Lulesamisk kofte

Elle Rávdná Näkkäläjärvi

20/21-kullet

13/8-21

I denne artikkelen skal jeg ta for meg den lulesamiske kvinnekofta. Jeg vil fokusere på den typen som oftest brukes på norsk side og i Jåhkåmåhkke (Jokkmokk) på svensk side. Det finnes også en annen kofte som tilhører de nordlige områdene, som ofte kalles (gamle) Gällivare-kofta. På norsk side omfatter lulesamisk område hovedsakelig kommunene Oarjje-Fuolldá (Sørfold) og Hábmer (Hamarøy), inkludert Divtasvuodna (Tysfjord). Mens det, på svensk side, strekker seg fra sør for Jåhkåmåhkke (Jokkmokk) og til og med Váhtjer/Jiellevárre (Gällivare).

Selve kofta

Kofta består i hovedtrekk av selve gáppte/gábdde (kofte), sliehppá (barmklede), avve/bádde (belte), enten vevd eller av klede med sølv, vuoddaga (skobånd) enten delt i tre felt eller med stor mulighet i variasjon i mønster og farge, gáhper (lue) med tinntrådsbroderi, og evt njálmmefáhta (uværskrage), lijnne (sjal) innenfor gáhper , osv

Momenter man kan lese ut ifra kofta har endra seg over tid, men mange er nok blitt tapt. Derfor varierer slike momenter ut fra hvilken slekt man kommer fra. Blant annet kan hvilke farger som brukes sammen, vise til hvilket område slekten tilhører. I tillegg var det tidligere ting som visste til sivilstatus, for eksempel om man benyttet sølvbelte eller ikke (dette er likevel vanlig blant ugifte også i dag). Videre finnes det ulike momenter som skiller hverdagstøy fra høytidsplagg, for eksempel hvor mange rader tinn det er på gáhper, og om beltet har avslutning i dusker eller med messingring.

De vesentlige momentene av kofta har bestått, dette gjør at de opprinnelige betydningene fortsatt kan ses i dag. Den lulesamiske kofta bærer preg av flere tankemåter fra tidligere, som for eksempel overtro.

Miessikrikkas/viejkkerikkas (messingring)

Messingringen anses i flere samiske områder å ha en magisk beskyttende effekt. Den brukes for eksempel på gierkav (komse), som en beskyttelse for barnet, der man i mange andre områder ville brukt sølv i form av en komsekule. Messingringen var derfor også en vanlig faddergave.

Det finnes kilder som sier at det var vanlig at man hadde en messingring i det første badet til et nyfødt barn. Dette kommer av at messingringen ansås å ha legende krefter, og har for eksempel blitt brukt mot munnsår og blemmer.

Videre benytters messingringen også som dekor, for eksempel på nállogoahte (nålhus), vesker og enden på enkelte lulesamiske belter. Ringen i enden av beltet kan også ha hatt en praktisk og åndelig betydning, i tillegg til pynt.

Messingringen ble brukt i ritualer tilknyttet bjørnejakten. Blant annet ved at man kun kunne se på bjørnen og jegerne dersom man gjorde det gjennom en messingring. En annen praktisk måte den ble tatt i bruk var dersom geiten eller reinen hadde blod i melken. Da melket man gjennom messingringen helt til melken ble hvit igjen. Denne praktiske bruken kan forklare at messingringen ble plassert lett tilgjengelig, i enden av beltet.

Gávlos

Gávlos er en rute av rødt klede, øverst på ryggen til kvinnekofta. Tilsvarende på herrekofta er divlla. Den var før ansett å være av beskyttende karakter, som et slags «øye i nakken». I tillegg til dette er gávlos en av plassene på den lulesamiske kofta der duodjár har muligheten til å være kreativ.

Før i tiden benyttet man seg av det man hadde tilgjengelig ved dekorasjon av gávlos. Det finnes blant annet gamle eksemplarer på museer som er pyntet med blonder, stoffbiter, perler og garn. I nåtid er det vanligst å sy en vertikal kledesbit i avvikende farge av den røde bunnfargen, eventuelt med pyntesømmer.

