Sølvbruk i Sápmi har en interessant historie. Fordi samene fikk sølvet sitt gjennom en såkalt byttehandel mellom de nordlige landene. Mye av sølvet som samene bruker i dag har et design som har sine røtter fra middelalderen, fra utgravinger fra gamle samiske offerplasser og graver.
Sølv har en rik tradisjon og har lenge vært brukt som smykkemateriale. Det er også forbundet med troen på at sølv, gull, messing og andre typer metaller avverger onde krefter og bringer lykke. Dermed får babyer små ringer, amuletter og skjeer, ofte i sølv. Dette finner vi også i samisk kultur, hvor det var viktig å ha en “šiella” – en gjenstand som avverger det onde. Det kunne være en sølvnål hvis det var et jentebarn og en kniv hvis det var en gutt. Etter hvert ble sølv også brukt som seremonielle symboler, som i bryllupsgaver i form av ringer med små anheng.
Samene hadde ofte sølv lett tilgjengelig. Sølv er også lett å bære rundt på, og samene brukte dette til å feste sjalet og kofta med, i form av søljer eller brosjer. De hadde også sølv på beltene sine, i form av sølvknapper. Sølv ble også brukt som byttevare. Før i tiden brukte samene byttevarer med foreksempel kjøtt, skinn og gevir. De brukte også byttevarer i sølv når penger ikke var et alternativ på den tiden. For samene var sølv som deres bank.
Komsekule (šiella)
Komsekule er en kule som er laget av sølv. I dag er Komsekula et dyrebart smykke som er nært knyttet til samisk kultur og tradisjon. Opprinnelig ble samene og andre i nord introdusert til komsekula gjennom handel med sør. I middelalderen ble den brukt som et smykke mot sykdom. (Spesielt da pesten herjet på 1300-tallet). På den tiden kunne man åpne komsekula og sette urter eller muggent brød oppi, for at den skulle beskytte mot sykdom. Da den senere reiste nordover, fikk kula ny betydning. Samene så at komsekula ble assosiert med beskyttelse, og samene anså de underjordiske som en stor trussel. De hengte komsekula på komsa til barnet (komse er en type seng eller vugge laget av treverk og pyntet med sølv og skinn) for at det skulle beskytte barnet fra å bli forbyttet av de underjordiske. Derfor blir den kalt for šiella eller komsekule.
I dag gir man ofte en komsekule som gave til noen som man ønsker å beskytte og gis oftest til nyfødte barn som en dåpsgave.
Jeg bruker sølv når jeg har på kofte, da har jeg sølvknapper på belte og koftespenner av sølv, og en brosje i halsen på tørkleet. Selv bruker jeg også en eller flere sølvsmykker på meg i hverdagen for å bevare og videreføre sølvbruk-tradisjonen, det har jeg lært fra min bestefars kusine. Hun sier at hun bruker alltid en hverdagssølje (árgabeairisku), for å bevare den tradisjonen og for å ha en šiella på seg.
Mathis
Kilde:
https://www.juhls.no/ Sunniva Juhls
https://nordligefolk.no/sjosamene/klaer-handverk-og-duodji/lyngenkofta/solv/.
tradisjonell kunnskap