Forrige uke hadde Naimi og jeg vår tredje skolebesøksuke som samiske veivisere, og denne gangen gikk turen til Bergen by, som tok imot oss med sitt karakteristiske vær – en god blanding av regn og noen solglimt.
I løpet av uken vår i Bergen var vi så heldig å besøkte fem ulike skoler, hvor det totalt ble holdt ni presentasjoner. Elevene viste stor interesse for temaene vi tok opp, og det var inspirerende å se deres engasjement. Mange stilte gode spørsmål, noe som vitnet om både en stor og forhåpentligvis voksende nysgjerrighet på samisk kultur og historie. For oss som veivisere er slike møter gull verdt – det er nettopp disse øyeblikkene som gir mening til det vi gjør: å åpne opp for dialog og bidra til økt forståelse.
Fløyen, Juhls og gatelangs i Bergen
Mellom skolebesøkene fikk vi tid til å utforske Bergen. En ettermiddag gikk turen opp til Fløyen, hvor vi nøt den fantastiske utsikten over byen. Vi tok også flere rusleturer langs Bryggen, en av Bergens mest kjente plasser. På Bryggen fant vi Juhls Silvergallery, en liten oase av samisk kultur midt i byen. Det var spesielt fint å se hvordan Juhls, som vanligvis holder til i Kautokeino, også har fått en plass i hjertet av Bergen.
Juhls Silvergallery – Et lite stykke samisk kultur på Bryggen
På Bryggen i Bergen finner du et lite stykke samisk kultur. Juhls Silvergallery, kjent for sine håndlagde smykker inspirert av samisk kultur, har en filial her. Smykkene deres kombinerer moderne kunstnerisk uttrykk med elementer fra samisk håndverk og tradisjon. Les mer om Juhls og deres historie på deres offisielle nettside.
Fremover ser vi fram til en spennende fellesuke i Oslo neste uke, hvor årets veivisere endelig samles igjen. Vi skal blant annet besøke Høyesterett, Nasjonalmuseet og flere departementer, inkludert Kommunal- og distriktsdepartementet. Uken byr også på møter med de jødiske og muslimske veiviserne. Dette blir siste uken med våre nåværende reisepartnere før vi bytter team over nyttår.
For dere som er nysgjerrige, kan dere lese om vår første skolebesøksuke i Oslo og veivisernes deltakelse på Stopp hatprat-konferansen i Marielas blogginnlegg her.
-SunnaRegine
Første reiseuker som veivisere!
Mariela Nordsletta Somby
De siste ukene har vært travle og lærerike som veiviser. Etter flere måneder med studier ved Samisk høgskole har vi fullført eksamen i faget Samisk kultur og samfunnsliv. Nå har vi endelig begynt med reising. Hittil har vi holdt mange foredrag sørpå, og deltatt på andre arrangementer.
Første reiseuke tilbragte vi i Oslo og besøkte videregående skoler for første gang. Elevene var kjempeinteresserte og vi fikk mange gode spørsmål underveis. Den første uka reiste alle 6 veiviserne på skoler parallelt, og vi fikk god veiledning av våre rådgivere. Da hadde vi også muligheten til å observere og lære av hverandre. Etter introduksjonsuka reiste vi i par og besøkte fylkene Vestfold og Østfold. Jeg og Kaija reiste i Østfold, snøen hadde lagt seg og vi fikk en god julefølelse! 😊
Innimellom reisingen deltok vi også på Stopp hatprat sin 10 års jubileumskonferanse på Utøya. Der arrangerte vi en egen workshop om samehets. De engasjerte ungdommene som deltok kom med gode refleksjoner og spørsmål. En av veiviserne, Emilie, deltok i tillegg på en panelsamtale der temaet var ungdomsengasjement. I løpet av konferansen holdt arrangørene mange workshoper og aktiviteter som vi fikk godt utbytte av. Konferansen og besøket på Utøya var givende.
Mer om Stopp hatprat
Stopp hatprat er en internasjonal ungdomsbevegelse for menneskerettigheter og mot hatprat, startet av Europarådets ungdomsråd som en reaksjon på hatet og terrorhandlingene i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011.
De neste ukene skal vi besøke skoler i Vestlandet. Jeg har aldri vært der tidligere, så det gleder jeg meg til!
Mii gulahallat! Vi høres!
Fakta om det å bli veiviser
Marie Kvernmo
De seks nye veiviserne ble offentliggjort i Bodø på Giellabiellje-konferansen 25 juni. Det har vært en glede for oss å presentere de seks flotte ungdommene som skal reise rundt til landets skoler og formidle om samisk kultur og samfunnsliv det neste skoleåret. Vi har i alle år hatt mange gode søkere, noe som viser at ordningen er svært attraktiv.
