Fiske og havbruk i Sábme

Når man hører frasen «samisk næring» assosierer de fleste det med reindrifta, men i store deler av historien har ikke alle samer hatt en like sterk tilknytning til reindrifta. I enkelte samiske områder har fiske og havbruk spilt en mye større rolle i dagliglivet til samene. Dette inkludert i de lulesamiske områdene i Norge.

Fiske har alltid spilt en stor rolle i store deler av Sábme. Da spesielt i de sjøsamiske områdene (ved kysten og i fjordene), hvor dietten ofte hovedsakelig besto av fisk og tilbehør, og hvor kjøtt ikke var like lett tilgjengelig. Og i store deler av samisk historie har sjøsamene kombinert næringer. Fiske ble ofte kombinert med sanking, båtbygging, jakt og jordbruk, og i noen tilfeller med reindrift. Men en kombinasjonsnæring som nok var en av de vanligste var «fiskerbonden». Dette innebar da at mannen i huset var ute og fisket, og var derfor en fisker, mens kona ble igjen hjemme med dyrene osv. og jobbet med gårdsbruk, og fungerte da som en bonde. 

Selv om mange av sjøsamene drev med jordbruk og gårdsbruk var gårdene de hadde da, ofte mye mindre enn vanlige gårder nå til dags. Det er fordi at samiske næringer har ofte vært mer basert på selvberging og byttehandel, enn det har vært basert på økonomi og fortjeneste. Dette innebar også da de sjøsamiske næringene. Derfor hadde de en del mindre gårder med et fåtall av dyr og mindre åkere enn «norske» gårder. Og de byttet ofte tørket fisk, ull, garn og lignende mot andre ting som for eksempel reinskinn og kjøtt. 

I dag er reindrifta den eneste samiske næringen som er beskyttet ved lov for samer. Fiske derimot er ikke offisielt anerkjent den dag i dag som en samisk næring. Før 1980-tallet regulerte fiskerne fisket selv. Altså de passet selv på at de ikke overfisket e.l., men så kom det lover som gjorde slik at det ble mye vanskeligere for sjøsamene å drive med fiske som næring. De nye lovene som kom angående fartøy og kvoter gjorde slik at mange sjøsamiske fiskere nå ble utestengt fra å få full kvote. For eksempel så sa en lov at man måtte ha fisket en viss mengde med fisk årene før for å kunne få en kvote. Og på grunn av at det var en «deltids»-næring for mange så var det flere som ikke klarte å oppfylle det og dermed mistet retten til å kunne drive med fiske som næring.

Det har opp gjennom tidene vært store diskusjoner om fiske og havbruk i de samiske områdene kan defineres som tradisjonelle samiske næringer, da mye har vært likt de norske næringene med fiske og jordbruk. Dette til tross for den tradisjonelle kunnskapen, språk (begrep o.l.), andre viktige tradisjoner, og verdiene som lå/ligger innenfor de sjøsamiske næringene/områdene. 

Noe som også skiller samisk og norsk havbruk er at innenfor de sjøsamiske næringene har de alltid hatt lik tankegang som alle andre samiske områder og næringer, spesielt når det kom til hvordan å best bevare naturen de hadde rundt seg. I tillegg til andre samiske tradisjoner når det kom til for eksempel overforbruk. De skulle bare ta det de trengte, ikke mer, ikke mindre. I tillegg til det hadde de ofte tette bånd og samarbeid med reindriftssamene (verdde-forhold) som for eksempel så kunne reindriftssamene ha noen sauer som ble igjen hos sjøsamene, mens sjøsamene kunne ha noen reinsdyr («sytningsrein») sammen med flokken til reindriftssamene. 

På grunn av ulike lover og regler innenfor havbruk som gjorde det vanskelig for sjøsamene å fortsette med fiske som næring, er det nå et fåtall av samer som jobber med fiske på den tradisjonelle måten. Og fiske er enda en viktig kulturbærer innenfor de sjøsamiske områdene, spesielt når det kommer til verdiene rundt respekt for naturen, og når det kommer til videreføring av språk og tradisjonell kunnskap. 

Mange, inkludert min familie, har fortsatt sterke tilknytninger til de sjøsamiske områdene og bruker ofte bygdene inne i fjordene som ferieplasser o.l., og til tross for at det ikke er gjennom fiske som næring, lever enda mange av de gamle tradisjonene og verdiene innad i de sjøsamiske miljøene.

Rasebiologisk forskning under fornorskningsperioden

Mellomkrigstiden er kjent som «en mørk vinternatt» for samene og samiske historie. Fordi det var da fornorskningspolitikken sto sterkest og det var da det foregikk rasebiologis forskning av samene. Forskere mente nemlig at samene var en primitiv folkegruppe, at vi var både fysisk og psykisk annerledes enn majoriteten i Norge (nordmenn), og dette ville de bevise. Dermed ble samer målt og fotografert. Det ble også tatt nakenbilder av samene.

