Opplevelser fra Stavanger!

Denne uka har Mirja og Vibeke fått oppleve Vestlandet, og da hovedsakelig Stavanger. Vi gikk inn i en noe spesiell uke, dette fordi uke 48 er den siste reiseuka for veiviserne i 2020. Det har vært et annerledes halvår for årets veivisere. Det har innebært stor usikkerhet knyttet til reising grunnet covid-19. Vi har alle fire kommet oss på tur, og fått oppleve ulike deler av Norge, noe vi setter veldig stor pris på med tanke på den situasjonen vi står i.

Hva med corona?
Det var slettes ikke bare å hoppe på første flyet til Stavanger, og leve glade dager der. Vi har måttet forberede oss med både gjennomgang av risikoanalyser, uttallige pakker med munnbind og store mengder med antibac. Leiebil framfor kollektiv trafikk, middag på hotellrommet framfor restauranter og 2-metersregel til elever og lærere. MEN! Vi har fortsatt hatt en utrolig bra opplevelse av Stavanger, og både byen og folkene har imponert oss. Vibeke fikk oppleve en av sine største drømmer: Oppsøke historiske områder, blant annet Karmøya og Gamle Sundveg og Kongsgata i Stavanger, noe hun satte veldig høyt.

Høyt kunnskapsnivå om samer
Vi har gjennom høsten på Sámi Allaskuvla fått forberede oss på å formidle samisk historie og kultur på en korrekt, interessant og lærerik måte. Elevene på ulike videregående skoler i Stavanger har denne uka fått en innføring i det, og vi er imponert over forberedelsene lærerene har hatt med elevene i forkant av våre skolebesøk. De viser høyt kunnskapsnivå, og spørsmål som utfordrer vår egen kunnskap.

Øvre Holmegate også kjent som Fargegata
Godt inn i første halvdel av fremføringen
Mirja gir et lynkurs i sørsamisk
Tamme svaner var et ukjent syn for oss

Konklusjon av Stavanger
Vi kan konkludere med at Stavanger er en fantastisk flott by med masse fint å oppleve. Elevene hadde et veldig godt utgangspunkt for å videreutvikle sine kunnskaper om samisk historie og kultur, og har fått oss til å reflektere og tenke gjennom enda mer gjennom gode spørsmål og dialoger.

Vi sier takk for denne gang, og god jul!

– Vibeke og Mirja

Frynsing – en liten innføring

Sjal brukes til kofta. Det er noe som kan variere fra farge, mønster, antall knuter, størrelse osv. Det brukes for det meste på de nord-samiske koftene, men har og blitt sett på kofter fra andre områder. Dette er en type arbeid som faller innenfor næringen duodji.

På bildet har jeg brukt et blått sjal til en blå kofte. Her er knutene frynset slik: 2 blå – mellomrom – 1 hvit – mellomrom.

Utstyrsliste

Du trenger:

  • Sjal
  • Frynsebunter
  • Stor nål (viktig med stort øye)
  • God saks
  • Strykebord
  • Knappenåler
  • Knutelim
  • Tunge bøker

Det viktigste er å ha en plan for fargekoordinering og frynsemåte. Bla gjerne gjennom ulike bilder av sjal slik at du får et innblikk i de utallige forskjellige frynsemåtene. En side på instagram jeg personlig anbefaler å bla gjennom er kontoen @samekofter.

Frynsemåten som er brukt på bildet over er 3 gule – 1 annen farge. Knutene er 4 – mellomrom – 4.
Frynsemåten som er brukt på bildet er rammeteknikk med to hvite frynser på hver sin side av frynser med farger. Knutene er 3 – mellomrom – 3.

