Under andre verdenskrig var det mange som flyktet over grensen fra Norge i et håp om en bedre tilværelse i det nøytrale Sverige. Men å flykte til Sverige var ikke alltid like lett, spesielt når fluktrutene gikk over ukjente fjell og farlige terreng. På grunn av disse faktorene trengte de som flyktet, ofte hjelp med å komme seg over grensen av grenseloser. Grenselosene var lokale folk, ofte samer, som hadde kjennskap til nærområdene og som dermed visste hvordan å best forholde seg til de vanskelige terrengene. 

Å være grenselos var veldig risikabelt. Om de ble tatt, risikerte de å bli arrestert og straffet av både okkupasjonsmakten, og av grensepolitiet i Sverige. Til tross for konsekvensene denne virksomheten kunne medføre for både dem selv, og for deres familier, var det trolig rundt 1000 personer som var involvert i grenselosvirksomheten.

I løpet av andre verdenskrig var det rundt 50 000 personer som flyktet til Sverige, og omtrent 20% av disse kom fra Nord-Norge. I Nord-Norge var det hovedsakelig 10 ruter (med mindre ruter innad i områdene) som ansås som viktige fluktruter for grenselosvirksomheten. Og en av disse fluktrutene gikk gjennom Tysfjord, eller mer spesifikt gjennom Hellemo-, og Grunnfjorden.

Grenselosene i Tysfjord begynte å lose allerede i 1940, og i løpet av krigen var det rundt 2500-3000 flyktninger som flyktet gjennom Tysfjord med hjelp av grenselosene. Han som organiserte grenselosvirksomheten i Tysfjord, var sognepresten Kolbjørn Varmann, og Peder Knutsen var hovedlosen. Knutsen var en av de som loste flest flyktninger over til Sverige. Han hjalp rundt 300-400 personer med å komme seg til grensen, og han krysset grensen rundt 60 ganger i løpet av krigen. 

Men det var ikke bare Varmann, Knutsen og de andre grenselosene som hadde viktige roller da store deler av samfunnet rundt hadde andre roller når det kom til å hjelpe flyktningene. Det var mange som hjalp til ved å gi flyktningene både husly og mat, og ved å blant annet stoppe klærne deres, strikke votter o.l. til dem, og i noen tilfeller sydde de til og med kommager til flyktningene.

I begynnelsen hadde tyskerne veldig lite kontroll over grensetrafikken som gikk fra Tysfjord, og da var «hovedstasjonen» for grenselosvirksomheten innerst i Hellemofjorden, i bygda Hellemobotn. Som også er der Norge er på sitt smaleste med bare 6 km i luftlinje fra havet og over til grensen til Sverige. Men tyskerne fikk en stadig økende oversikt over flyktningstrafikken i Tysfjord, så de plasserte tyske vaktstyrker i Hellemobotn i 1943. Dermed måtte flyktningstrafikken nå flyttes til nabobygda Nordbukt, som var «hovedstasjonen» frem til 1944/45 da det til slutt ble for risikabelt for lokalbefolkningen og losene selv å bli, og da de selv måtte flykte over til Sverige. 

Som mange motstandsmenn løy grenselosene under forhørene. De ble derfor veldig dårlig fremstilt i rapportene i etterkant, hvor de blant annet ble anklaget for å ha stjålet fra flykningene. Dette, i tillegg til den dårlige holdningen det norske samfunnet den gang hadde mot samer, gjorde at i istedenfor å få heder, ære og en takk, så fikk de utrolig mye kritikk og de ble beskyldt for å være landssvikere. Dette gjorde at storsamfunnet fikk et enda dårligere syn på samene og de opplevde utrolig mye diskriminering i etterkant. Og dette skapte igjen en enda større mistillit til det offentlige blant samene i Tysfjord, som ikke fikk en offentlig beklagelse før i 2005, da kongen beklaget for den dårlige behandlingen de ble utsatt for i etterkant av de falske anklagelsene etter å selv ha satt sine liv i fare. 

Kildeliste:

Kristoffersen, K. J. (2019, november 25.). Etter 75 år beklager regjeringen: – Mange tiet hele sitt liv. Hentet fra NRK Nordland: https://www.nrk.no/nordland/minnestein-for-samers-innsats-under-krigen-blir-offisielt-avduket-i-tysfjord-etter-20-ar-1.14794458

Soleim, M. N. (2021, september 20.). Grenseloser i Nord-Norge under andre verdenskrig. Hentet fra Store Norske Leksikon: https://snl.no/Grenseloser_i_Nord-Norge_under_andre_verdenskrig

Soleim, M. N., Amundsen, O., & Nergård, J.-I. (2019). Grenselos i grenseland. Orkana Akademisk.