Her er noen eksempler på gávlos der det er brukt kreativitet i måten den er pyntet på:

Lissto

Lissto er et vevd bånd nederst på kofta. Den kan veves på mange forskjellige måter, blant annet med plukkmønster eller «hoppmønster» (på samme måte som belter veves), eller med mønster av «bekker og øyne». Det er ofte slektsbetinget hvilke av disse man vever. Fargene på lissto kan settes sammen på mange forskjellige måter. For kvinner er det som oftest en rød kant øverst, og en blå eller grønn nederst.

Videre kan den, dersom den ikke er med plukkmønster eller hoppmønster, bestå av jågåtja (bekker) som ser ut som bølger, og tjalme(øyner) som ser ut som små prikker. Tjalme skal alltid være nærmest bakken, dermed nederst. Dette forklares med at man, i samisk overtro, tror at man har behov for å beskytte seg mot det underjordiske. Øynene nederst på lisstoen beskytter derfor den koftekledde ved å «holde et øye» med de underjordiske.

Det er interessant å se hvordan gamle tradisjoner og tankesett lever videre gjennom duodje, og en fordel å vite om. Hold øynene åpne neste gang du ser en gáptegis, og kanskje kan du finne de skjulte tegnene som kan fortelle noe om vedkommende som bærer kofta.

Ordliste

Avve – belte med messingring som avslutning

Bádde – belte med dusker av garn som avslutning

Divlla – rød rute på kragen på mannskofta

Duodjár – person som utøver tradisjonelt samisk håndverk

Duodje – samisk håndarbeid

Gáhper – lue

Gáppte/ gábdde – kofte

Gáptegis – koftekledd person

Gávlos – rød rute øverst på kragen på kvinnekoftas dekor

Gierkav – komse

Jågåtja – bekker/små elver (flertall)

Lijnne – sjal

Lissto – vevd kant nederst på kofta

Miessikrikkas, viejkkerikkas – messingring

Nallogoahte – nålhus

Njálmmefáhta – uværskrage, lignende skopmehke på sørsamisk område og njálfáhta (luhkka) på nordsamisk område.

Sliehppá – barmkledet som brukes i halsen, under kofta

Tjalme – øyne (flertall)

Vuoddaga – skoband (flertall)

Innføring i de samiske språkene

Elle Rávdná Näkkäläjärvi

20/21-kullet

1/8-21

Over hele Sápmi er det ti gjenlevende samiske språk. De er sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, enaresamisk, skoltesamisk, kildinsamisk, tersamisk og akkalasamisk. I Norge er sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk offisielle språk. I denne artikkelen skal dere få en innføring i de samiske språkene; hvor de ligger, hvilke forskjeller og likheter som finnes og mer!

Samiske språk er uralske språk, og hører til den finsk-ugriske språkfamilien. Andre språk i denne språkfamilien er deriblant kvensk, finsk og estisk. Derfor kan noen av de samiske språkene høres litt like ut som for eksempel finsk.

Bokstaver i samiske språk

Nordsamisk: Áá Čč Đđ Ŋŋ Šš Ŧŧ Žž

Enaresamisk: Áá Ââ Ää Čč Đđ Šš Žž

Skoltesamisk: Áá Ââ Čč Ʒʒ Ǯǯ Đđ Ǧǧ Ǥǥ Ǩǩ Ŋŋ Õõ Šš Žž Åå Ää

Lulesamisk: Áá Ŋŋ Åå Ææ/Ää

Umesamisk: Áá Đđ Ïï Ŋŋ Ŧŧ Úú Åå Ää Öö

Sørsamisk: Ïï Öö Åå Ææ/Ää

De samiske språkene har et språkkontinuum. Det betyr at de samiske språkene som ligger nærmest hverandre vil ha mindre forskjeller enn de språkene som ligger lengst unna hverandre. Dette gjør for eksempel at jeg som snakker nordsamisk vil kunne ha en enkel samtale med noen i lulesamisk område, mens jeg bare klarer å forså noen få ord av sørsamisk, som er geografisk lengere unna det nordsamisk område.

	Nordsamisk	Lulesamisk	Sørsamisk	Norsk
like ord	váibmogiella	vájmogiella	vaajmoegïele	hjertespråk
	áhkku ja áddjá	áhkko ja áddjá	aahka jïh aajja	bestemor og bestefar
ulike ord	rámis	mihá	garmeres	stolt
	raddeleahppi	sliehppá	boengeskuvmie	barmklede

Her er noen eksempler på både ord som ligner litt på hverandre og ord som er litt mer ulike, på tre forskjellige samiske språk.