Her kan du bla gjennom på vår egen nettside: https://samiskeveivisere.no/kofte/

Her kan du sjekke ut et av mange frynsekurs: https://www.nrk.no/sapmi/finstasen-ordner-de-selv-1.12182036

Gávtti coggat – kle på seg kofta

Har du noensinne lurt på hvordan man kler på seg kofta? I denne videoen skal jeg vise hvordan jeg kler på meg min kofte! Kofta er samenes nasjonaldrakt. Den kan på mange måter sammenlignes med bunaden siden du kan se geografisk tilhørighet på kofta. Altså der du eller familien din kommer ifra har du gjerne en kofta fra det området. I tillegg kan man også ofte se familiære små forskjeller på de ulike koftene.

Min kofte er fra Ruŋgu/Spansdalen som er en bygd i Sør – Troms. Kofta brukes i mange ulike anledninger. Den er ofte på i “høytidelige” anledninger slik som i konfirmasjon eller bryllup. I tillegg bruker man også gjerne kofta i andre anledninger slik som på samiske seminarer eller møter, demonstrasjoner, på fest eller festivaler eller bare når man ønsker å pynte seg litt ekstra eller vise respekt.

I videoen kler jeg på meg den tradisjonelle kofta. Mange har flere kofter til ulike anledninger og skal du eksempelvis på fest eller festival har du tar du kanskje på deg en kofte med ett spennende mønster som for eksempel blomster eller paljetter. Ønsker du å se kofter fra ulike områder eller ved ulike anledninger kan du enten sjekke ut kofteleksikonet vårt eller ta en titt på @samekofter på instagram!

TOP 5 FACTS OM SAMISK

(I følge Håkon)

Eksemplene på samisk i videoen er fra nordsamisk.

Jeg fikk med meg språkekspert Mika Ánte the dawg på en kort video. Her får du høre hvorfor du bør være forsiktig med endelsene på ord i samisk, og se hva som kan skje om du ikke er forsiktig med å tråkke på råtten snø.

Faktafilm:Fra havet til tørrfisk!

Hei hei folkens! Snart avslutter vi året som veivisere, men før den tid gjenstår eksamener. I en stressende eksamensperiode kan det være fint med litt avkobling. Dersom du har lyst til å se en film fra idylliske Varjatvuonna / Varangerfjorden, anbefaler jeg denne faktafilmen!

Sjøfiske er en primærnæring som har vært veldig viktig næringsgrunnlag for sjøsamene i Varanger. Sjøsamer har hengt fisk i mange hundre år, og i dag er det et av de største eksportvarene til hele verden. Familien min driver med sjøfiske, og i denne filmen får dere se hele prosessen, fra havet til tørrfisk.

Take care, folkens!

-Maila Risten-

Faktafilm om sørsamisk kofte

Hei allesammen!

Det har gått en stund siden sist innlegg her på bloggen. Korona stengte skolene, og dermed ble også var vår reisevirksomhet satt på vent. Siden vi ikke lengre kan møtes i klasserommet å lære om samisk kultur og samfunnsliv har vi måttet være litt kreative på dette planet. Jeg har laget en faktafilm om koften min, en sørsamisk gapta, som dere kan se her.

Det sørsamiske området strekker seg, på norsk side av Saepmie, fra Elgå i Hedmark til Ranaelva i Nordland. Koftene varierer noe fra sted til sted, men den som blir vist i denne filmen kommer fra Røros.

Ta vare på hverandre

Until next time,
Aina <3

Hvorfor trenger vi Samiske veivisere?

Jobben min er å reise rundt i Norge på skoler å holde foredrag for elever. Vi byr på et 90 minutters foredrag fylt med funfacts, lynkurs i samisk og mye annet nyttig. Vi går inn på deler av den samiske kulturen og fordyper oss i enkelte viktige historiske hendelser. Det er viktig å påpeke at foredragene vi veivisere gir er et supplement til ordinær undervisning. Lærere ved videregående skoler i Norge skal gi undervisning om samiske temaer også utenom det vi som samiske veivisere gir til elever. Spørsmålet er hvorfor denne jobben er så viktig for utviklingen av storsamfunnet? Svaret på dette store spørsmålet reflekterer jeg rundt her.

