Markasamisk forbindes ofte med Márkomeannu og jordbruk, men det er også en dialekt. Vi har ti forskjellige samiske språk. Hvert språk har sine dialekter. I nordsamisk er markasamisk en av de dialektene. Det er dialekten min áddjá (morfar) og mine oldeforeldre pratet.
Hvilke dialekter er det i nordsamisk?
Vi kan dele den nordsamisk i tre dialektgrupper. Finnmárkku (Finnmark), Mearrasámi (Sjøsamisk) og Durdnosa (Torne). Markasamisk er en dialekt i Durdnosa (Torne). Som man grovt kan si er i området Ofoten i Nordland og Sør-Troms. Det var denne dialekten min áddjá (bestefar) og mine oldeforeldre hadde som morsmål. Men pga fornorskningen, er dialekten så og si borte, og det er få som har markasamisk som morsmål.
Hva er så ulikt med markasamisk og skriftspråket?
Det nordsamiske skriftspråket i Norge (ordforråd, grammatikk) er basert på vestlige nordsamiske dialekter. Markasamisk er en dialekt i nordsamisk, men enkelte ganger kan markasamisk skille seg fra det nordsamiske skriftspråket, og noen ganger ligne litt på lulesamiske.
Som for eksempel himmelretninger:
| Norsk | Nordsamisk | Markasamisk | Lulesamisk |
| Nord | Davvi | Nuorta | Nuortta |
| Øst | Nuorta | Lulli | Lulle |
| Sør | Lulli | Oarji | Oarjásj |
Det jeg synes er artig er forskjellene mellom enkelte ord. Som ordet “veiviser”, er på nordsamisk skriftspråk “Ofelaš”, mens på markasamisk er det “Bálggisdoalvu/bálggisvuoseheaddji”. “Desember” som er på skriftspråket “Juovlamánnu” som betyr julemånenden, er på markasamisk “Basadusmánnu”, som kan oversettes til vaskemånenden.
Nedenfor er en tabell av noen markasamiske ord, som skiller seg fra det nordsamiske skriftspråket. Som kan være interessant.
| Norsk | Nordsamisk (skriftspråket) | Markasamisk |
| Veiviser | Ofelaš | Bálggisdoalvu/ bálggisvuoseheaddji |
| By | Gávpot | Biddjen |
| Julenissen | Juovlastállu | Ruohttágállis |
| Jordmor | Jorttamovra | Vuostáiváldi |
| Desember | Juovlamánnu | Basadusmánnu |
| Bål | Dolla | Njouršu |
| Å bruke | Geavahit | Ruvkasit |
| Bestemor og bestefar | Áhkku ja áddjá | Boareseadni ja boaresáhčči |
| Hvor | Gos | Gonnes |
Grammatikken er også av og til ulik. Som lokativendingen er annerledes. Lokativ er en kasus i nordsamisk som forteller at man er på en plass. I skriftspråket har ender man ordet med -s, men i markasamisk bruker man -n.
| Nordsamisk (skriftspråket) | Markasamisk | |
| Lokativending, entall for å si hvor man er | -s Eks: Mun lean Áhkánjárgas Jeg er i Narvik | -n Eks: Mun lean Áhkánjárgan Jeg er i Narvik |
Enkelte stedsnavn ender også på K. Som for eksempel Skånland og Harstad, Skánik og
Hárstták.
| Stedsnavn med K-endelse Skånland Harstad | Skánit | Skánik Hárstták |
Noen grammatiske ulikheter mellom nordsamisk skriftspråk og markasamisk kan være bokstaver og diftonger:
| Nordsamisk (skriftspråket) | Markasamisk | |
| C, č. Z, ž | Čáhci, vázzit | Čáhčie/cahcie, vážžiet/vázziet |
| Ŧ I markasamisk kan enkelte bokstaven “ŧ” byttes til “t” eller “h”. Eks. | Ruoŧŧa, muoŧŧa | Ruohhá, Muotá, muotta, muohhá |
| Diftonger. /ie/=/e/ /oa/=/o/ /ie/=/i/ | Beaivi Dievdu Čoavdda Čierru | Bejvie Devduo Čovda Čirro |
Også pronomen er ulik enkelte ganger mellom markasamisk og det nordsamiske skriftspråket. Som hvis man skal si “Min bestemor”, da blir det “Mun boareseadni”, mens på skriftspråket er det “Mu áhkku”.
| Pronomen | ||
| Norsk | Markasamisk | Nordsamisk (Skriftspråket) |
| Min, din, hans/hennes | Mun, dun, sun | Mu, du, su |
| Lokativ: Jeg har, du har, hun/han/hen har | Mis, Dis, Sis | Mus, dus, sus |
| Jeg | Munni=Mon | Mun |
Det her kan føre til litt forvirring.
Det her var bare en kort innføring i den markasamiske dialekten. Artikkelen har basert seg på Ardis Ronte Eriksen sin masteroppgave (Eriksen, 2009), og Just Qvigstads ordbok (Qvigstad, Just Qvigstads lappiske ordbok for Ibestad, Lenvik og Ofoten bearbeidet versjon, 2004).
Det er mye mer man kunne også skrevet om dialekten, men dette er bare overflaten. De nordsamiske skriftspråk ordene er hentet fra Neahttadigisánit.
Referanser
Eriksen, A. R. (2009, 05 15). UiT Munin. Hentet fra ”Mon val vuorrástuvam duoinna nuortasámegielain” : Ufuohta ja Oarje Romssa suopmana gullevašvuohta davvisámegillii ja julevsámegillii: https://munin.uit.no/handle/10037/1933
Qvigstad, J. (2004). Just Qvigstads lappiske ordbok for Ibestad, Lenvik og Ofoten bearbeidet versjon. Skånland: Skániid girjie.
Qvigstad, J. (2008). Just Qvigstads lappiske ordbok fra Ibestad, Lenvik og Ofoten Tillegg fra Gratangen. Skånland: Skániid girjie.