Det aller vanligste kjennetegnet er stedstilhørighet. Enkelte kofter viser hvilket samiske område du er i fra, mens noen beskriver til og med hvilket reinbeitedistrikt du tilhører.

Ta for eksempel den sørsamiske kofta. Her kan man lese slekt/familie, alder, kjønn, gift eller ugift (i enkelte områder), konfirmert eller ikke, ved å se på det praktfulle barmkledet, eller båndene nederst på kofta.

Et annet eksempel er den nordsamiske kofta. Her varierer tradisjonene veldig fra område til område. Hvis du har en herrekofte fra Karasjok, får du firkantete knapper på beltet ditt når du er konfirmert. Hvis du derimot eier en herrekofte fra Kautokeino, får du de samme firkantete knappene når du er gift. Om du er uvitende om hverandres tradisjoner, kan dette skape uheldige misforståelser. Felles for begge er at de har runde knapper frem til de enten blir konfirmert eller gift.

Det er godt kjent at kofta er preget av tradisjoner gjennom en lang rekke generasjoner, og her er det tradisjonelle snittet veldig strengt. Hvordan pyntebåndene skal sitte, lengden på ryggstolpene, lang eller kort holbi (nederste del av kofta).

Men har du noen gang lurt på hvordan en kofte blir til?

Gjennom en god del koftesying har jeg fått erfare hvor krevende det er å sy en kofte. Jeg har måttet sy det samme ermet 3 ganger om igjen, for å få det nøyaktig slik det skal være, stått i villredet når holbien viser seg å være for kort, og frustrasjonen av å gå tom for materiale.

Likevel er all ofringen av blod, svette og tårer glemt og fortrengt når resultatet blir klart. For da er jeg den stolteste og gladeste frøkna i Sápmi.

Jeg har prøvd så langt det lar seg gjøre å dokumentere prosessen i form av bilder:

For inspirasjon til ulike kofter, sjekk ut instakontoen: https://www.instagram.com/samekofter/?hl=nb eller bla gjennom koftesiden vår: Gákti Gápptie Gapta Gaeptie Gáppte Mááccuh Mácēh Mäccak Mäccaǩ