Faktainnlegg: Hvordan blir en kofte til?

Kofta er det kjæreste plagget vi samer eier. Denne verdsetter vi høyt, og den er knyttet til mye respekt. På en kofte kan du lese veldig mye.

Det aller vanligste kjennetegnet er stedstilhørighet. Enkelte kofter viser hvilket samiske område du er i fra, mens noen beskriver til og med hvilket reinbeitedistrikt du tilhører.

Ta for eksempel den sørsamiske kofta. Her kan man lese slekt/familie, alder, kjønn, gift eller ugift (i enkelte områder), konfirmert eller ikke, ved å se på det praktfulle barmkledet, eller båndene nederst på kofta.

Barmklede fra Härjedalen.
Båndene nederst på kofta forteller mye. Barmkledet viser tilhørighet til Trollheimen Sïjte.

Et annet eksempel er den nordsamiske kofta. Her varierer tradisjonene veldig fra område til område. Hvis du har en herrekofte fra Karasjok, får du firkantete knapper på beltet ditt når du er konfirmert. Hvis du derimot eier en herrekofte fra Kautokeino, får du de samme firkantete knappene når du er gift. Om du er uvitende om hverandres tradisjoner, kan dette skape uheldige misforståelser. Felles for begge er at de har runde knapper frem til de enten blir konfirmert eller gift.

Konfirmerte herrer med kofter fra Karasjok.
Konfirmert herre med kofte fra Kautokeino.

Det er godt kjent at kofta er preget av tradisjoner gjennom en lang rekke generasjoner, og her er det tradisjonelle snittet veldig strengt. Hvordan pyntebåndene skal sitte, lengden på ryggstolpene, lang eller kort holbi (nederste del av kofta).

Men har du noen gang lurt på hvordan en kofte blir til?

Gjennom en god del koftesying har jeg fått erfare hvor krevende det er å sy en kofte. Jeg har måttet sy det samme ermet 3 ganger om igjen, for å få det nøyaktig slik det skal være, stått i villredet når holbien viser seg å være for kort, og frustrasjonen av å gå tom for materiale.

Likevel er all ofringen av blod, svette og tårer glemt og fortrengt når resultatet blir klart. For da er jeg den stolteste og gladeste frøkna i Sápmi.

Jeg har prøvd så langt det lar seg gjøre å dokumentere prosessen i form av bilder:

Mønster til min kofte. Dette mønsteret er tilpasset etter mine mål
Ferdigsydd rygg.
Kiler som sys fast.
Montering av hals og detaljer,
Ermet.
Litt sølvpynt er alltid stas slik at kofta skinner litt ekstra.
Jeg personlig synes “holbien” er det morsomte å sy. Hvor mye holbien “strutter” kommer an på lengden, jo lenger jo større “bølger”.
FERDIG! En utradisjonell Polmakkofte klar til bruk.

For inspirasjon til ulike kofter, sjekk ut instakontoen: https://www.instagram.com/samekofter/?hl=nb eller bla gjennom koftesiden vår: Gákti Gápptie Gapta Gaeptie Gáppte Mááccuh Mácēh Mäccak Mäccaǩ

Samisk uke

Denne uka har begge gruppene vært ute og reist. Dette på grunn av at uke 5 er den samiske uka, og samenes nasjonaldag den 6. Februar havner i år på en lørdag. Vi har derfor hatt en viktig oppgave med å forberede barn og ungdom til denne dagen. Dette har vi gjort ved å holde til sammen over 20 presentasjoner om samisk historie og kultur. I tillegg har vi lagt til noen lynkurs i de samiske språkene. Setninger som lahkoe biejjine, lihkku beivviin og vuorbbe biejvijn har blitt terpet og repetert i både Nordland og Troms. Denne uka har også veiviserne tatt i bruk kofta for første gang under presentasjonene. Dette for å synliggjøre våre tradisjonelle klær, samt den samiske kulturen. Da har vi måttet være nøye med å poengtere at de fleste samer ikke bruker kofta til hverdagsbruk, selv om det finnes noen få som gjør det, da mange tror det. Vi har lagt merke til at elevene og har fått med seg nedtellingen til samefolkets dag. Forberedelsene før veiviserbesøk har vist at de engasjerer seg og viser respekt for den samiske kulturen og i tilegg at skolene har lagt ut et bord med forskjellige innhoold om samisk kultur, noe vi setter stor pris på!

Vibeke lærer elevene å si gratulerer med samefolkets dag på nordsamisk.
Vibeke og Mirja med elever på Tromsø International School.
Lemet i Bodø.