Hvis man ser på kart over de samiske språkene, vil man også se at de samiske språkene har egne grenser som ikke følger landegrensene mellom Norge, Sverige, Finaland og Russland. De samiske språkgrensene følger naturlige skiller som for eksempel elver og fjell. Det at de samiske språkgrensene går på tvers av landegrenser sier også litt om at vi samer faktisk var i de landområdene før landegrensene ble satt. I tillegg blir samiske språkene viktige for kommunikasjon mellom mennesker, når man for eksempel bruker nordsamisk til å kommunisere på nordsamisk område i Norge og Finland, da norsk og finsk er to fullstendig ulike språk. Eller at man bruker for eksempel lulesamisk på tvers av norsk-svensk landegrense.

Alle de samiske språkene ligger i UNESCO’s røde liste over truede språk i verden, og er klassifiserte som truede, alvorlig truede eller nesten utdødde språk. Dersom vi ikke klarer å styrke språket står de i fare for å dø ut. Samisk språk er for mange en viktig identitetsmarkør, og det er derfor viktig at vi synliggjør språkene med for eksempel skilting på samisk, gjennom media og sosiale medier, og skolen.

Det er viktig å huske på at samisk ikke bare et språk, men flere samiske språk. Når det gjelder statens og samfunnets satsing på synliggjøring av samisk språk, har sørsamisk og lulesamisk ofte blitt nedprioritert. Dette kan kobles til at lulesamisk og sørsamisk er minoritetsspråk også i samisk kontekst. På grunn av forskjell på antall språkbrukere i nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, opplever brukere av de to sistnevnte språkene derfor at nordsamisk ofte blir valgt overfor de resterende.

Fordi de samiske språkene er så nært knyttet til samisk kultur, så viser vi også gjennom språkene mangfoldet innenfor kulturen vår. Alle språkene er viktige, og vi må sørge for at alle blir synliggjort på lik linje, så alle har sjansen til å leve videre.

Visste du?

Umesamisk var det første samiske språket som ble brukt som skriftspråk, i blant annet en katekisme som ble publisert i 1619. Likevel ble ikke umesamisk orografi godkjent av Samisk Parlamentarisk Råd før i 2016.
På nordsamisk har man over 300 ord som omhandler snø, men det har blitt forsket på at sørsamisk har enda flere enn det! Det gjør sørsamisk til det språket i hele verden med flest snøord!
«Norge» på nordsamisk og sørsamisk er Norga og Nöörje, mens på lulesamisk er det Vuodna, som også betyr fjord!

Studieuke og tilbakeblikk!

Elle Rávdná Näkkäläjärvi

20/21-kullet

15/3-21

God mandag alle sammen! Vi er i begynnelsen av uke 12, som starter med noen studiedager i Kautokeino! Siden det ikke er noe reising før slutten av uken, så passer det jo med et lite tilbakeblikk til reisen til Røros!

Veivisere er studenter også

Som samiske veivisere er vi jo studenter på Sámi allaskuvla / Samisk høgskole i Guovdageaidnu. På høstsemesteret gikk vi faget Samisk kultur og samfunnsliv, og nå på vårsemesteret går vi fortsettelsen av det faget. Her skal vi da skrive en akademisk skriveoppgave, relatert til samisk kultur eller samfunnsliv. Det er veldig spennende, og vi valgte alle temaer som vi selv er veldig interessert i og tenker er nyttig å lære mer om!

Vi er for det meste ute på reise, eller i hvert vårt hjem, men så har vi noen dager innimellom der vi møtes i Kautokeino for å jobbe og få veiledning til skriveoppgaven. Denne uken er dermed alle fire veivisere i Kautokeino for studieuke, før to av oss skal på en ny reise igjen!

Tilbakeblikk til Røros

I uke 9 var Elle Rávdná og Mirja i Plassje/Røros. Der besøkte vi den samiske avdelingen Svaale på Luvlege Maanagiertie (Ysterhagen barnehage), Røros ungdomsskole og Røros videregående skole. Vi syntes det var skikkelig stas å være i et samisk område, og møte barn og unge i alle aldere! Det var første gang vi besøkte en barnehage, så det var en spennende utfordring, siden opplegget vi har med videregåendeelever og barnehage blir veldig forskjellige. Blant annet så sang og joiket vi sammen med barna – det var veldig gøy!

