Video: Raskt om den markasamiske dialekten

21/22-joavku
21/22-joavku
21/22-joavku
Lyngshesten har vært et vanlig og viktig arbeidsverktøy i sjøsamiske bygder i mange generasjoner. Hesten kan både pløye jorda, trekke høylast og andre typer last, være et fremkomstmiddel og en god venn for folket. Lyngshesten er viktig for kulturen i det sjøsamiske området i Lyngen, og har lange røtter og historie tilknyttet området. Grunnen til at jeg synes det er så spennende med lyngshesten er blant annet fordi min máttaráhkku, min oldemor, som jeg også er oppkalt etter, var en av få kvinner som fraktet kobbermalm fra Ankerlia med hest ned til kaia i Birtavarre. Og på det tidspunktet hun jobbet i gruvene var hun bare 17 år gammel!
Lyngshesten har blitt brukt til så utrolig mangt i sitt lokale miljø gjennom tidene. Alt fra fest til arbeid, og fødsel til død, god hjelp for funksjonshemmede og som villig og rask transports hjelper. Det skrives at Lyngshesten blir omtalt som en klok hjelper, som har overnaturlige sanser, som en trygghet i harde situasjoner i livet, en lojal lytter og en trofast venn for alle ulike generasjoner. Min áhkku, min bestemor, hadde også Lyngshest på gården sin i Skibotn. Gulli het hesten, og áhkku beskrev henne slik som en ville beskrevet en hund. Hennes bestevenn, turfølge, god lytter og lojal. Áhkku brukte å plukke bær i skogen rett ved gården, mens hesten gikk løs på jordet. Den brukte å følge med áhkku på bærtur, men når áhkku fikk nok av at hesten gikk å tråkka ned bærene hennes, så kommanderte hun hesten å gå hjem, og hjem gikk hesten villig.
Lyngshesten er en av Norges tre nasjonale hesteraser, og kan være den eldste hesterasen i Norge og kommer fra Nord-Norge. Lyngshesten kategoriseres som ponni av den grunnen at mankehøyden på hesterasen er under 148 cm. Vanlig mankehøyde på Lyngshesten er mellom 130-140 cm. Begrepet «Lyngshest» ble først nedskrevet av en dyrlege ved navn Olsen rundt 1910-1925, men ble brukt på folkemunne i området i lang tid før dette. Elling Vatne skriver i sin andre utgave av boken «Lyngshesten (nordlandshesten)» fra 2006 om dette. Han forteller om fylkesagronom Tyssø i 1948 som forklarer om hvorfor Lyngshesten blir betegnet som Lyngs-hest:
«… fordi det var i Lyngendistriktet den [hesterasen] er blitt bevart og fordi det er det eneste distrikt der det virkelig er blitt gjort noe for å ta vare på den.» (Tyssø, 1948)
Lyngendistriktet vil her omfatte dagens Lyngen, Kåfjord og Storfjord kommuner, som i eldre dager var en kommune, Lyngen. På småbrukene i Nord-Norge har Lyngshesten blitt brukt som en allsidig brukshest fordi den er arbeidsvillig og fornuftig. I mange sjøsamiske, og kvenske, bygder har Lyngshesten blitt holdt i bruk, spesielt i Lyngendistriktet. Hesten hadde mange bruksområder på gårdene, den ble også brukt som skysshest på landeveien i gamle dager og som hjelp for funksjonshemmede før rullestolens tid. Lyngshesten er mindre i størrelse enn andre arbeidshester, så på gårdene måtte man kjøre med mindre last på vognen, men i gjengjeld var Lyngshesten veldig energisk og seig at den fikk til å gjøre like bra arbeid som større hester. Hesten hadde lik funksjon på gårdene i gamle dager som det både bilen og traktoren i dag har.
Bolagstiden handler om en tidsepoke under første verdenskrig, årene 1916-1918, hvor det ble bestemt av stormaktene at russisk krigsmateriell skulle transporteres til Finland gjennom Nord-Norge. Med dette ble Nord-Troms midt i smørøyet i denne stormaktspolitikken. Skibotndalen ble den naturlige veien opp til Finland, så store skip lastet med dette krigsmateriellet kom til Skibotn og ved hjelp av hest og vogn ble det transportert opp Skibotndalen. I lang tid har det vært et levende og sentralt markedsliv i Skibotn, med handelsvei både til Sverige og Finland. Det var mange hester som ble brukt i bolagstiden i Skibotn, Elling Vatne estimerer i sin bok rundt 190-200 hester i bruk, hvor det har vært brukt Lyngshester i stor grad, med andre hesteraser også. Videre forteller han at lønna bøndene på gårdene rundt Lyngenfjorden fikk for å låne ut sine hester til disse kjøreoppgavene var bra. Det ga også biintekter til bøndene fordi Lyngshestekjøringa trakk til deg turister og.