Fornorskningen av samene (assimileringspolitikk) var en statlig politikk som foregikk fra ca. 1850 til ca. 1980. Fornorskningen gikk ut på å utrydde alt det samiske, kulturen og språket vårt skulle bort, og vi skulle bli norske

(Foto: ukjent)

Bilde over er hentet ut fra Hellemofjorden i Tysfjord. I 1914 og 1921 kom forskere til Tysfjord. Der ble ca. 210 samer målt og fotografert, og det var ca. 28 målinger per person. På dette eksemplet kan vi også se hvor nedverdigende bildene ble tatt av samene, nesten som en mugshot ville bli tatt i dag. Hun som ledet denne forskningen i Tysfjord, var Alette Schreiner. Hun kom ut med rapporten som heter «Tysfjordlappen» i 1932 etter forskningen hun hadde gjort på samene i Tysfjord. I rapporten skriver hun blant annet:

Som vanlig med primitive mennesker var lapperne, til tross for sin barnslige nysgjerrighet og vennlighet, direkte uvillig til å underkaste seg en nøyaktig undersøkelse, framfor alt hvis det innebar å kle av seg på kroppen og helt spesielt hvis det innebar å kle av seg på de omhyggelige innsvøpte føttene.

Alette Schreiner

Tysfjordlappen

Og ikke nok med det, det ble også gjort gravplyndring. Forskere for i samiske graver, og gravde opp hodeskallene for å ta de med seg for å forske og studere dem. Mellom årene 1850 til 1977 ble ca. 1000 skjeletter gravd opp. En av dem som gjorde det var dr. Johan Brun. Han kjøpte retten til å grave opp skoltesamiske skjeletter i 1915 for 5 kr per stykk. Dette anses i dag som både rasistisk og som et overgrep. Etter 96 år ble de endelig returneres til Finnmark.

(Foto: Johan Brun, 1915 / Tromsø museum)

Etter andre verdenskrig endret synet seg på mennesker. Etter Holocaust eller jødeforfølgelsen under andre verdenskrig, kunne vi ikke lengre dele mennesker i rase og dermed ble det slutt på den rasebiologiske forskningen, men fornorskningen fortsatte.

Disse hodeskallene og bildene som ble tatt av samene finnes enda i dag rundt omkring i arkiv i hele Europa. Det er blitt gjort en forøk å få disse tilbake til sine slektninger, men det er så mange at det nesten er umulig å kartlegge dem.

Om du ønsker å få mer innblikk i rasebiologisk forskning som ble gjort på samene, anbefaler jeg på det sterkeste å se filmen Sameblod som kom ut i 2016. Ta gjerne også en titt på kildene jeg har lagt med nederst.

(Foto: Sophia Olsson/Storytelling Media)

Internasjonal koftedag

Visste du at det finnes en internasjonal koftedag?

I dag, 11.april 2023, er den internasjonale gáktebeaivi/koftedagen! Det er en dag der man oppfordrer til å bruke kofta for å synliggjøre samisk kultur i hverdagen. Gáktebeaivi ble for første gang arrangert i 2014, og har hatt oppslutning fra starten av. Det var den samiske organisasjonen Noereh (som er sørsamisk for ungdom) som for aller første gang 10.april 2014 oppfordret alle til å ta på seg kofta for å hedre, synliggjøre, og oppmuntre til bruk av kofta i hverdagen, og dermed arrangerte for første gang nasjonal koftedag. Gáktebeaivi har blitt arrangert hvert år siden.

Noereh

Noereh er en samisk partiuavhengig ungdomsorganisasjon, som ble stiftet i 2009. Les mer om Noereh og deres arbeid her.

På de tre offisielle samiske språkene i Norge, så er kofta: Gákti på nordsamisk, gáppte på lulesamisk, og gapta på sørsamisk. Kofta er samenes tradisjonelle klesdrakt, og brukes på tvers av landegrensene. Kofta er så personlig at vi kan se utfra kofta hvor personen er fra, hvilken slekt, og i noen tilfeller sivilstatusen. Fordi kofta er så personlig at det blir en identitetsmarkør. I dag blir kofta mest brukt som pynteklesplagg, men det er fortsatt noen i dag som bruker det som et dagligplagg!

Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen

Det er stor variasjon på gákti/gáppte/gapta fra område til område. Det er variasjon i både mønster, form og farger. Bilde over kan du se guttene i nordsamiske kofter fra Kautokeino, og jentene i lulesamiske kofter fra Jokkmokk/Tysfjord. Ønsker du å lese mer om kofta, sjekk ut denne artikkelen!

Skal du bruke kofta på den internasjonale koftedagen?

FUNFACT OM KOFTA

Pesk/beaska var utgangspunkte til kofta. Beaska er et vinterklede lagd av reinskinn.

Kofta skal både være funksjonelle og varme. Det er derfor vi har belte rundt livet, slik at vi skal greie å holde varmen i overkroppen.

