er å sikre en bærekraftig utvikling i nordområdene. Formannskapet i Arktisk råd roteres hvert annet år mellom de åtte medlemslandene (Arctic Council 2015).

For perioden 2013-2015 da Canada hadde formannskapet, understreket daværende minister for Arktisk råd, Leona Aglukkaq betydningen av tradisjonell kunnskap. Hun mente at den tradisjonelle kunnskapen var en forutsetning for at Roald Amundsen lyktes i å komme fram til Sydpolen. Hun hevdet videre at kunnskap, ekspertise og kulturer til mennesker som bor i arktiske områder, vil være nøkkelen til å lykkes der for fremtiden.

Ministerens hyllest til tradisjonell kunnskap signaliserer ikke bare betydningen av tradisjonell kunnskap i dag, men er også en forutsetning for å kunne leve godt i arktiske områder i fremtiden.