Spontantur til Sørlandet

I uke 50 skulle alle fire veivisere egentlig være på besøk hos stortinget og departementene, men det ble avlyst på grunn av covid-19. I stedet ble det arrangert skolebesøk den uken.

Spontan – men planlagt nøye

Turen ble på en måte litt spontan, fordi det ikke var ventet at vi skulle på noen skoler den uken. Som før alle reiser, ble det selvfølgelig gjort en grundig risikoanalyse først der det ble klart at det var trygt nok til å dra. Så da pakket jeg og Lemet koffertene våre, tok med munnbind og antibac, og reiste til Arendal!

Fra sør til nord

I Arendal holdt vi mange ulike presentasjoner, og vi fikk gode spørsmål som fikk i gang noen refleksjoner hos oss selv også. I tillegg hadde vi litt tid til overs til å være litt turister også. Vi vandret litt rundt i Arendals gater, holdt avstand og fikk julestemning (eller sydenvibes spør du Lemet)!

Vi hadde tre dager med forelesninger på to ulike landsdeler, så etter Arendal reiste vi nordover igjen og besøkte Alta folkehøgskole. Der ble vi møtt med sinnsykt mye engasjement, det satt vi veldig stor pris på. Aldri før har vi fått så mange spørsmål som da, og det var skikkelig gode spørsmål også!

Da vi var på Pollen i Arendal fikk Elle Rávdná julestemning, mens Lemet fikk “sydenvibes”.
Vi ville gå innom Trefoldighetskirken i Arendal – den var veldig stor og fin!
Det er alltid gøy å se reaksjonene når vi forteller hvor ulike de samiske språkene er!

Så da har vi egentlig avsluttet reisinga i 2020 på topp, og gleder oss allerede til å forhåpentligvis starte opp med Norgesturnéen igjen etter jul (etter en velfortjent juleferie først så klart).

God jul alle sammen, og takk for året som var! Vi snakkes på nyåret!

-Elle Rávdná

Opplevelser fra Stavanger!

Denne uka har Mirja og Vibeke fått oppleve Vestlandet, og da hovedsakelig Stavanger. Vi gikk inn i en noe spesiell uke, dette fordi uke 48 er den siste reiseuka for veiviserne i 2020. Det har vært et annerledes halvår for årets veivisere. Det har innebært stor usikkerhet knyttet til reising grunnet covid-19. Vi har alle fire kommet oss på tur, og fått oppleve ulike deler av Norge, noe vi setter veldig stor pris på med tanke på den situasjonen vi står i.

Hva med corona?
Det var slettes ikke bare å hoppe på første flyet til Stavanger, og leve glade dager der. Vi har måttet forberede oss med både gjennomgang av risikoanalyser, uttallige pakker med munnbind og store mengder med antibac. Leiebil framfor kollektiv trafikk, middag på hotellrommet framfor restauranter og 2-metersregel til elever og lærere. MEN! Vi har fortsatt hatt en utrolig bra opplevelse av Stavanger, og både byen og folkene har imponert oss. Vibeke fikk oppleve en av sine største drømmer: Oppsøke historiske områder, blant annet Karmøya og Gamle Sundveg og Kongsgata i Stavanger, noe hun satte veldig høyt.

Høyt kunnskapsnivå om samer
Vi har gjennom høsten på Sámi Allaskuvla fått forberede oss på å formidle samisk historie og kultur på en korrekt, interessant og lærerik måte. Elevene på ulike videregående skoler i Stavanger har denne uka fått en innføring i det, og vi er imponert over forberedelsene lærerene har hatt med elevene i forkant av våre skolebesøk. De viser høyt kunnskapsnivå, og spørsmål som utfordrer vår egen kunnskap.

Øvre Holmegate også kjent som Fargegata
Godt inn i første halvdel av fremføringen
Mirja gir et lynkurs i sørsamisk
Tamme svaner var et ukjent syn for oss

Konklusjon av Stavanger
Vi kan konkludere med at Stavanger er en fantastisk flott by med masse fint å oppleve. Elevene hadde et veldig godt utgangspunkt for å videreutvikle sine kunnskaper om samisk historie og kultur, og har fått oss til å reflektere og tenke gjennom enda mer gjennom gode spørsmål og dialoger.

Vi sier takk for denne gang, og god jul!

– Vibeke og Mirja

Frynsing – en liten innføring

Sjal brukes til kofta. Det er noe som kan variere fra farge, mønster, antall knuter, størrelse osv. Det brukes for det meste på de nord-samiske koftene, men har og blitt sett på kofter fra andre områder. Dette er en type arbeid som faller innenfor næringen duodji.

På bildet har jeg brukt et blått sjal til en blå kofte. Her er knutene frynset slik: 2 blå – mellomrom – 1 hvit – mellomrom.