I tillegg til skolebesøk, så var vi på Aajege – samisk språk- og kultursenter og gikk innom lokalavisa, Rørosnytt. Vi fikk også tid til litt sightseeing (med smittevernreglene alltid nøye opprettholdt).

Her får dere se noen bilder fra turen!

Vi måtte selvfølgelig innom Tynset for å se på verdens største spark!

// Elle Rávdná

Nye grupper og nytt sted!

Vender tilbake til gamle trakter

Vibeke Persen

20/21-kullet

1/3-21

I uke 8 var det Lillehammer som sto for tur, og nettopp denne plassen har vært bostedet til to av veiviserne i 4 år! Dette var og første reiseuke med nye reisepartnere.

Ny uke – nye skoler

Lemet og Vibeke har tilbrakt uka si på hovedsakelig to skoler – Lillehammer VGS avdeling Sør fra mandag til tirsdag, og Lillehammer VGS avdeling Nord fra onsdag til fredag. Her har de holdt 90-minutters fremføringer, to ganger om dagen, samt svart på en rekke spørsmål.

Droppet GPS-en

Som nevnt har Lemet og Vibeke bodd her i 4 år tidligere, de har gjennomført videregående skole på Norges Toppidrettsgymnas avdeling Lillehammer, i idrettene hopp og Langrenn. Derfor var det en enkel sak å komme seg frem i byen ved hjelp av leiebil.

Lemet og Vibeke med elever på Lhmr VGS Sør

Vibeke forklarer hvor Alta og Máze ligger i forbindelse med Alta-aksjonen.

Uka ble dokumentert i form av video, hvor du også kan se hvordan en dag som samisk veiviser ser ut på instakontoen vår https://www.instagram.com/samiskeveivisere/?hl=nb.

Hvordan blir en kofte til?

Faktainnlegg: Hvordan blir en kofte til?

Vibeke Persen

20/21-kullet

13/2-21

Kofta er det kjæreste plagget vi samer eier. Denne verdsetter vi høyt, og den er knyttet til mye respekt. På en kofte kan du lese veldig mye.

Det aller vanligste kjennetegnet er stedstilhørighet. Enkelte kofter viser hvilket samiske område du er i fra, mens noen beskriver til og med hvilket reinbeitedistrikt du tilhører.

Ta for eksempel den sørsamiske kofta. Her kan man lese slekt/familie, alder, kjønn, gift eller ugift (i enkelte områder), konfirmert eller ikke, ved å se på det praktfulle barmkledet, eller båndene nederst på kofta.

Båndene nederst på kofta forteller mye. Barmkledet viser tilhørighet til Trollheimen Sïjte.

Et annet eksempel er den nordsamiske kofta. Her varierer tradisjonene veldig fra område til område. Hvis du har en herrekofte fra Karasjok, får du firkantete knapper på beltet ditt når du er konfirmert. Hvis du derimot eier en herrekofte fra Kautokeino, får du de samme firkantete knappene når du er gift. Om du er uvitende om hverandres tradisjoner, kan dette skape uheldige misforståelser. Felles for begge er at de har runde knapper frem til de enten blir konfirmert eller gift.

Konfirmerte herrer med kofter fra Karasjok.

Konfirmert herre med kofte fra Kautokeino.

Det er godt kjent at kofta er preget av tradisjoner gjennom en lang rekke generasjoner, og her er det tradisjonelle snittet veldig strengt. Hvordan pyntebåndene skal sitte, lengden på ryggstolpene, lang eller kort holbi (nederste del av kofta).

Men har du noen gang lurt på hvordan en kofte blir til?

Gjennom en god del koftesying har jeg fått erfare hvor krevende det er å sy en kofte. Jeg har måttet sy det samme ermet 3 ganger om igjen, for å få det nøyaktig slik det skal være, stått i villredet når holbien viser seg å være for kort, og frustrasjonen av å gå tom for materiale.

Likevel er all ofringen av blod, svette og tårer glemt og fortrengt når resultatet blir klart. For da er jeg den stolteste og gladeste frøkna i Sápmi.

Jeg har prøvd så langt det lar seg gjøre å dokumentere prosessen i form av bilder:

Mønster til min kofte. Dette mønsteret er tilpasset etter mine mål

Litt sølvpynt er alltid stas slik at kofta skinner litt ekstra.

Jeg personlig synes «holbien» er det morsomte å sy. Hvor duorras holbien er kommer an på lengden, jo lenger jo større «bølger».