Vi får ofte spørsmål om hvilket fag foredraget passer inn i, og det finnes kun et svar på det: foredraget er tverrfaglig. Det betyr at temaene kan knyttes opp mot de fleste fag. Vi får ofte høre at lærerne føler en trygghet når noen med kompetanse lærer bort viktig grunnleggende kunnskap om Norges urbefolkning. Identitet, kultur og historie er sårbare temaer. Vi har tro på at vi når ut til ungdommen med vårt budskap, og har tilpasset presentasjonen for ungdom.

«Har dere bilveier der oppe i Nord?»

«Har dere bilveier der oppe?» «Er det mye snø?» er typiske spørsmål vi får når vi foreleser. Jeg kan reise fra -30 kuldegrader i Kautokeino og komme til fem plussgrader og regn på Sør- og Østlandet, hvor selve reisetiden i tillegg ligger mellom 8-12 timer. Det var en elev som sa det slik: dere virker så langt borte. Jeg tenker at dette med geografisk avstand kombinert med lite kunnskap om oss samer fører til at vi møter på spørsmål om vi har bilveier, mobiler og hus oppe i Nord-Norge. Dette er også et av våre formål, vise til de store geografiske- og temperaturforskjellene. I tillegg påpeker vi ofte til om vi er i et samiske område, for å vise hvor mangfoldig og stort Sápmi er som strekker seg fra Engerdal i Hedemark og helt til Kolahalvøya.

«Ønsker dere samer en egen samestat?»

«Ønsker dere samer en egen stat?» «Ønsker dere hevn på den norske stat?»  Dette er også spørsmål vi har fått fra ungdommen etter at vi har fortalt om fornorskningen. Fornorskningen var hard og brutal. Vår rektor ved samisk høgskole i Kautokeino, Laila Susanne Vars har også karakterisert det for et kulturelt folkemord. Den har bidratt til at mange fornekter sin samiske tilhørighet, språk, kultur, identitet. Det går over flere generasjoner, det påvirker dagens generasjon hvor man fortsatt må kjempe for grunnleggende rettigheter og mot etnisk diskriminering. Derimot skiller ikke vår historie seg fra andre urfolk, det er en fellesnevner vi har.  I canada har det vært en sannhetskommisjon som har ført til at historien er kommet frem i lyset. Også i Norge er det opprettet en sannhets- og forsoningskommisjonen.

Sett fra et annet perspektiv har ENORMT mye forbedret seg de siste tiårene.Vi har kjempet for våre rettigheter og viser stolt frem vår samiske kultur og historie. Sametinget og sameloven sikrer oss våre rettigheter og at stemmen vår blir hørt. Vi har stort sett de samme mulighetene som alle andre norske statsborgere. Vår formål som Samiske veivisere er å fortelle om historien som ofte ikke blir fortalt i klasserommene i den norske skolen. Vi ønsker også å vise hvor langt det samiske samfunnet har kommet. Vi kan kun si ting fra vårt synspunkt, men samestat og hevn er ikke tanker som streifer meg.  Sjekk gjerne også ut andre myter som angår det samiske på denne siden her. Jeg bærer min samiske identitet med stolthet. Den norske historien er også min historie, akkurat som den samiske historien er en del av den norske historien. Vi har en felles historie.

Fine møter med elever i klasserommet rundt om i landet

Vi pleier å åpne hvert foredrag med å si at ingen spørsmål er for dumme, og det er noe vi står for. For har man ikke lært noe, så lurer man ofte på ganske mye. Spørsmålene i klasserommene bærer preg av at storsamfunnet fortsatt behøver informasjon om samisk historie og kultur. Vi opplever at det fortsatt er lite undervisning i den norske skolen om vår felles historie, lite informasjon om fornorskningen og det kulturelle folkemordet på samene. Målet med dette veiviser året er å øke kunnskapen om det samiske, og bidra til en trygghet i det å vise sin samiske identitet. Vi får en kontakt med elevene på en unik måte. Vi merker at de viser interesse og de lytter. Vi får også gode tilbakemeldinger fra lærere i etterkant, hvor flere sier at de har lært noe nytt. På denne måten bygger vi sammen et mer tolerant og godt samfunn for oss alle. Vi er som all annen ungdom, og vi har våre hjertesaker vi brenner for. Dette er en av dem.