I Ankerlia i Kåfjorddalen begynte gruvedriften å utvinne kobbermalm under første verdenskrig. Her også ble Lyngshesten et sentralt arbeidsverktøy. Kåfjord er også et sjøsamisk område, hvor kombinasjonsnæring med jordbruk og fiske var næring folk levde av hovedsakelig i eldre tider. Vatne (2006) forteller at utvinningen av malm varte fra 1898 til 1919. Kobbermalmen ble fraktet fra gruvene oppe i Ankerlia, ned til kaia i Birtavarre og fraktet videre ut med skip. Dette gikk ved hjelp av Lyngshester som trakk skinnevogner, men også andre hesteraser som fjording, døl og finskhest. Hestene ble brukt både til gårdsarbeid, og bli leid ut til frakting av malm til kaia, og dette ga bøndene i Birtavarre litt ekstra inntekt.
Et lite morsomt fakta jeg lærte om Lyngshesten er at den er den eneste hesterasen i Norge som får godkjent samiske navn på samme linje med norske!
https://snl.no/nordlandshest/lyngshest
Vatne, E. (2006) Lyngshesten (Nordlandshesten) – Historie og kultur i nord. Utg. 2. Samuelsberg.
21/22-joavku
Samiske veivisere har vært guider ved åpningsukene for kunstutstillingen ved den Samiske paviljongen i Venezia. Nå skal tidligere veivisere fortsette som guider når de samiske kunstnerne Pauliina Feodoroff, Máret Ánne Sara og Anders Sunna representerer Sápmi og viser sin kunst ved den Samiske paviljongen ved kunstutstillingen La Biennale Di Venezia, 59th International Art Exhibition of La Biennale di Venezia, i Italia.
Årets og tidligere Samiske veivisere skal være guider ved utstillingen i den samiske paviljongen ved ulike omganger frem til september. Til sammen vil det være omtrent ti tidligere veivisere innom som guider i løpet av sommermånedene.
Vibeke Persen var Samisk veiviser skoleåret 2020/2021. Hun skal veivise ved den Samiske paviljongen i starten av mai. Vibeke fikk en gjennomgang av kunstutstillingen sammen med årets veivisere Ane Malene Nordeng og Emma Elliane Oskal Valkeapää.
– Det blir spennende å se hva folk internasjonalt tenker om samer og samisk kunst.
Vibeke
Dan-Jonas Danielsen Sparrok var Samisk veiviser i 2017/2018. Også han skal guide ved den Samiske paviljongen i slutten av mai.
– Jeg har fulgt med på Anders Sunna og Máret Ánne Sara nesten fra starten. Så dette blir spennende. Det varmer mitt samiske hjerte å se oss samer og det samiske ute i verden, at vi blir sett og hørt.
Dan Jonas
Dan-Jonas forteller at det har åpnet mange nye dører etter året som Samisk veiviser.
– Veiviseråret har virkelig åpnet nye dører for meg. Jeg var redd for at når jeg var ferdig som Samisk veiviser, så var man ferdig. Veiviseråret har imidlertid lagt et fint grunnlag for tips og triks om måter å formidle ulike temaer på. Så det blir stort å kunne gjøre dette i Venezia også.
Dan Jonas
Samiske veivisere og Samisk høgskole samarbeider med Office of Contemporary Art Norway (OCA). Veiviserordningen bistår OCA i koordineringen av guider til september.
Tidligere veivisere er praktikanter ved OCA. Praktikantperiode finansieres av OCA i sin helhet. Utstillingen er åpen helt til november.
21/22-joavku
Du åpner VG en dag, og leser denne overskriften «Sametingspresidenten reagerer på Siv Jensens kostyme». Etter å ha lest overskrifta spør du deg selv «Hva er en sametingspresident?». Du er ikke den første som har lurt på det. Men for å besvare hva er en sametingspresident, må vi forstå hva Sametinget er.