Noereh.no. «Om Noereh». https://www.noereh.no/om-noereh

Smuk, M. «I dag er det nasjonal koftedag». Publisert: 08.04.2014 (hentet: 11.04.2023).https://www.nrk.no/sapmi/vi-minner-om-koftedagen-1.11656231

Video: Raskt om den markasamiske dialekten

Lyngshest – Ivguheasta

Lyngshesten har vært et vanlig og viktig arbeidsverktøy i sjøsamiske bygder i mange generasjoner. Hesten kan både pløye jorda, trekke høylast og andre typer last, være et fremkomstmiddel og en god venn for folket. Lyngshesten er viktig for kulturen i det sjøsamiske området i Lyngen, og har lange røtter og historie tilknyttet området. Grunnen til at jeg synes det er så spennende med lyngshesten er blant annet fordi min máttaráhkku, min oldemor, som jeg også er oppkalt etter, var en av få kvinner som fraktet kobbermalm fra Ankerlia med hest ned til kaia i Birtavarre. Og på det tidspunktet hun jobbet i gruvene var hun bare 17 år gammel!

Lyngshest i hverdagen

Lyngshesten har blitt brukt til så utrolig mangt i sitt lokale miljø gjennom tidene. Alt fra fest til arbeid, og fødsel til død, god hjelp for funksjonshemmede og som villig og rask transports hjelper. Det skrives at Lyngshesten blir omtalt som en klok hjelper, som har overnaturlige sanser, som en trygghet i harde situasjoner i livet, en lojal lytter og en trofast venn for alle ulike generasjoner. Min áhkku, min bestemor, hadde også Lyngshest på gården sin i Skibotn. Gulli het hesten, og áhkku beskrev henne slik som en ville beskrevet en hund. Hennes bestevenn, turfølge, god lytter og lojal. Áhkku brukte å plukke bær i skogen rett ved gården, mens hesten gikk løs på jordet. Den brukte å følge med áhkku på bærtur, men når áhkku fikk nok av at hesten gikk å tråkka ned bærene hennes, så kommanderte hun hesten å gå hjem, og hjem gikk hesten villig.

Den eldste hesterasen?

Lyngshesten er en av Norges tre nasjonale hesteraser, og kan være den eldste hesterasen i Norge og kommer fra Nord-Norge. Lyngshesten kategoriseres som ponni av den grunnen at mankehøyden på hesterasen er under 148 cm. Vanlig mankehøyde på Lyngshesten er mellom 130-140 cm. Begrepet «Lyngshest» ble først nedskrevet av en dyrlege ved navn Olsen rundt 1910-1925, men ble brukt på folkemunne i området i lang tid før dette. Elling Vatne skriver i sin andre utgave av boken «Lyngshesten (nordlandshesten)» fra 2006 om dette.  Han forteller om fylkesagronom Tyssø i 1948 som forklarer om hvorfor Lyngshesten blir betegnet som Lyngs-hest:

«… fordi det var i Lyngendistriktet den [hesterasen] er blitt bevart og fordi det er det eneste distrikt der det virkelig er blitt gjort noe for å ta vare på den.» (Tyssø, 1948)

Arbeidsvillig og smart

Lyngendistriktet vil her omfatte dagens Lyngen, Kåfjord og Storfjord kommuner, som i eldre dager var en kommune, Lyngen. På småbrukene i Nord-Norge har Lyngshesten blitt brukt som en allsidig brukshest fordi den er arbeidsvillig og fornuftig. I mange sjøsamiske, og kvenske, bygder har Lyngshesten blitt holdt i bruk, spesielt i Lyngendistriktet. Hesten hadde mange bruksområder på gårdene, den ble også brukt som skysshest på landeveien i gamle dager og som hjelp for funksjonshemmede før rullestolens tid. Lyngshesten er mindre i størrelse enn andre arbeidshester, så på gårdene måtte man kjøre med mindre last på vognen, men i gjengjeld var Lyngshesten veldig energisk og seig at den fikk til å gjøre like bra arbeid som større hester. Hesten hadde lik funksjon på gårdene i gamle dager som det både bilen og traktoren i dag har.

Lyngshestens bruk i Bolagstiden og malutvinningen i Ankerlia, Kåfjord

Bolagstiden handler om en tidsepoke under første verdenskrig, årene 1916-1918, hvor det ble bestemt av stormaktene at russisk krigsmateriell skulle transporteres til Finland gjennom Nord-Norge. Med dette ble Nord-Troms midt i smørøyet i denne stormaktspolitikken. Skibotndalen ble den naturlige veien opp til Finland, så store skip lastet med dette krigsmateriellet kom til Skibotn og ved hjelp av hest og vogn ble det transportert opp Skibotndalen. I lang tid har det vært et levende og sentralt markedsliv i Skibotn, med handelsvei både til Sverige og Finland. Det var mange hester som ble brukt i bolagstiden i Skibotn, Elling Vatne estimerer i sin bok rundt 190-200 hester i bruk, hvor det har vært brukt Lyngshester i stor grad, med andre hesteraser også.  Videre forteller han at lønna bøndene på gårdene rundt Lyngenfjorden fikk for å låne ut sine hester til disse kjøreoppgavene var bra. Det ga også biintekter til bøndene fordi Lyngshestekjøringa trakk til deg turister og.