Hvorfor er nasjonaldagen vår SÅ viktig?

I anledning samenes nasjonaldag skrev jeg en liten tekst med lynkurs i undertrykkelse i Norge og hvorfor nasjonaldagen vår er en så viktig dag for oss!

Teksten finner du her!

Vi koste oss masse på nasjonaldagen vår! Les hvorfor vi setter så stor pris på dagen vår her!

‘Har dere snø?’

Som samiske veivisere er en av våre oppgaver å svare på spørsmål fra elever og lærere vi foreleser for. ‘Har dere snø?’ ‘Har dere ambulansereinsdyr?’ ‘Har samene vært utsatt for folkemord?’

Vi er ganske smarte, altså . . .

… så hver gang vi holder foredrag, gir vi i oppgave til elevene å stille oss spørsmål som de tror vi ikke klarer å svare på. Jeg elsker det når vi får spørsmål som utfordrer oss! Et spørsmål som utfordrer oss kan være både faglig interessant, eller et rart spørsmål som tar oss på senga.

Om folkemord og urfolksdiskrimering

Vi har blant annet fått spørsmål som dette, som utfordrer vår faglige kunnskap: Hvorfor er det slik at fellesnevneren for urfolk som samer over hele verden er at de har måttet overleve kolonisering, urett og diskriminering i områder som tidligere har vært deres egne? Hvordan skal man svare på et så omfattende og interessant spørsmål? Grunnene til kolonisering gjennom historien har vært mange. Det kan ha handlet om å hente gratis arbeidskraft, slaveri. Det kan ha vært land- og vannområder med fristende naturressurser. Eller det kan ha vært grunner som at man rett og slett ser på en folkegruppe som en trussel for nasjonal sikkerhet, som var en stor del av grunnen til koloniseringa i Sápmi.

En fellesnevner for all kolonisering av urområder- og folk er at man så på urfolket som et mindreverdig folkeslag med en usivilisert og uviktig kultur. Derfor ble det lettere å få gjennom vedtak som ikke tok hensyn til urbefolkningens stemme.

“Borga” er det samiske ordet for snørstorm. La du merke til hunden i snøfallet?

Om å dumpe snø på havet

Vi får og spørsmål som kan virke banale eller rare. ‘Har dere snø?’ Ja visst! Vi har snø. I Tromsø fylles av og til gatene med så mye snø at det rett og slett ikke er plass til all snøen på øya. Derfor må brøytebilene rett og slett dumpe snøen på havet. Så ja, vi har i aller høyeste grad snø! Dessuten finnes det 300 forskjellige nordsamiske ord for ulike typer snø. Det skal ikke være tvil om at vi har snø! I videoen ser du meg og hunden Mika Ánte.

Uansett, vi elsker å få både utfordrende, enkle og rare spørsmål. Uten dem hadde vi ikke fått gjort jobben vår tilstrekkelig.

Julestemning i Akershus

Heeii bloggen! Denne uken er det Maila Risten og Aina som er på reisefot i Akershus fylke! Vi har vært innom Jessheim vgs, Drømtorp vgs, Frogn vgs og Ås vgs. Vi ringer inn Juovlamannu / Desember med litt stemningsbilder fra reiseuken. Det første øyet ser er gater kledd i glitrende julelys og juletrer med skinnende stjerne på toppen.

Buorre vahkkoloahppa // Buerie hïelje // God helg!

– Love from your favorite girls, Maila Risten og Aina ;**