Innføring i de samiske språkene

Over hele Sápmi er det ti gjenlevende samiske språk. De er sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, enaresamisk, skoltesamisk, kildinsamisk, tersamisk og akkalasamisk. I Norge er sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk offisielle språk. I denne artikkelen skal dere få en innføring i de samiske språkene; hvor de ligger, hvilke forskjeller og likheter som finnes og mer!

Samiske språk er uralske språk, og hører til den finsk-ugriske språkfamilien. Andre språk i denne språkfamilien er deriblant kvensk, finsk og estisk. Derfor kan noen av de samiske språkene høres litt like ut som for eksempel finsk.

Bokstaver i samiske språk

Nordsamisk:               Áá Čč Đđ Ŋŋ Šš Ŧŧ Žž

Enaresamisk:              Áá Ââ Ää Čč Đđ Šš Žž

Skoltesamisk:             Áá Ââ Čč Ʒʒ Ǯǯ Đđ Ǧǧ Ǥǥ Ǩǩ Ŋŋ Õõ Šš Žž Åå Ää

Lulesamisk:                Áá Ŋŋ Åå Ææ/Ää

Umesamisk:               Áá Đđ Ïï Ŋŋ Ŧŧ Úú Åå Ää Öö

Sørsamisk:                  Ïï Öö Åå Ææ/Ää

De samiske språkene har et språkkontinuum. Det betyr at de samiske språkene som ligger nærmest hverandre vil ha mindre forskjeller enn de språkene som ligger lengst unna hverandre. Dette gjør for eksempel at jeg som snakker nordsamisk vil kunne ha en enkel samtale med noen i lulesamisk område, mens jeg bare klarer å forså noen få ord av sørsamisk, som er geografisk lengere unna det nordsamisk område.

 NordsamiskLulesamiskSørsamiskNorsk
like ordváibmogiellavájmogiellavaajmoegïelehjertespråk
 áhkku ja áddjááhkko ja áddjáaahka jïh aajjabestemor og bestefar
ulike ordrámismihágarmeresstolt
 raddeleahppisliehppáboengeskuvmiebarmklede
Her er noen eksempler på både ord som ligner litt på hverandre og ord som er litt mer ulike, på tre forskjellige samiske språk.

Hvis man ser på kart over de samiske språkene, vil man også se at de samiske språkene har egne grenser som ikke følger landegrensene mellom Norge, Sverige, Finaland og Russland. De samiske språkgrensene følger naturlige skiller som for eksempel elver og fjell. Det at de samiske språkgrensene går på tvers av landegrenser sier også litt om at vi samer faktisk var i de landområdene før landegrensene ble satt. I tillegg blir samiske språkene viktige for kommunikasjon mellom mennesker, når man for eksempel bruker nordsamisk til å kommunisere på nordsamisk område i Norge og Finland, da norsk og finsk er to fullstendig ulike språk. Eller at man bruker for eksempel lulesamisk på tvers av norsk-svensk landegrense.

Kart over de samiske språkområdene.

Alle de samiske språkene ligger i UNESCO’s røde liste over truede språk i verden, og er klassifiserte som truede, alvorlig truede eller nesten utdødde språk. Dersom vi ikke klarer å styrke språket står de i fare for å dø ut. Samisk språk er for mange en viktig identitetsmarkør, og det er derfor viktig at vi synliggjør språkene med for eksempel skilting på samisk, gjennom media og sosiale medier, og skolen.

Det er viktig å huske på at samisk ikke bare et språk, men flere samiske språk. Når det gjelder statens og samfunnets satsing på synliggjøring av samisk språk, har sørsamisk og lulesamisk ofte blitt nedprioritert. Dette kan kobles til at lulesamisk og sørsamisk er minoritetsspråk også i samisk kontekst. På grunn av forskjell på antall språkbrukere i nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, opplever brukere av de to sistnevnte språkene derfor at nordsamisk ofte blir valgt overfor de resterende.

Fordi de samiske språkene er så nært knyttet til samisk kultur, så viser vi også gjennom språkene mangfoldet innenfor kulturen vår. Alle språkene er viktige, og vi må sørge for at alle blir synliggjort på lik linje, så alle har sjansen til å leve videre.

Visste du?

  • Umesamisk var det første samiske språket som ble brukt som skriftspråk, i blant annet en katekisme som ble publisert i 1619. Likevel ble ikke umesamisk orografi godkjent av Samisk Parlamentarisk Råd før i 2016.
  • På nordsamisk har man over 300 ord som omhandler snø, men det har blitt forsket på at sørsamisk har enda flere enn det! Det gjør sørsamisk til det språket i hele verden med flest snøord!
  • «Norge» på nordsamisk og sørsamisk er Norga og Nöörje, mens på lulesamisk er det Vuodna, som også betyr fjord!