Sametinget i Norge ble åpnet 9. oktober 1989. I dag består Sametinget i Norge av 39 representanter, som velges fra 7 ulike valgkretser i hele Norge. Sametingsvalget er hvert fjerde år, sammen med stortingsvalget. For å kunne stemme i sametingsvalget, må man være innmeldt i valgmanntallet. Da må man oppfatte seg selv som samisk, og har samisk som hjemmespråk, har eller hatt forelder, besteforelder, eller oldeforelder som har eller hadde samisk som hjemmespråk, eller er barn av noen som har stått eller står i valgmanntallet. Innmelding gjør man på sametinget.no
Sametinget i Norge har parlamentarismen i likhet med Stortinget. Det betyr at samiske velgere velger aldri sametingspresidenten. Akkurat som nordmenn ikke velger statsministeren. Det er Sametinget, altså det er et flertall av de 39 representantene som velger sametingspresidenten.
Sametingspresidenten velger sitt sametingsråd, som kan sammenlignes med regjeringen. Sametinget, de vedtar ting som budsjett. Mens sametingspresidenten har som ansvar å gjennomføre det Sametinget vedtar som budsjettet. Lederen av Sametinget er plenumslederen, som kan sammenlignes med stortingspresidenten. (Berg-Nordlie, 2021a)
Denne sametingsperioden har NSR (Norske Samers Riksforbund) sammen med Senterpartiet, og Ávjovári Johttisápmelaččaid listu, flertall på sametinget. Sametingspresidenten er Silje Karine Muotka (NSR). Sametingsrådet består av NSR og SP. (Sametinget, 2021)
Tre av seks sametingspresidenter i Norge er kvinner, henholdsvis Aili Keskitalo, Vibeke Larsen, og Silje Karine Muotka. (Berg-Nordlie, 2021b)
Denne perioden 2021-2025 sitter NSR, Nordkalottfolket, Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp), Fremskrittspartiet (FrP), Samefolkets Parti, og Ávjovári Johttisápmelaččaid listu på Sametinget. Noen av partiene har du kanskje hørt om, som AP og SP. Man kan dele partiene på Sametinget i to. “Samisk-eklusive partier”, som NSR. Partier som bare stiller til valg til Sametinget, og det er partiets fokus. Det andre er “Samisk-inklusive partier”, som AP og SP. Partier som er stiftet som norske partier, men har samisk organisasjonsenhet, og stiller Sametingsvalget og mange andre valg. (Saglie et al., 2021, s. 19) (Valgresultat Sametingsvalget 2021, 2021)
Parti | Oppslutning i % | Innvalgte sametingsrepresentanter |
NSR | 31.6% | 17 |
Nordkalottfolket | 18.3% | 9 |
Arbeiderpartiet | 15% | 7 |
Senterpartiet | 9.6% | 3 |
Samefolkets part | 5.6% | 1 |
Fremskrittspartiet | 4.8% | 1 |
Ávjovári Johttisápmelaččaid listu | 2.4% | 1 |
Sum | 39 |
På Stortinget deler man partiene på venstresiden eller høyresiden. Som på venstresiden ønsker partiene sterk offentlig velferd og høyere skatter, mens høyresiden ønsker mer privatisering og lavere skatter. Kjent som venstre-høyre aksen. Dette fungerer ikke på Sametinget.
På Sametinget har forskere pekt på at aksen på Sametinget er “sterk samisk selvbestemmelse” på den ene siden, og på den andre siden er “ingen samisk selvbestemmelse”. NSR plasserer seg mest mot “sterk samisk selvbestemmelse” mens FrP er det partiet som er mest mot “ingen samisk selvbestemmelse”, som sitter på Sametinget for å legge ned Sametinget. (Saglie et al., 2021, s. 187)
En annen akse er “Grått vs grønt?”. Som går ut på miljøvern, som er en viktig sak i samepolitikken. Aksen går ut på hva velgerne assosierer med miljøvernbegrepet. Som om man skal bygge vindmøller for klimaet, eller verne naturen for vindmøller, eller om man skal skyte rovdyr for å beskytte reinen eller verne rovdyrene. (Saglie et al., 2021, s. 192-193)
En siste akse er “Kulturradikalitet vs. Kulturkonservatisme”. Som kan være at partiene skiller seg på syn i likestillingssaker, LHBT-saker eller sekularisme (tanken om å skille stat og kirke). I dag er disse skillelinjene lite til stede på Sametinget.
I tillegg har man på Sametinget partier som representerer næringsinteresser. Som feks Ávjovári Johttisápmelaččaid Listu (Flyttsamelisten), som representerer folk tilknyttet reindriften.