Lyngshestens bruk i gruvedriften

I Ankerlia i Kåfjorddalen begynte gruvedriften å utvinne kobbermalm under første verdenskrig. Her også ble Lyngshesten et sentralt arbeidsverktøy. Kåfjord er også et sjøsamisk område, hvor kombinasjonsnæring med jordbruk og fiske var næring folk levde av hovedsakelig i eldre tider. Vatne (2006) forteller at utvinningen av malm varte fra 1898 til 1919. Kobbermalmen ble fraktet fra gruvene oppe i Ankerlia, ned til kaia i Birtavarre og fraktet videre ut med skip. Dette gikk ved hjelp av Lyngshester som trakk skinnevogner, men også andre hesteraser som fjording, døl og finskhest. Hestene ble brukt både til gårdsarbeid, og bli leid ut til frakting av malm til kaia, og dette ga bøndene i Birtavarre litt ekstra inntekt.

Funfact om Lyngshesten

Et lite morsomt fakta jeg lærte om Lyngshesten er at den er den eneste hesterasen i Norge som får godkjent samiske navn på samme linje med norske!

Kilder:

https://snl.no/nordlandshest/lyngshest

Lyngshesten – Nordlige folk

Vatne, E. (2006) Lyngshesten (Nordlandshesten) – Historie og kultur i nord. Utg. 2. Samuelsberg.

Navn – STIFTELSEN NORSK HESTESENTER (nhest.no)

Tidligere Samiske veivisere guider ved kunstutstillingen The Sámi Pavilion i Venezia

Samiske veivisere har vært guider ved åpningsukene for kunstutstillingen ved den Samiske paviljongen i Venezia. Nå skal tidligere veivisere fortsette som guider når de samiske kunstnerne Pauliina Feodoroff, Máret Ánne Sara og Anders Sunna representerer Sápmi og viser sin kunst ved den Samiske paviljongen ved kunstutstillingen La Biennale Di Venezia, 59th International Art Exhibition of La Biennale di Venezia, i Italia.

Årets og tidligere Samiske veivisere skal være guider ved utstillingen i den samiske paviljongen ved ulike omganger frem til september. Til sammen vil det være omtrent ti tidligere veivisere innom som guider i løpet av sommermånedene.

Vibeke Persen var Samisk veiviser skoleåret 2020/2021. Hun skal veivise ved den Samiske paviljongen i starten av mai. Vibeke fikk en gjennomgang av kunstutstillingen sammen med årets veivisere Ane Malene Nordeng og Emma Elliane Oskal Valkeapää.

– Det blir spennende å se hva folk internasjonalt tenker om samer og samisk kunst.

Vibeke

Dan-Jonas Danielsen Sparrok var Samisk veiviser i 2017/2018. Også han skal guide ved den Samiske paviljongen i slutten av mai.

– Jeg har fulgt med på Anders Sunna og Máret Ánne Sara nesten fra starten. Så dette blir spennende. Det varmer mitt samiske hjerte å se oss samer og det samiske ute i verden, at vi blir sett og hørt.

Dan Jonas

Dan-Jonas forteller at det har åpnet mange nye dører etter året som Samisk veiviser.

– Veiviseråret har virkelig åpnet nye dører for meg. Jeg var redd for at når jeg var ferdig som Samisk veiviser, så var man ferdig. Veiviseråret har imidlertid lagt et fint grunnlag for tips og triks om måter å formidle ulike temaer på. Så det blir stort å kunne gjøre dette i Venezia også.

Dan Jonas
Dan Jonas Danielsen Sparrok, Samisk veiviser 2017/2018.

Samisk høgskole og Office of Contemporary Art (OCA)

Samiske veivisere og Samisk høgskole samarbeider med  Office of Contemporary Art Norway (OCA). Veiviserordningen bistår OCA i koordineringen av guider til september.

Tidligere veivisere er praktikanter ved OCA. Praktikantperiode finansieres av OCA i sin helhet. Utstillingen er åpen helt til november.

Les mer om The Sámi Pavilion her

Sametinget for nybegynnere

Du åpner VG en dag, og leser denne overskriften «Sametingspresidenten reagerer på Siv Jensens kostyme». Etter å ha lest overskrifta spør du deg selv «Hva er en sametingspresident?». Du er ikke den første som har lurt på det. Men for å besvare hva er en sametingspresident, må vi forstå hva Sametinget er.