Utstyrsliste

Du trenger:

  • Sjal
  • Frynsebunter
  • Stor nål (viktig med stort øye)
  • God saks
  • Strykebord
  • Knappenåler
  • Knutelim
  • Tunge bøker

Det viktigste er å ha en plan for fargekoordinering og frynsemåte. Bla gjerne gjennom ulike bilder av sjal slik at du får et innblikk i de utallige forskjellige frynsemåtene. En side på instagram jeg personlig anbefaler å bla gjennom er kontoen @samekofter.

Frynsemåten som er brukt på bildet over er 3 gule – 1 annen farge. Knutene er 4 – mellomrom – 4.
Frynsemåten som er brukt på bildet er rammeteknikk med to hvite frynser på hver sin side av frynser med farger. Knutene er 3 – mellomrom – 3.

Her kan du bla gjennom på vår egen nettside: https://samiskeveivisere.no/kofte/

Her kan du sjekke ut et av mange frynsekurs: https://www.nrk.no/sapmi/finstasen-ordner-de-selv-1.12182036

Gávtti coggat – kle på seg kofta

Har du noensinne lurt på hvordan man kler på seg kofta? I denne videoen skal jeg vise hvordan jeg kler på meg min kofte! Kofta er samenes nasjonaldrakt. Den kan på mange måter sammenlignes med bunaden siden du kan se geografisk tilhørighet på kofta. Altså der du eller familien din kommer ifra har du gjerne en kofta fra det området. I tillegg kan man også ofte se familiære små forskjeller på de ulike koftene.

Min kofte er fra Ruŋgu/Spansdalen som er en bygd i Sør – Troms. Kofta brukes i mange ulike anledninger. Den er ofte på i “høytidelige” anledninger slik som i konfirmasjon eller bryllup. I tillegg bruker man også gjerne kofta i andre anledninger slik som på samiske seminarer eller møter, demonstrasjoner, på fest eller festivaler eller bare når man ønsker å pynte seg litt ekstra eller vise respekt.

I videoen kler jeg på meg den tradisjonelle kofta. Mange har flere kofter til ulike anledninger og skal du eksempelvis på fest eller festival har du tar du kanskje på deg en kofte med ett spennende mønster som for eksempel blomster eller paljetter. Ønsker du å se kofter fra ulike områder eller ved ulike anledninger kan du enten sjekke ut kofteleksikonet vårt eller ta en titt på @samekofter på instagram!

TOP 5 FACTS OM SAMISK

(I følge Håkon)

Eksemplene på samisk i videoen er fra nordsamisk.

Jeg fikk med meg språkekspert Mika Ánte the dawg på en kort video. Her får du høre hvorfor du bør være forsiktig med endelsene på ord i samisk, og se hva som kan skje om du ikke er forsiktig med å tråkke på råtten snø.

Faktafilm:Fra havet til tørrfisk!

Hei hei folkens! Snart avslutter vi året som veivisere, men før den tid gjenstår eksamener. I en stressende eksamensperiode kan det være fint med litt avkobling. Dersom du har lyst til å se en film fra idylliske Varjatvuonna / Varangerfjorden, anbefaler jeg denne faktafilmen!

Sjøfiske er en primærnæring som har vært veldig viktig næringsgrunnlag for sjøsamene i Varanger. Sjøsamer har hengt fisk i mange hundre år, og i dag er det et av de største eksportvarene til hele verden. Familien min driver med sjøfiske, og i denne filmen får dere se hele prosessen, fra havet til tørrfisk.

Take care, folkens!

-Maila Risten-

Faktafilm om sørsamisk kofte

Hei allesammen!

Det har gått en stund siden sist innlegg her på bloggen. Korona stengte skolene, og dermed ble også var vår reisevirksomhet satt på vent. Siden vi ikke lengre kan møtes i klasserommet å lære om samisk kultur og samfunnsliv har vi måttet være litt kreative på dette planet. Jeg har laget en faktafilm om koften min, en sørsamisk gapta, som dere kan se her.

Det sørsamiske området strekker seg, på norsk side av Saepmie, fra Elgå i Hedmark til Ranaelva i Nordland. Koftene varierer noe fra sted til sted, men den som blir vist i denne filmen kommer fra Røros.

Ta vare på hverandre

Until next time,
Aina <3

Hvorfor trenger vi Samiske veivisere?