Helt grunnleggende er Sametinget et folkevalgt organ med 39 representanter fra hele landet. Det er parlamentarisme på Sametinget, som betyr at sametingspresidenten velges av et flertall av Sametingets 39 representanter. Sametingspresidenten utnevner sitt sametingsråd, som er Sametingets «regjering». Hvis du vil lese mer om hva Sametingets arbeidsområde er, anbefaler jeg: Sametinget i Norge – Samiske veivisere og Sametinget- et forvaltningsorgan – Samiske veivisere
Berg-Nordlie, M. (2021a). Sametinget. Hentet 09.05 fra https://snl.no/Sametinget
Berg-Nordlie, M. (2021b). Sametingspresident. Store Norske Leksikon. Hentet 09.05 fra https://snl.no/Sametingspresident
Elvevold, E. (2017). Sametingspresidenen reagerer på Siv Jensens kostyme: -Smakløst. VG. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/e2Mg4/sametingspresidenten-reagerer-paa-siv-jensens-kostyme-smakloest
Saglie, J., Berg-Nordlie, M. & Pettersen, T. (2021). Sametingsvalg TILHØRIGHET, DELTAKELSE, PARTIPOLITIKK. CAPPELEN DAMM AKADEMISK. https://library.oapen.org/viewer/web/viewer.html?file=/bitstream/handle/20.500.12657/50487/sameting_pdf.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Sametinget. (2021). Sametingsrådet. Sametinget. Hentet 09.05 fra https://sametinget.no/politikk/politisk-organisering-og-ledelse/sametingsradet/
Valgresultat Sametingsvalget 2021. (2021). Valgdirektoratet. https://valgresultat.no/?type=sa&year=2021
21/22-joavku
Sápmi strekker seg over store områder, og i dag bor det samer praktisk talt overalt. Vi lever i et mangfoldig samfunn med flere kulturer. Hvor synlig er det samiske språket der du bor? Har du tenkt over om du blir eksponert for samisk språk i hverdagen?
Alle de samiske språkene er i dag på UNESCOs røde liste for truede språk i verden. Språkene er klassifisert som truende, alvorlig truende eller nesten utdødde. Det er dermed svært viktig å jobbe for å bevare de samiske språkene og ikke minst styrke de, slik at vi ikke mister dem.
Samisk språk i det offentlige
I de samiske språkforvaltningskommunene, er kommunen pliktig til å skilte på både norsk og samisk (les mer om samiske språkforvaltningsområder her). Vi finner også flere steder utenfor språkforvaltningsområder som er har skilt på begge språk. Dette er en måte å synliggjøre at det er eller tradisjonelt har vært et samisk bosetningsområde.
Samisk språk i butikkhyllene
Språk er en viktig del av vår identitet og kultur. Vi blir i stor grad eksponert for majoritetsspråket i storsamfunnet samt engelsk fra internasjonale plattformer som får mye oppmerksomhet. Likevel finner vi steder hvor for eksempel matbutikker skilter på samisk, som på Rema 1000 i Kautokeino og på Coop prix i Snåsa. Det å få språket inn i så enkle steder som i butikker, synliggjør språket raskt og er med på å holde det levende i hverdagen.
Freia melkesjokolade med nordsamisk etikett
I butikkene nå, kan man finne en ny variant av melkerullene til Freia Melkesjokolade. Melkerullene har ulike ord og utrykk skrevet på nordsamisk og de har selv sagt at de ønsker å bruke et av sine største merkevarer for å skape synlighet og bevissthet rundt de samiske språkene, som også er en viktig del av Norge. På melkerullen, står også en norsk oversettelse, slik at de som ikke behersker nordsamisk, kan lære seg og kanskje begynne å bruke ordene.
Det har stor betydning når næringslivet tar mer ansvar og viser vilje til å synliggjøre og styrke samiske språk
Silje Karine Muotka
Sametingspresident, sitat hentet fra NRK Sápmi
Samisk språk som mote
Det samiske merket «MII LEAT» (nordsamisk for «vi er») kombinerer det urbane og stilrene med det samiske. Ved å blande inn samiske elementer i hverdagslige klær får man vist frem både språket og litt av historien på enkel måte i flere forskjellige anledninger og omgivelser.
Sametinget i Norge arrangerer hvert år samisk språkuke (på norsamisk: giellavahkku) om høsten i slutten av oktober. Målet med språkuken er å løfte de samiske språkene, samt øke kunnskap om samisk kultur og samfunn i hele samfunnet. Denne uken skal det samiske synes og høres overalt. Både private og offentlige institusjoner, forskjellige næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å være med på en felles dugnad for synliggjøring av samisk språk og kultur.