Skjermdump av VG artikkel skrevet Eirik Elvevold 14. oktober 2017 Sametingspresidenten reagerer på Siv Jensens kostyme: – Smakløst – VG

Sametinget i Norge ble åpnet 9. oktober 1989. I dag består Sametinget i Norge av 39 representanter, som velges fra 7 ulike valgkretser i hele Norge. Sametingsvalget er hvert fjerde år, sammen med stortingsvalget. For å kunne stemme i sametingsvalget, må man være innmeldt i valgmanntallet. Da må man oppfatte seg selv som samisk, og har samisk som hjemmespråk, har eller hatt forelder, besteforelder, eller oldeforelder som har eller hadde samisk som hjemmespråk, eller er barn av noen som har stått eller står i valgmanntallet. Innmelding gjør man på sametinget.no

Bilde over alle valgkretsene til Sametingsvalget. Bilde hentet fra: Valgordningen og valgkretsene – Sametinget

Sametinget i Norge har parlamentarismen i likhet med Stortinget. Det betyr at samiske velgere velger aldri sametingspresidenten. Akkurat som nordmenn ikke velger statsministeren. Det er Sametinget, altså det er et flertall av de 39 representantene som velger sametingspresidenten.

Bilde av Sametingets 39 representanter, også kjent som plenum. Foto: Árvu

Sametingspresidenten velger sitt sametingsråd, som kan sammenlignes med regjeringen. Sametinget, de vedtar ting som budsjett. Mens sametingspresidenten har som ansvar å gjennomføre det Sametinget vedtar som budsjettet. Lederen av Sametinget er plenumslederen, som kan sammenlignes med stortingspresidenten. (Berg-Nordlie, 2021a)

Bilde av sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) Foto: Árvu

Denne sametingsperioden har NSR (Norske Samers Riksforbund) sammen med Senterpartiet, og Ávjovári Johttisápmelaččaid listu, flertall på sametinget. Sametingspresidenten er Silje Karine Muotka (NSR). Sametingsrådet består av NSR og SP. (Sametinget, 2021)

Bilde av sametingsrådet 2021-2025. Fv. Silje Karine Muotka (NSR), Maja Kristine Jåma (NSR), Runar Myrnes Balto (NSR), Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR), og Hans Ole Eira (Sp). Foto: Árvu

Fun fact om de norske sametingspresidentene

Tre av seks sametingspresidenter i Norge er kvinner, henholdsvis Aili Keskitalo, Vibeke Larsen, og Silje Karine Muotka. (Berg-Nordlie, 2021b)

Hvilke partier er det på Sametinget?

Denne perioden 2021-2025 sitter NSR, Nordkalottfolket, Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp), Fremskrittspartiet (FrP), Samefolkets Parti, og Ávjovári Johttisápmelaččaid listu på Sametinget. Noen av partiene har du kanskje hørt om, som AP og SP. Man kan dele partiene på Sametinget i to. “Samisk-eklusive partier”, som NSR. Partier som bare stiller til valg til Sametinget, og det er partiets fokus. Det andre er “Samisk-inklusive partier”, som AP og SP. Partier som er stiftet som norske partier, men har samisk organisasjonsenhet, og stiller Sametingsvalget og mange andre valg. (Saglie et al., 2021, s. 19) (Valgresultat Sametingsvalget 2021, 2021)

PartiOppslutning i %Innvalgte sametingsrepresentanter
NSR31.6%17
Nordkalottfolket18.3%9
Arbeiderpartiet15%7
Senterpartiet9.6%3
Samefolkets part5.6%1
Fremskrittspartiet4.8%1
Ávjovári Johttisápmelaččaid listu2.4%1
Sum39

Hva er de politiske skillelinjene på Sametinget?

På Stortinget deler man partiene på venstresiden eller høyresiden. Som på venstresiden ønsker partiene sterk offentlig velferd og høyere skatter, mens høyresiden ønsker mer privatisering og lavere skatter. Kjent som venstre-høyre aksen. Dette fungerer ikke på Sametinget.

På Sametinget har forskere pekt på at aksen på Sametinget er “sterk samisk selvbestemmelse” på den ene siden, og på den andre siden er “ingen samisk selvbestemmelse”. NSR plasserer seg mest mot “sterk samisk selvbestemmelse” mens FrP er det partiet som er mest mot “ingen samisk selvbestemmelse”, som sitter på Sametinget for å legge ned Sametinget. (Saglie et al., 2021, s. 187)

En annen akse er “Grått vs grønt?”. Som går ut på miljøvern, som er en viktig sak i samepolitikken. Aksen går ut på hva velgerne assosierer med miljøvernbegrepet. Som om man skal bygge vindmøller for klimaet, eller verne naturen for vindmøller, eller om man skal skyte rovdyr for å beskytte reinen eller verne rovdyrene. (Saglie et al., 2021, s. 192-193)

En siste akse er “Kulturradikalitet vs. Kulturkonservatisme”. Som kan være at partiene skiller seg på syn i likestillingssaker, LHBT-saker eller sekularisme (tanken om å skille stat og kirke). I dag er disse skillelinjene lite til stede på Sametinget.