FERDIG! En utradisjonell Polmakkofte klar til bruk.

For inspirasjon til ulike kofter, sjekk ut instakontoen: https://www.instagram.com/samekofter/?hl=nb eller bla gjennom koftesiden vår: Gákti Gápptie Gapta Gaeptie Gáppte Mááccuh Mácēh Mäccak Mäccaǩ

Terminologi nordsamisk:

Holbi – Nederste del på kofte

Duorrat – Rynke holbi

Soadjá – Ermet

Healbmi – Omkretsen av kofta før holbi er montert på

Sidestykke – Bálta

Feste/Stikke med nål – Sággat

Kile/Kiledel – Gáida

Mellomlegg/Remse med søm – Dearis

Feste/Stikke med nål – Sággat

Forstykke – Ovddabealli

Klippe ut mønster – Vádjat

Pyntebånd/Ornament – Dilli/dillebáddi

Samisk uke

Vibeke Persen

20/21-kullet

6/2-21

Begge grupper på reise

Denne uka har begge gruppene vært ute og reist. Dette på grunn av at uke 5 er den samiske uka, og samenes nasjonaldag den 6. Februar havner i år på en lørdag.

Viktig oppgave

Vi har hatt en viktig oppgave med å forberede barn og ungdom til Samefolkets dag. Dette har vi gjort ved å holde til sammen over 20 presentasjoner om samisk historie og kultur. I tillegg har vi lagt til noen lynkurs i de samiske språkene. Setninger som lahkoe biejjine, lihkku beivviin og vuorbbe biejvijn har blitt terpet og repetert i både Nordland og Troms. Denne uka har også veiviserne tatt i bruk kofta for første gang under presentasjonene. Dette for å synliggjøre våre tradisjonelle klær, samt den samiske kulturen. Da har vi måttet være nøye med å poengtere at de fleste samer ikke bruker kofta til hverdagsbruk, selv om det finnes noen få som gjør det, da mange tror det. Vi har lagt merke til at elevene og har fått med seg nedtellingen til samefolkets dag. Forberedelsene før veiviserbesøk har vist at de engasjerer seg og viser respekt for den samiske kulturen og i tilegg at skolene har lagt ut et bord med forskjellige innhoold om samisk kultur, noe vi setter stor pris på!

Vibeke lærer elevene å si gratulerer med samefolkets dag på nordsamisk.

Vibeke og Mirja med elever på Tromsø International School.

Spontantur til Sørlandet

Elle Rávdná Näkkäläjärvi

20/21-kullet

18/12-20

I uke 50 skulle alle fire veivisere egentlig være på besøk hos stortinget og departementene, men det ble avlyst på grunn av covid-19. I stedet ble det arrangert skolebesøk den uken.

Spontan – men planlagt nøye

Turen ble på en måte litt spontan, fordi det ikke var ventet at vi skulle på noen skoler den uken. Som før alle reiser, ble det selvfølgelig gjort en grundig risikoanalyse først der det ble klart at det var trygt nok til å dra. Så da pakket jeg og Lemet koffertene våre, tok med munnbind og antibac, og reiste til Arendal!

Fra sør til nord

I Arendal holdt vi mange ulike presentasjoner, og vi fikk gode spørsmål som fikk i gang noen refleksjoner hos oss selv også. I tillegg hadde vi litt tid til overs til å være litt turister også. Vi vandret litt rundt i Arendals gater, holdt avstand og fikk julestemning (eller sydenvibes spør du Lemet)!

Vi hadde tre dager med forelesninger på to ulike landsdeler, så etter Arendal reiste vi nordover igjen og besøkte Alta folkehøgskole. Der ble vi møtt med sinnsykt mye engasjement, det satt vi veldig stor pris på. Aldri før har vi fått så mange spørsmål som da, og det var skikkelig gode spørsmål også!

Da vi var på Pollen i Arendal fikk Elle Rávdná julestemning, mens Lemet fikk «sydenvibes».

Vi ville gå innom Trefoldighetskirken i Arendal – den var veldig stor og fin!

Det er alltid gøy å se reaksjonene når vi forteller hvor ulike de samiske språkene er!

Så da har vi egentlig avsluttet reisinga i 2020 på topp, og gleder oss allerede til å forhåpentligvis starte opp med Norgesturnéen igjen etter jul (etter en velfortjent juleferie først så klart).