Les mer om Giellavahkku her
Referanser
Nystad, M. E., Holmestrand, M. S., & Wilhelmsen, M. (2022, februar 3). Sjokolade skaper et lite stykke språkglede. Hentet fra NRK Sápmi: https://www.nrk.no/sapmi/freia-melkesjokolade-synliggjor-samisk-sprak-1.15835341?msclkid=c24e76f6cec911ec9af42075e437a10c
Om MII LEAT. (u.d.). Hentet fra MII LEAT: https://miileat.no/hjemmeside/om-miileat/
Samisk språkuke. (u.d.). Hentet fra Giellavahkku: https://giellavahkku.org/
21/22-joavku
Markasamisk forbindes ofte med Márkomeannu og jordbruk, men det er også en dialekt. Vi har ti forskjellige samiske språk. Hvert språk har sine dialekter. I nordsamisk er markasamisk en av de dialektene. Det er dialekten min áddjá (morfar) og mine oldeforeldre pratet.
Vi kan dele den nordsamisk i tre dialektgrupper. Finnmárkku (Finnmark), Mearrasámi (Sjøsamisk) og Durdnosa (Torne). Markasamisk er en dialekt i Durdnosa (Torne). Som man grovt kan si er i området Ofoten i Nordland og Sør-Troms. Det var denne dialekten min áddjá (bestefar) og mine oldeforeldre hadde som morsmål. Men pga fornorskningen, er dialekten så og si borte, og det er få som har markasamisk som morsmål.
Det nordsamiske skriftspråket i Norge (ordforråd, grammatikk) er basert på vestlige nordsamiske dialekter. Markasamisk er en dialekt i nordsamisk, men enkelte ganger kan markasamisk skille seg fra det nordsamiske skriftspråket, og noen ganger ligne litt på lulesamiske.
Som for eksempel himmelretninger:
Norsk | Nordsamisk | Markasamisk | Lulesamisk |
Nord | Davvi | Nuorta | Nuortta |
Øst | Nuorta | Lulli | Lulle |
Sør | Lulli | Oarji | Oarjásj |
Det jeg synes er artig er forskjellene mellom enkelte ord. Som ordet “veiviser”, er på nordsamisk skriftspråk “Ofelaš”, mens på markasamisk er det “Bálggisdoalvu/bálggisvuoseheaddji”. “Desember” som er på skriftspråket “Juovlamánnu” som betyr julemånenden, er på markasamisk “Basadusmánnu”, som kan oversettes til vaskemånenden.
Nedenfor er en tabell av noen markasamiske ord, som skiller seg fra det nordsamiske skriftspråket. Som kan være interessant.
Norsk | Nordsamisk (skriftspråket) | Markasamisk |
Veiviser | Ofelaš | Bálggisdoalvu/ bálggisvuoseheaddji |
By | Gávpot | Biddjen |
Julenissen | Juovlastállu | Ruohttágállis |
Jordmor | Jorttamovra | Vuostáiváldi |
Desember | Juovlamánnu | Basadusmánnu |
Bål | Dolla | Njouršu |
Å bruke | Geavahit | Ruvkasit |
Bestemor og bestefar | Áhkku ja áddjá | Boareseadni ja boaresáhčči |
Hvor | Gos | Gonnes |
Grammatikken er også av og til ulik. Som lokativendingen er annerledes. Lokativ er en kasus i nordsamisk som forteller at man er på en plass. I skriftspråket har ender man ordet med -s, men i markasamisk bruker man -n.
Nordsamisk (skriftspråket) | Markasamisk | |
Lokativending, entall for å si hvor man er | -s Eks: Mun lean Áhkánjárgas Jeg er i Narvik | -n Eks: Mun lean Áhkánjárgan Jeg er i Narvik |
Enkelte stedsnavn ender også på K. Som for eksempel Skånland og Harstad, Skánik og
Hárstták.
Stedsnavn med K-endelse Skånland Harstad | Skánit | Skánik Hárstták |
Noen grammatiske ulikheter mellom nordsamisk skriftspråk og markasamisk kan være bokstaver og diftonger:
Nordsamisk (skriftspråket) | Markasamisk | |
C, č. Z, ž | Čáhci, vázzit | Čáhčie/cahcie, vážžiet/vázziet |
Ŧ I markasamisk kan enkelte bokstaven “ŧ” byttes til “t” eller “h”. Eks. | Ruoŧŧa, muoŧŧa | Ruohhá, Muotá, muotta, muohhá |
Diftonger. /ie/=/e/ /oa/=/o/ /ie/=/i/ | Beaivi Dievdu Čoavdda Čierru | Bejvie Devduo Čovda Čirro |
Også pronomen er ulik enkelte ganger mellom markasamisk og det nordsamiske skriftspråket. Som hvis man skal si “Min bestemor”, da blir det “Mun boareseadni”, mens på skriftspråket er det “Mu áhkku”.