I tillegg har man på Sametinget partier som representerer næringsinteresser. Som feks Ávjovári Johttisápmelaččaid Listu (Flyttsamelisten), som representerer folk tilknyttet reindriften.

Helt grunnleggende er Sametinget et folkevalgt organ med 39 representanter fra hele landet. Det er parlamentarisme på Sametinget, som betyr at sametingspresidenten velges av et flertall av Sametingets 39 representanter. Sametingspresidenten utnevner sitt sametingsråd, som er Sametingets «regjering». Hvis du vil lese mer om hva Sametingets arbeidsområde er, anbefaler jeg: Sametinget i Norge – Samiske veivisere og Sametinget- et forvaltningsorgan – Samiske veivisere

Referanser:

Berg-Nordlie, M. (2021a). Sametinget. Hentet 09.05 fra https://snl.no/Sametinget

Berg-Nordlie, M. (2021b). Sametingspresident. Store Norske Leksikon. Hentet 09.05 fra https://snl.no/Sametingspresident

Elvevold, E. (2017). Sametingspresidenen reagerer på Siv Jensens kostyme: -Smakløst. VG. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/e2Mg4/sametingspresidenten-reagerer-paa-siv-jensens-kostyme-smakloest

Saglie, J., Berg-Nordlie, M. & Pettersen, T. (2021). Sametingsvalg TILHØRIGHET, DELTAKELSE, PARTIPOLITIKK. CAPPELEN DAMM AKADEMISK. https://library.oapen.org/viewer/web/viewer.html?file=/bitstream/handle/20.500.12657/50487/sameting_pdf.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Sametinget. (2021). Sametingsrådet. Sametinget. Hentet 09.05 fra https://sametinget.no/politikk/politisk-organisering-og-ledelse/sametingsradet/

Valgresultat Sametingsvalget 2021. (2021). Valgdirektoratet. https://valgresultat.no/?type=sa&year=2021

Coop prix på Snåsa har skjønt det! Ser du hvorfor?

Sápmi strekker seg over store områder, og i dag bor det samer praktisk talt overalt. Vi lever i et mangfoldig samfunn med flere kulturer. Hvor synlig er det samiske språket der du bor? Har du tenkt over om du blir eksponert for samisk språk i hverdagen?

Alle de samiske språkene er i dag på UNESCOs røde liste for truede språk i verden. Språkene er klassifisert som truende, alvorlig truende eller nesten utdødde. Det er dermed svært viktig å jobbe for å bevare de samiske språkene og ikke minst styrke de, slik at vi ikke mister dem.

Samisk språk i det offentlige

I de samiske språkforvaltningskommunene, er kommunen pliktig til å skilte på både norsk og samisk (les mer om samiske språkforvaltningsområder her). Vi finner også flere steder utenfor språkforvaltningsområder som er har skilt på begge språk. Dette er en måte å synliggjøre at det er eller tradisjonelt har vært et samisk bosetningsområde.

Lulesamisk område; Ájluokta/ Drag i Hábmera suohkan/Hamarøy kommune som ligger i samisk språkforvaltningsområde.

Samisk språk i butikkhyllene

Språk er en viktig del av vår identitet og kultur. Vi blir i stor grad eksponert for majoritetsspråket i storsamfunnet samt engelsk fra internasjonale plattformer som får mye oppmerksomhet. Likevel finner vi steder hvor for eksempel matbutikker skilter på samisk, som på Rema 1000 i Kautokeino og på Coop prix i Snåsa. Det å få språket inn i så enkle steder som i butikker, synliggjør språket raskt og er med på å holde det levende i hverdagen.

Njaalkadahkh (sørsamisk for: «snacks») skiltet på Coop prix i Snåsa

Freia melkesjokolade med nordsamisk etikett

I butikkene nå, kan man finne en ny variant av melkerullene til Freia Melkesjokolade. Melkerullene har ulike ord og utrykk skrevet på nordsamisk og de har selv sagt at de ønsker å bruke et av sine største merkevarer for å skape synlighet og bevissthet rundt de samiske språkene, som også er en viktig del av Norge. På melkerullen, står også en norsk oversettelse, slik at de som ikke behersker nordsamisk, kan lære seg og kanskje begynne å bruke ordene.

Freia sine melkeruller med fraser på nordsamisk. For eksempel «Ollu lihkku» som betyr «gratulerer» på norsk.

Det har stor betydning når næringslivet tar mer ansvar og viser vilje til å synliggjøre og styrke samiske språk

Silje Karine Muotka

Sametingspresident, sitat hentet fra NRK Sápmi

Samisk språk som mote

Det samiske merket «MII LEAT» (nordsamisk for «vi er») kombinerer det urbane og stilrene med det samiske. Ved å blande inn samiske elementer i hverdagslige klær får man vist frem både språket og litt av historien på enkel måte i flere forskjellige anledninger og omgivelser.