Siden veiviserordningen startet, har vi hatt 20 kull veivisere med til sammen 71 veivisere. Medregnet årets kull, er det 77 flinke samiske ungdommer som har hatt oppdraget som veivisere. Av disse 77 har det vært 20 gutter og 57 jenter. Vi har etterstrebet å oppnå kjønnsbalanse, og de siste to årene har vi hatt likt antall jenter og gutter i veivisergruppa. Selv om vi har drevet spesielt med rekruttering av gutter i år, var det få gutter som søkte.
De formelle kravene til å bli veiviser Man må ha generell studiekompetanse om man skal bli veiviser. Unntaket er om man fyller 25 år i søknadsåret, og har minst 5 års studie- og/eller arbeidserfaring, det vil si realkompetanse for å bli tatt opp på høyere utdanning. Man kan ikke være eldre enn 25 år når man søker. I tillegg er det arbeidsoppgaver som skal gjøres og presenteres i forbindelse med intervju og audition. Veivisersøkerne vurderes utfra sine kvalifikasjoner uavhengig av kjønn.
Årets utvelgelsesprosess I år fikk vi inn 29 søkere, 23 jenter og 6 gutter. Av disse ble 4 gutter og 7 jenter ikke tatt i betraktning, da de enten ikke oppfylte kravene om studiekompetanse, ikke sendte inn dokumentasjon og attester, trakk søknaden eller ikke leverte inn arbeidsoppgaver. De resterende 18 gikk videre i vurderingen om å bli de neste samiske veiviserne.
Samisk høgskole har en egen opptaksnemnd, som består av rådgiverne som jobber på veiviserordninga, samt dekan for språk, duodji og samfunnsvitenskap. Opptaksnemndas innstilling gikk videre til Styret for forskning og utdanning (SFU) som gjorde det endelige vedtaket om utvelgelsen av veivisere.
Konfidensialitet om søkere Hvem som har søkt som samiske veivisere er konfidensielt. Ingen andre enn opptaksnemda og SFU får vite hvem kandidatene er før offentliggjøringa. Til og med rektor – som skal holde tale på offentliggjøringa – må pent vente i spenning med å få vite hvem de nye veiviserne er, til dagen før offentliggjøringa. Samisk høgskole er svært nøye og påpasselig med at ingen skal kunne påvirke utvelgelsesprosessen, samt at ingen i opptaksnemnda eller SFU er inhabile.
Samisk høgskole er svært fornøyd med årets seks utvalgte veivisere, som har valgt å studere hos oss, og vi gleder oss vilt til studiestart 14 august!
Veiviserordningen ved Samisk høgskole tar nå ferie og er tilbake 1. august.
God sommer!
Hospitering på departementene
Marie Kvernmo
Like før de samiske veiviserne tok juleferie, hadde de ei interessant uke på departementene i Oslo. De besøkte også Høyesterett og Stortinget.
Dette besøket er en del av den viktige opplæringen for veiviserne, der de får innsikt i hvordan statsforvaltningen fungerer, og hvordan de ulike departementene jobber med samiske saker. Det gir dem en grundig og solid plattform å jobbe ut fra, både i studier og når de skal ut på oppdrag.
Det 20. kullet samiske veivisere deltok på et tettpakket program hvor de fikk møte representanter fra de forskjellige departementene og fått omvisning i bygningene. Programmet var arrangert av Kommunal- og distriktsdepartementet.
Holdt foredrag for Kommunal- og distriktsdepartementet Veiviserne holdt en presentasjon på avdelingen for urfolk og nasjonale minoriteter, fikk snakke med statssekretær for samiske saker Nancy Porsanger Anti og ha lunsj med henne. De fikk også snakket om samiskrelaterte saker med representanter for Klima- og miljødepartementet, Utenriksdepartementet, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet.
Møtte minister Tidligere i høst har veiviserne møtt Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch, som var på besøk på Samisk høgskole. I Oslo fikk de møte landbruks- og matminister Geir Pollestad. I møtet med Pollestad fikk veiviserne en orientering om LMDs ansvarsområde med særlig vekt på reindriftsområdet.
I Oslo fikk de samiske veiviserne også møte de jødiske og muslimske veiviserne, ble invitert til synagogen og moskeen og fikk utvekslet kultur og livssyn, samt erfaringer som veivisere og minoriteter i Norge. Det er alltid interessant å møtes for å utveksle kunnskap og erfaringer og lære mer om hverandre. Disse andre to veiviserordningene er etablert etter den samiske veivisermodellen og har den samme målsetningen.
Med disse erfaringene innabords, er veiviserne klare for vårens skolebesøk. Kunnskapsskipet er lastet for nå, og ferden går både til lands og til vanns og i lufta med for å nå fram til elevene i alle landets kriker og kroker. Følg de samiske veiviserne på Facebook, Snapchat og Instagram.