Pronomen | ||
Norsk | Markasamisk | Nordsamisk (Skriftspråket) |
Min, din, hans/hennes | Mun, dun, sun | Mu, du, su |
Lokativ: Jeg har, du har, hun/han/hen har | Mis, Dis, Sis | Mus, dus, sus |
Jeg | Munni=Mon | Mun |
Det her kan føre til litt forvirring.
Det her var bare en kort innføring i den markasamiske dialekten. Artikkelen har basert seg på Ardis Ronte Eriksen sin masteroppgave (Eriksen, 2009), og Just Qvigstads ordbok (Qvigstad, Just Qvigstads lappiske ordbok for Ibestad, Lenvik og Ofoten bearbeidet versjon, 2004).
Det er mye mer man kunne også skrevet om dialekten, men dette er bare overflaten. De nordsamiske skriftspråk ordene er hentet fra Neahttadigisánit.
Eriksen, A. R. (2009, 05 15). UiT Munin. Hentet fra ”Mon val vuorrástuvam duoinna nuortasámegielain” : Ufuohta ja Oarje Romssa suopmana gullevašvuohta davvisámegillii ja julevsámegillii: https://munin.uit.no/handle/10037/1933
Qvigstad, J. (2004). Just Qvigstads lappiske ordbok for Ibestad, Lenvik og Ofoten bearbeidet versjon. Skånland: Skániid girjie.
Qvigstad, J. (2008). Just Qvigstads lappiske ordbok fra Ibestad, Lenvik og Ofoten Tillegg fra Gratangen. Skånland: Skániid girjie.
21/22-joavku
Sámi ofelaččat leat searvamin stuorra dáiddačájáhussii La Biennale Di Venezia, 59th International Art Exhibition of La Biennale di Venezia, Venezias Italias cuoŋmánus. Ofelaččat galget doaibmat veahkkin ja láidesteaddjin go Sámi dáiddárat Pauliina Feodoroff, Máret Ánne Sara ja Anders Sunna ovddastit Sámi ja čájehit iežaset dáidaga Sámi paviljongas.
Dát lea historjjálaš dáhpáhus go vuosttaš geardde sámi dáiddárat čájehuvvojit nationála paviljongas dáiddabiennálas, ja vuosttaš háve Sápmi lea dohkkehuvvon našuvdnan sierra namuhuvvon paviljongas.
Ofelaččat Nathaniel Holan Larsen ja Ane Malene Nordeng illudeaba:
Venezia Biennale lea hui gelddolaš. Eai mii oainne sámi dáidaga beaivválaččat máilmmi lávddis. Mun sávan ja jáhkán dáidda Biennales bidjá sámi rivttiid internationála agendai.
Ofelaš Nathaniel Holan Larsen
Norgga Dronnet Sonja rahpá Sámi paviljonga cuoŋománu 21. beaivvi.
Lea somá oassálastit ná erenoamáš dáhpáhussii nu go Sámi paviljonga Venezias. Mun illudan oaidnit mo eará oasit máilmmis vuostáiváldet sámi kultuvrra.
Ofelaš Ane Malene Nordeng
Sámi ofelaččat galget leat láidesteaddjin La Biennale di Venezias Itálias gaskal cuoŋománu 20. ja 30. beivviid. Mátki ulbmil lea maid oahppat sámi dáidaga birra ja mo sámi dáidda gaskkustuvvo máilbmái. Ofelaččat galget maid ieža doallat ovdanbuktimiid, ja muitalit eanet sámi kultuvrra, historjjá ja servvodaga birra.
Sámi ofelaččat ja Sámi allaskuvla ovttasbarget Office of Contemporary Art Norway (OCA), ja ofelašdoaibma lea koordineren OCAi veahkkin gávdnat eará sámi láidesteaddjiid oasi dan áigodahkii go Sámi paviljonga lea Venezias.
Loga eanet Sámi paviljonga birra dás.
Loga eanet La biennale di venezia birra dás.