Grønn genser med nordsamisk utrykk «mii leat» som betyr «vi er» på norsk. Foto: https://miileat.no/wp-content/uploads/2020/05/tiril-guttorm-miileat-16-scaled.jpg

Visste du?

Sametinget i Norge arrangerer hvert år samisk språkuke (på norsamisk: giellavahkku) om høsten i slutten av oktober. Målet med språkuken er å løfte de samiske språkene, samt øke kunnskap om samisk kultur og samfunn i hele samfunnet. Denne uken skal det samiske synes og høres overalt. Både private og offentlige institusjoner, forskjellige næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å være med på en felles dugnad for synliggjøring av samisk språk og kultur.

Les mer om Giellavahkku her

Referanser

Nystad, M. E., Holmestrand, M. S., & Wilhelmsen, M. (2022, februar 3). Sjokolade skaper et lite stykke språkglede. Hentet fra NRK Sápmi: https://www.nrk.no/sapmi/freia-melkesjokolade-synliggjor-samisk-sprak-1.15835341?msclkid=c24e76f6cec911ec9af42075e437a10c

Om MII LEAT. (u.d.). Hentet fra MII LEAT: https://miileat.no/hjemmeside/om-miileat/

Samisk språkuke. (u.d.). Hentet fra Giellavahkku: https://giellavahkku.org/

Hva er markasamisk?

Markasamisk forbindes ofte med Márkomeannu og jordbruk, men det er også en dialekt. Vi har ti forskjellige samiske språk. Hvert språk har sine dialekter. I nordsamisk er markasamisk en av de dialektene. Det er dialekten min áddjá (morfar) og mine oldeforeldre pratet.

Just Qvigstads lappisk ordbok fra Ibestad, Lenvik og Ofoten.

Hvilke dialekter er det i nordsamisk?

Vi kan dele den nordsamisk i tre dialektgrupper. Finnmárkku (Finnmark), Mearrasámi (Sjøsamisk) og Durdnosa (Torne). Markasamisk er en dialekt i Durdnosa (Torne). Som man grovt kan si er i området Ofoten i Nordland og Sør-Troms. Det var denne dialekten min áddjá (bestefar) og mine oldeforeldre hadde som morsmål. Men pga fornorskningen, er dialekten så og si borte, og det er få som har markasamisk som morsmål.

Grovskisse over nordsamiske dialektgrupper fra UiT forelesning i SAM-2013

Hva er så ulikt med markasamisk og skriftspråket?

Det nordsamiske skriftspråket i Norge (ordforråd, grammatikk) er basert på vestlige nordsamiske dialekter. Markasamisk er en dialekt i nordsamisk, men enkelte ganger kan markasamisk skille seg fra det nordsamiske skriftspråket, og noen ganger ligne litt på lulesamiske.

Som for eksempel himmelretninger:

NorskNordsamiskMarkasamiskLulesamisk
NordDavviNuortaNuortta
ØstNuortaLulliLulle
SørLulliOarjiOarjásj

Det jeg synes er artig er forskjellene mellom enkelte ord. Som ordet “veiviser”, er på nordsamisk skriftspråk “Ofelaš”, mens på markasamisk er det “Bálggisdoalvu/bálggisvuoseheaddji”. “Desember” som er på skriftspråket “Juovlamánnu” som betyr julemånenden, er på markasamisk “Basadusmánnu”, som kan oversettes til vaskemånenden.

Nedenfor er en tabell av noen markasamiske ord, som skiller seg fra det nordsamiske skriftspråket. Som kan være interessant.

NorskNordsamisk (skriftspråket)Markasamisk
VeiviserOfelašBálggisdoalvu/ bálggisvuoseheaddji
ByGávpotBiddjen
JulenissenJuovlastálluRuohttágállis
JordmorJorttamovraVuostáiváldi
DesemberJuovlamánnuBasadusmánnu
BålDollaNjouršu
Å brukeGeavahitRuvkasit
Bestemor og bestefarÁhkku ja áddjáBoareseadni ja boaresáhčči
HvorGosGonnes

Grammatikken er også av og til ulik. Som lokativendingen er annerledes. Lokativ er en kasus i nordsamisk som forteller at man er på en plass. I skriftspråket har ender man ordet med -s, men i markasamisk bruker man -n.

Nordsamisk (skriftspråket)Markasamisk
Lokativending, entall for å si hvor man er-s
Eks: Mun lean Áhkánjárgas Jeg er i Narvik
-n
Eks: Mun lean Áhkánjárgan Jeg er i Narvik

Enkelte stedsnavn ender også på K. Som for eksempel Skånland og Harstad, Skánik og

Hárstták.