Fakta om veiviserordninga
Den samiske veiviserordningen er et samarbeid mellom Kommunal- og distriktsdepartementet og Samisk høgskole. Den har som mål å skape dialog mellom samisk ungdom og andre ungdommer, og bidra til å motvirke etnisk diskriminering. De samiske veivisernes oppdrag er å øke kunnskapen om samer og samiske forhold blant unge i Norge. Deres bidrag er ment som et supplement til allerede eksisterende læreplanfestet opplæring og undervisning om samisk identitet, kultur og samfunn i den norske skolen.
Veivisernes travle høst
Marie Kvernmo
De samiske veiviserne har hatt mye å styre med i høst. Etter deres pangstart der de var konferansierer på åpningen av Samisk høgskoles studieår, har det gått slag i slag med studier og oppdrag.
Fra skolestart i august og til nå har de hatt intense uker med undervisning. I tillegg har de deltatt på mange arrangement. På åpningen av det nye og etterlengtede studenthuset i Kautokeino, holdt veiviserne en kort presentasjon der de andre studentene fikk bli kjent med veiviserne og deres viktige samfunnsoppdrag.
September har vært en begivenhetsrik måned for veiviserne. Torsdag 14.9 var Samisk høgskole vert for UNESCOS nasjonale konferanse for skolenettverk (UNESCOS Assosciated Schools Network) der veiviserne fikk presentere seg selv og veiviser-ordningen for lærere fra hele landet. Det var stor interesse for deres arbeid med å spre kunnskap om samiske forhold på skoler i Norge, og skolebestillingene strømmet inn!
Halvannen uke senere deltok de på Stopp hatprat-konferansen på Utøya der de bidro med egen workshop om samehets og hvordan samehets kan forhindres. Konferansen og besøket på Utøya gjorde sterkt inntrykk på veiviserne.
Stopp hatprat er en internasjonal ungdomsbevegelse for menneskerettigheter og mot hatprat startet av Europarådets ungdomsråd som en reaksjon på hatet og terrorhandlingene i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011.
Og innimellom dette har de fått hilse på FN’s tidligere spesialrapportør for urfolkssakerJames Anaya som kom til Samisk høgskole på besøk! Anayas rapport om samenes situasjon ble offentliggjort i 2011, og du kan lese rapporten her
I neste uke skal de til Karasjok og bli bedre kjent med Sametinget, og besøke NRK Sápmi før de drar til museet De samiske samlinger og hilser på noaiden Poala-Ánde, Anders Poulsen sin originale sjamantromme fra 1600-tallet! Dere får høre mer om Poala-Ánde og hans grusomme skjebne senere.
Mii gulahallat! Vi høres!
Vibeke Persen ved den The Sámi Pavilion, med Anders Sunnas kunstverk Illegal Spirits of Sápmi i bakgrunnen.
Tidligere samiske veivisere guider ved kunstutstillingen The Sámi Pavillion i Venezia
Eva Måsø
2021/2022-kullet
Samiske veivisere har vært guider ved åpningsukene for kunstutstillingen ved den Samiske paviljongen i Venezia. Nå skal tidligere veivisere fortsette som guider når de samiske kunstnerne Pauliina Feodoroff, Máret Ánne Sara og Anders Sunna representerer Sápmi og viser sin kunst ved den Samiske paviljongen ved kunstutstillingen La Biennale Di Venezia, 59th International Art Exhibition of La Biennale di Venezia, i Italia.
Årets og tidligere Samiske veivisere skal være guider ved utstillingen i den samiske paviljongen ved ulike omganger frem til september. Til sammen vil det være omtrent ti tidligere veivisere innom som guider i løpet av sommermånedene.
Vibeke Persen var Samisk veiviser skoleåret 2020/2021. Hun skal veivise ved den Samiske paviljongen i starten av mai. Vibeke fikk en gjennomgang av kunstutstillingen sammen med årets veivisere Ane Malene Nordeng og Emma Elliane Oskal Valkeapää.
– Det blir spennende å se hva folk internasjonalt tenker om samer og samisk kunst.
Vibeke
Dan-Jonas Danielsen Sparrok var Samisk veiviser i 2017/2018. Også han skal guide ved den Samiske paviljongen i slutten av mai.
– Jeg har fulgt med på Anders Sunna og Máret Ánne Sara nesten fra starten. Så dette blir spennende. Det varmer mitt samiske hjerte å se oss samer og det samiske ute i verden, at vi blir sett og hørt.
Dan Jonas
Dan-Jonas forteller at det har åpnet mange nye dører etter året som Samisk veiviser.
– Veiviseråret har virkelig åpnet nye dører for meg. Jeg var redd for at når jeg var ferdig som Samisk veiviser, så var man ferdig. Veiviseråret har imidlertid lagt et fint grunnlag for tips og triks om måter å formidle ulike temaer på. Så det blir stort å kunne gjøre dette i Venezia også.