God jul alle sammen, og takk for året som var! Vi snakkes på nyåret!

-Elle Rávdná

Opplevelser fra Stavanger!

Vibeke Persen

20/21-kullet

27/11-20

Denne uka har Mirja og Vibeke fått oppleve Vestlandet, og da hovedsakelig Stavanger. Vi gikk inn i en noe spesiell uke, dette fordi uke 48 er den siste reiseuka for veiviserne i 2020. Det har vært et annerledes halvår for årets veivisere. Det har innebært stor usikkerhet knyttet til reising grunnet covid-19. Vi har alle fire kommet oss på tur, og fått oppleve ulike deler av Norge, noe vi setter veldig stor pris på med tanke på den situasjonen vi står i.

Hva med corona?
Det var slettes ikke bare å hoppe på første flyet til Stavanger, og leve glade dager der. Vi har måttet forberede oss med både gjennomgang av risikoanalyser, uttallige pakker med munnbind og store mengder med antibac. Leiebil framfor kollektiv trafikk, middag på hotellrommet framfor restauranter og 2-metersregel til elever og lærere. MEN! Vi har fortsatt hatt en utrolig bra opplevelse av Stavanger, og både byen og folkene har imponert oss. Vibeke fikk oppleve en av sine største drømmer: Oppsøke historiske områder, blant annet Karmøya og Gamle Sundveg og Kongsgata i Stavanger, noe hun satte veldig høyt.

Høyt kunnskapsnivå om samer
Vi har gjennom høsten på Sámi Allaskuvla fått forberede oss på å formidle samisk historie og kultur på en korrekt, interessant og lærerik måte. Elevene på ulike videregående skoler i Stavanger har denne uka fått en innføring i det, og vi er imponert over forberedelsene lærerene har hatt med elevene i forkant av våre skolebesøk. De viser høyt kunnskapsnivå, og spørsmål som utfordrer vår egen kunnskap.

Godt inn i første halvdel av fremføringen

Konklusjon av Stavanger
Vi kan konkludere med at Stavanger er en fantastisk flott by med masse fint å oppleve. Elevene hadde et veldig godt utgangspunkt for å videreutvikle sine kunnskaper om samisk historie og kultur, og har fått oss til å reflektere og tenke gjennom enda mer gjennom gode spørsmål og dialoger.

Vi sier takk for denne gang, og god jul!

– Vibeke og Mirja

Frynsing – en liten innføring

Vibeke Persen

20/21-kullet

28/10-20

Sjal brukes til kofta. Det er noe som kan variere fra farge, mønster, antall knuter, størrelse osv. Det brukes for det meste på de nord-samiske koftene, men har og blitt sett på kofter fra andre områder. Dette er en type arbeid som faller innenfor næringen duodji.

På bildet har jeg brukt et blått sjal til en blå kofte. Her er knutene frynset slik: 2 blå – mellomrom – 1 hvit – mellomrom.

Utstyrsliste

Du trenger:

Sjal
Frynsebunter
Stor nål (viktig med stort øye)
God saks
Strykebord
Knappenåler
Knutelim
Tunge bøker
Godt lys

Det viktigste er å ha en plan for fargekoordinering og frynsemåte. Bla gjerne gjennom ulike bilder av sjal slik at du får et innblikk i de utallige forskjellige frynsemåtene. En side på instagram jeg personlig anbefaler å bla gjennom er kontoen @samekofter.

Frynsemåten som er brukt på bildet over er 3 gule – 1 annen farge. Knutene er 4 – mellomrom – 4.

Frynsemåten som er brukt på bildet er rammeteknikk med to hvite frynser på hver sin side av frynser med farger. Knutene er 3 – mellomrom – 3.

Sjalene har likevel ikke alltid sett slik ut som over. På 1900-tallet var det vanligere med det kjente fiskegarnsmønsteret, som er avbildet under.

Her kan du bla gjennom på vår egen nettside: https://samiskeveivisere.no/kofte/

Her kan du sjekke ut et av mange frynsekurs: https://www.nrk.no/sapmi/finstasen-ordner-de-selv-1.12182036

Terminologi nordsamisk:

Riessut – Frynse

Fierbmut – Frynse fiskegarnsmønster

Sággat – Feste frynsetrådene

Riesaldagat – Frynsetråder

Silki/Liidni – Sjal