Jobben min er å reise rundt i Norge på skoler å holde foredrag for elever. Vi byr på et 90 minutters foredrag fylt med funfacts, lynkurs i samisk og mye annet nyttig. Vi går inn på deler av den samiske kulturen og fordyper oss i enkelte viktige historiske hendelser. Det er viktig å påpeke at foredragene vi veivisere gir er et supplement til ordinær undervisning. Lærere ved videregående skoler i Norge skal gi undervisning om samiske temaer også utenom det vi som samiske veivisere gir til elever. Spørsmålet er hvorfor denne jobben er så viktig for utviklingen av storsamfunnet? Svaret på dette store spørsmålet reflekterer jeg rundt her.

Vi får ofte spørsmål om hvilket fag foredraget passer inn i, og det finnes kun et svar på det: foredraget er tverrfaglig. Det betyr at temaene kan knyttes opp mot de fleste fag. Vi får ofte høre at lærerne føler en trygghet når noen med kompetanse lærer bort viktig grunnleggende kunnskap om Norges urbefolkning. Identitet, kultur og historie er sårbare temaer. Vi har tro på at vi når ut til ungdommen med vårt budskap, og har tilpasset presentasjonen for ungdom.

«Har dere bilveier der oppe i Nord?»

«Har dere bilveier der oppe?» «Er det mye snø?» er typiske spørsmål vi får når vi foreleser. Jeg kan reise fra -30 kuldegrader i Kautokeino og komme til fem plussgrader og regn på Sør- og Østlandet, hvor selve reisetiden i tillegg ligger mellom 8-12 timer. Det var en elev som sa det slik: dere virker så langt borte. Jeg tenker at dette med geografisk avstand kombinert med lite kunnskap om oss samer fører til at vi møter på spørsmål om vi har bilveier, mobiler og hus oppe i Nord-Norge. Dette er også et av våre formål, vise til de store geografiske- og temperaturforskjellene. I tillegg påpeker vi ofte til om vi er i et samiske område, for å vise hvor mangfoldig og stort Sápmi er som strekker seg fra Engerdal i Hedemark og helt til Kolahalvøya.

«Ønsker dere samer en egen samestat?»

«Ønsker dere samer en egen stat?» «Ønsker dere hevn på den norske stat?»  Dette er også spørsmål vi har fått fra ungdommen etter at vi har fortalt om fornorskningen. Fornorskningen var hard og brutal. Vår rektor ved samisk høgskole i Kautokeino, Laila Susanne Vars har også karakterisert det for et kulturelt folkemord. Den har bidratt til at mange fornekter sin samiske tilhørighet, språk, kultur, identitet. Det går over flere generasjoner, det påvirker dagens generasjon hvor man fortsatt må kjempe for grunnleggende rettigheter og mot etnisk diskriminering. Derimot skiller ikke vår historie seg fra andre urfolk, det er en fellesnevner vi har.  I canada har det vært en sannhetskommisjon som har ført til at historien er kommet frem i lyset. Også i Norge er det opprettet en sannhets- og forsoningskommisjonen.

Sett fra et annet perspektiv har ENORMT mye forbedret seg de siste tiårene.Vi har kjempet for våre rettigheter og viser stolt frem vår samiske kultur og historie. Sametinget og sameloven sikrer oss våre rettigheter og at stemmen vår blir hørt. Vi har stort sett de samme mulighetene som alle andre norske statsborgere. Vår formål som Samiske veivisere er å fortelle om historien som ofte ikke blir fortalt i klasserommene i den norske skolen. Vi ønsker også å vise hvor langt det samiske samfunnet har kommet. Vi kan kun si ting fra vårt synspunkt, men samestat og hevn er ikke tanker som streifer meg.  Sjekk gjerne også ut andre myter som angår det samiske på denne siden her. Jeg bærer min samiske identitet med stolthet. Den norske historien er også min historie, akkurat som den samiske historien er en del av den norske historien. Vi har en felles historie.

Fine møter med elever i klasserommet rundt om i landet

Vi pleier å åpne hvert foredrag med å si at ingen spørsmål er for dumme, og det er noe vi står for. For har man ikke lært noe, så lurer man ofte på ganske mye. Spørsmålene i klasserommene bærer preg av at storsamfunnet fortsatt behøver informasjon om samisk historie og kultur. Vi opplever at det fortsatt er lite undervisning i den norske skolen om vår felles historie, lite informasjon om fornorskningen og det kulturelle folkemordet på samene. Målet med dette veiviser året er å øke kunnskapen om det samiske, og bidra til en trygghet i det å vise sin samiske identitet. Vi får en kontakt med elevene på en unik måte. Vi merker at de viser interesse og de lytter. Vi får også gode tilbakemeldinger fra lærere i etterkant, hvor flere sier at de har lært noe nytt. På denne måten bygger vi sammen et mer tolerant og godt samfunn for oss alle. Vi er som all annen ungdom, og vi har våre hjertesaker vi brenner for. Dette er en av dem.