Stedsnavn med K-endelse Skånland Harstad  Skánit    Skánik Hárstták

Noen grammatiske ulikheter mellom nordsamisk skriftspråk og markasamisk kan være bokstaver og diftonger:

 Nordsamisk (skriftspråket)Markasamisk
C, č. Z, žČáhci, vázzitČáhčie/cahcie, vážžiet/vázziet
Ŧ I markasamisk kan enkelte bokstaven “ŧ” byttes til “t” eller “h”. Eks.    Ruoŧŧa, muoŧŧaRuohhá, Muotá, muotta, muohhá
Diftonger.   /ie/=/e/ /oa/=/o/ /ie/=/i/Beaivi Dievdu Čoavdda ČierruBejvie Devduo Čovda Čirro

Også pronomen er ulik enkelte ganger mellom markasamisk og det nordsamiske skriftspråket. Som hvis man skal si “Min bestemor”, da blir det “Mun boareseadni”, mens på skriftspråket er det “Mu áhkku”.

Pronomen
NorskMarkasamiskNordsamisk (Skriftspråket)
Min, din, hans/hennesMun, dun, sunMu, du, su
Lokativ: Jeg har, du har, hun/han/hen harMis, Dis, SisMus, dus, sus
JegMunni=MonMun

Det her kan føre til litt forvirring.

Det her var bare en kort innføring i den markasamiske dialekten. Artikkelen har basert seg på Ardis Ronte Eriksen sin masteroppgave (Eriksen, 2009), og Just Qvigstads ordbok (Qvigstad, Just Qvigstads lappiske ordbok for Ibestad, Lenvik og Ofoten bearbeidet versjon, 2004).

Det er mye mer man kunne også skrevet om dialekten, men dette er bare overflaten. De nordsamiske skriftspråk ordene er hentet fra Neahttadigisánit.

Referanser

Eriksen, A. R. (2009, 05 15). UiT Munin. Hentet fra ”Mon val vuorrástuvam duoinna nuortasámegielain” : Ufuohta ja Oarje Romssa suopmana gullevašvuohta davvisámegillii ja julevsámegillii: https://munin.uit.no/handle/10037/1933

Qvigstad, J. (2004). Just Qvigstads lappiske ordbok for Ibestad, Lenvik og Ofoten bearbeidet versjon. Skånland: Skániid girjie.

Qvigstad, J. (2008). Just Qvigstads lappiske ordbok fra Ibestad, Lenvik og Ofoten Tillegg fra Gratangen. Skånland: Skániid girjie.

PREASSADIEĐÁHUS: Sámi ofelaččat láidestit stuorra dáiddačájáhusas

Sámi ofelaččat leat searvamin stuorra dáiddačájáhussii La Biennale Di Venezia, 59th International Art Exhibition of La Biennale di Venezia, Venezias Italias cuoŋmánus. Ofelaččat galget doaibmat veahkkin ja láidesteaddjin go Sámi dáiddárat Pauliina Feodoroff, Máret Ánne Sara ja Anders Sunna ovddastit Sámi ja čájehit iežaset dáidaga Sámi paviljongas.

Dát lea historjjálaš dáhpáhus go vuosttaš geardde sámi dáiddárat čájehuvvojit nationála paviljongas dáiddabiennálas, ja vuosttaš háve Sápmi lea dohkkehuvvon našuvdnan sierra namuhuvvon paviljongas.

Ofelaččat Nathaniel Holan Larsen ja  Ane Malene Nordeng illudeaba:

Venezia Biennale lea hui gelddolaš. Eai mii oainne sámi dáidaga beaivválaččat máilmmi lávddis. Mun sávan ja jáhkán dáidda Biennales bidjá sámi rivttiid internationála agendai.

Ofelaš Nathaniel Holan Larsen

Norgga Dronnet Sonja rahpá Sámi paviljonga cuoŋománu 21. beaivvi.

Lea somá oassálastit ná erenoamáš dáhpáhussii nu go Sámi paviljonga Venezias. Mun illudan oaidnit mo eará oasit máilmmis vuostáiváldet sámi kultuvrra.

Ofelaš Ane Malene Nordeng

Sámi ofelaččat galget leat láidesteaddjin La Biennale di Venezias Itálias gaskal cuoŋománu 20. ja 30. beivviid. Mátki ulbmil lea maid oahppat sámi dáidaga birra ja mo sámi dáidda gaskkustuvvo máilbmái. Ofelaččat galget maid ieža doallat ovdanbuktimiid, ja muitalit eanet sámi kultuvrra, historjjá ja servvodaga birra.

Sámi ofelaččat ja Sámi allaskuvla ovttasbarget Office of Contemporary Art Norway (OCA), ja ofelašdoaibma lea koordineren OCAi veahkkin gávdnat eará sámi láidesteaddjiid oasi dan áigodahkii go Sámi paviljonga lea Venezias.

Loga eanet Sámi paviljonga birra dás.
Loga eanet La biennale di venezia birra dás.