21/22-joavku
Samiske veivisere deltar ved kunstutstillingen La Biennale Di Venezia, 59th International Art Exhibition of La Biennale di Venezia, i Italia, i slutten av april. Samiske veivisere skal være guider og bistå når de samiske kunstnerne Pauliina Feodoroff, Máret Ánne Sara og Anders Sunna representerer Sápmi og viser sin kunst ved den Samiske paviljongen.
Det er en historisk begivenhet at samiske kunstnere presenteres ved en nasjonal paviljong ved kunstutstillingen. Det er også første gang samene anerkjennes som en nasjon i en slik paviljong.
De samiske veiviserne Ane Malene Nordeng og Nathaniel Holan Larsen gleder seg
Venezia Biennale blir utrolig kult og spennende. Det er ikke hver dag samisk kunst er på verdensscenen. Jeg håper og tror at kunsten gjennom Biennalen vil sette samiske rettighetsspørsmål på den internasjonale agendaen.
Samisk veiviser Nathaniel Holan Larsen
Dronning Sonja åpner den Samiske paviljongen 21. april.
Det er så fint å få mulighet til å delta på noe så unikt som The Sámi pavillion i Venezia. Jeg gleder meg utrolig mye til å se hvordan andre deler av verden tar i mot samisk kultur.
Samisk veiviser Ane Malene Nordeng
Samiske veivisere skal være guider ved den samiske paviljongen fra 20.-30 april. Reisen er også en studietur hvor formålet er å lære mer om samisk kunst og hvordan samisk kunst formidles til verden. Veiviserne skal også selv holde fremlegg om samisk kultur, historie og samfunn i løpet av turen.
Samiske veivisere og Samisk høgskole samarbeider med Office of Contemporary Art Norway (OCA). Veiviserordningen bistår OCA i koordineringen av samiske guider til deler av den perioden den Samiske paviljongen er i Venezia.
Les mer om den Samiske paviljongen her.
Les mer om La biennale di venezia her.
Les mer om Samiske veivisere her.
Les mer om Samisk høgskole her.
21/22-joavku
Joik er den samiske tradisjonelle musikk formen, og er en av Europas eldste musikktradisjon! Alt kan ha en joik, dyr, landskap, personer, til og med telefonen og motorsykkelen har fått sin egen joik.
En joik er som oftest uten ord, og gjennom stemmebruk, melodi, takt, rytme og energi utrykker man en følelse, eller forteller en historie. Joiken kan også ha korte ord, eller korte setninger som ytterligere beskriver det joiken handler om. Disse ordene eller setningene kalles for “dajahusat”. “Dajahusat” kan også gi lytteren litt hjelp eller en ide om hva eller hvem som joikes.
Man sier at man ikke joiker om noe, men man joiker det eller dem. For eksempler kan et dyr ha en joik, og da joiker man dyret. En person kan også ha en joik, og en personjoik er som et musikalsk navn, og blir brukt for å hedre, oppløfte og minnes en person. Ofte er det en i familien eller en nær venn som lager en personjoik, og å få en joik blir sett på som en stor gave. En person joik er veldig personlig og er pyntet med dajahusat som beskriver personens personlighet og natur. En livlig person kan for eksempel få en veldig livlig joik!
Når et barn får en joik kalles det for “dovdna” eller “dovnnaš”. Barnejoiker er ofte enklere, slik a barnet selv kan lære det. Joiken brukes for å styrke et barns samiske identitet, for å trøste eller for å oppmuntre Jeg fikk min dovdna av min mor, som jeg enda i dag føler en veldig sterk tilknytting til.
Et dyr eller en person kan også ha flere ulike joiker, siden forskjellige personer kan ha ulike tolkninger av dyret eller personen.
I likhet med de samiske språkene, så har også joiken ulike dialekter. Luohti: Nordsamisk joik. Vuolle: Lulesamisk joik. Vuelie: Sørsamisk joik. Leu`dd: Østsamisk joik
Det betyr at joiketradisjonen kan høres veldig forskjellig ut i ulike områder, og vi har mange kjente joikere i hele Sápmi. Nordsamisk område: Inga Juuso og Nils Aslak Valkeapää, som ikke er blant oss lenger i dag. Umesamisk område: Katarina Barruk. Sørsamisk område: Marja Mortensson.
Joiken har etter 1970 hatt en oppblomstring, og i dag lever joiken både i hverdagen og på scenen. De unge lærer av de eldre og fører tradisjonen, magien og kraften som joiken har videre <3
Joik finnes i dag kombinert med alle slags sjangere, og her kan dere finne linken til Sami Grand Prix 2018, som er en samisk musikk konkurranse som arrangeres hver påske i Kautokeino. Første del med joik, og andre del med samisk musikk: https://youtu.be/kJNYNOjdhOk
Link til spotifyliste med joik: https://open.spotify.com/playlist/5d0zIKUbYIFci05peekxil?si=9cebcff735b44110
Luohti: Nordsamisk joik
Vuolle: Lulesamisk joik
Vuelie: Sørsamisk joik
Leu`dd: Østsamisk joik
Juoigat: Å joike (nordsamisk)
Dajahusat: Ord eller setninger som beskriver det som joikes
Dovdna/dovnnaš: Barnejoik
Dyrejoik: En dyrs joik, feks rev, hare, rein, kråke
Landskapsjoik: Landskap og natur, som fjell eller elver
Personjoik: En persons joik som fungerer som et musikalskt navn.
21/22-joavku
Å veve grener er noe vi samer har holdt på med i mange hundre år, i vertfall siden 600-tallet. Grener ble brukt som betaling i handel, og som byttingsmiddel i byttehandelen mellom folk. De ble viktige som inntektskilde etter krigen, men var og veldig brukbare fordi grenene er vannavstøtende og kan dermed brukes uansett vær.
Grene på nordsamisk heter rátnu, og er et ullteppe som veves og brukes som veggpynt i dag, mens tidligere ble grena også brukt som sengetøy og lavvuduk. Det var vanlig før andre verdenskrig å veve grener på tradisjonell måte i deler av Nord-Troms (Kåfjord og Kvænangen), i kystområdene i Finnmark og i de skoltesamiske områdene. Grenevevingen minsket da markedene i Bossekop og i Skibotn tok slutt og når etterspørselen av grener minsket fra 1900-tallet. Veven som brukes til å lage grener tar liten plass og er lett å ha med seg og sette opp, det er trolig derfor grenevevingen har holdt seg i de sjøsamiske områdene, hvor man bodde i småe hus og i gammer.
Det skrives i skatteregnskap fra 1500-tallet at grener har blitt brukt som et middel for å betale skatt. Sjøsamene hadde ikke råd til å ha grenene til sitt eget bruk, men ble nødt å bruke de som betaling. De byttehandlet eller solgte grener til reindriftssamer, som brukte de som kjøretepper i pulken og som lavvuduk. Etter krigen ble det for dyrt for reindriftssamene å kjøpe grener, da det var lettere å få tak i andre billigere ulltepper til bruk i lavvuen. Rundt 1950-tallet går dermed grenene ut av bruk som lavvuduk, men har blitt brukt som lavvudør helt fram til i dag.
Fra langt tilbake har grenevevingstradisjonen sitt feste i Kåfjord. Husflidsproduksjon og salg av husflidsprodukter har vært viktig i dette området fram til i dag. Det var fem, seks kvinner i Manndalen og Skardalen i Kåfjord kommune som, etter evakueringen og nedbrenningen av Nord-Troms og Finnmark under andre verdenskrig, igjen tok opp grenevevingen. Det finnes en film fra sommeren 1947 som handler om grenevevingen i Kåfjord, som er laget av Anna Grosdøl fra Norges Husflidslag. Marta Hoffmann fra Norsk Folkemuseum besøkte også Kåfjord i 1955 og lagde en film om greneveving i Manndalen. Etter dette ble det populært igjen med veving av grener, og flere begynte å lære seg og veve grener.
Grenene ble også brukt som hestekjøringstepper og som tepper i båter blant sjøsamene. I dag brukes Manndalsgrena som pyntetepper på offentlige bygg og i private hjem. Noen kjøper også grener for å gi i gave ved større anledninger. Manndalsgrena har bare frynser i nederste enden av grena, og all garnet som blir brukt for å produsere en Manndalsgren skal være håndspunnet, og om det skal brukes farget garn, så skal det være plantefarget garn.
Nordsamisk | Norsk |
Rátnogođđin | Greneveving |
Ravda | Kant |
Niikun | Grindvev |
Nođđudit | Å nøste (garn) |
Hearvarátnu | Grene i sterke farger |
Láigebinná | Kort garnbit |
Neidit rátnu | Å ta ned veven |
Stáhpi | Mønsterstripe |
Rátnoálgu | Jarekanten øverst på grena |
Rátnobállu | Bunnen av grena |
Rátnogeađgi | Grenestein, stein nederst i renninga |