Dan Jonas
Dan Jonas Danielsen Sparrok, Samisk veiviser 2017/2018.
Samisk høgskole og Office of Contemporary Art (OCA)
Samiske veivisere og Samisk høgskole samarbeider med Office of Contemporary Art Norway (OCA). Veiviserordningen bistår OCA i koordineringen av guider til september.
Tidligere veivisere er praktikanter ved OCA. Praktikantperiode finansieres av OCA i sin helhet. Utstillingen er åpen helt til november.
Coop prix på Snåsa har skjønt det! Ser du hvorfor?
Ida Emilie Marakatt Lindseth
2021/2022-kullet
Sápmi strekker seg over store områder, og i dag bor det samer praktisk talt overalt. Vi lever i et mangfoldig samfunn med flere kulturer. Hvor synlig er det samiske språket der du bor? Har du tenkt over om du blir eksponert for samisk språk i hverdagen?
Alle de samiske språkene er i dag på UNESCOs røde liste for truede språk i verden. Språkene er klassifisert som truende, alvorlig truende eller nesten utdødde. Det er dermed svært viktig å jobbe for å bevare de samiske språkene og ikke minst styrke de, slik at vi ikke mister dem.
Samisk språk i det offentlige
I de samiske språkforvaltningskommunene, er kommunen pliktig til å skilte på både norsk og samisk (les mer om samiske språkforvaltningsområder her). Vi finner også flere steder utenfor språkforvaltningsområder som er har skilt på begge språk. Dette er en måte å synliggjøre at det er eller tradisjonelt har vært et samisk bosetningsområde.
Lulesamisk område; Ájluokta/ Drag i Hábmera suohkan/Hamarøy kommune som ligger i samisk språkforvaltningsområde.
Samisk språk i butikkhyllene
Språk er en viktig del av vår identitet og kultur. Vi blir i stor grad eksponert for majoritetsspråket i storsamfunnet samt engelsk fra internasjonale plattformer som får mye oppmerksomhet. Likevel finner vi steder hvor for eksempel matbutikker skilter på samisk, som på Rema 1000 i Kautokeino og på Coop prix i Snåsa. Det å få språket inn i så enkle steder som i butikker, synliggjør språket raskt og er med på å holde det levende i hverdagen.
Njaalkadahkh (sørsamisk for: «snacks») skiltet på Coop prix i Snåsa
Freia melkesjokolade med nordsamisk etikett
I butikkene nå, kan man finne en ny variant av melkerullene til Freia Melkesjokolade. Melkerullene har ulike ord og utrykk skrevet på nordsamisk og de har selv sagt at de ønsker å bruke et av sine største merkevarer for å skape synlighet og bevissthet rundt de samiske språkene, som også er en viktig del av Norge. På melkerullen, står også en norsk oversettelse, slik at de som ikke behersker nordsamisk, kan lære seg og kanskje begynne å bruke ordene.
Freia sine melkeruller med fraser på nordsamisk. For eksempel «Ollu lihkku» som betyr «gratulerer» på norsk.
Det har stor betydning når næringslivet tar mer ansvar og viser vilje til å synliggjøre og styrke samiske språk
Silje Karine Muotka
Sametingspresident, sitat hentet fra NRK Sápmi
Samisk språk som mote
Det samiske merket «MII LEAT» (nordsamisk for «vi er») kombinerer det urbane og stilrene med det samiske. Ved å blande inn samiske elementer i hverdagslige klær får man vist frem både språket og litt av historien på enkel måte i flere forskjellige anledninger og omgivelser.
Sametinget i Norge arrangerer hvert år samisk språkuke (på norsamisk: giellavahkku) om høsten i slutten av oktober. Målet med språkuken er å løfte de samiske språkene, samt øke kunnskap om samisk kultur og samfunn i hele samfunnet. Denne uken skal det samiske synes og høres overalt. Både private og offentlige institusjoner, forskjellige næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å være med på en felles dugnad for synliggjøring av samisk språk og kultur.
Nystad, M. E., Holmestrand, M. S., & Wilhelmsen, M. (2022, februar 3). Sjokolade skaper et lite stykke språkglede. Hentet fra NRK Sápmi: https://www.nrk.no/sapmi/freia-melkesjokolade-synliggjor-samisk-sprak-1.15835341?msclkid=c24e76f6cec911ec9af42075e437a10c
Om MII LEAT. (u.d.). Hentet fra MII LEAT: https://miileat.no/hjemmeside/om-miileat/
Samisk språkuke. (u.d.). Hentet fra Giellavahkku: https://giellavahkku.org/
PRESSEMELDING: – Vi skal veivise ved en av verden største kunstutstillinger!
Eva Måsø
2021/2022-kullet
Samiske veivisere deltar ved kunstutstillingen La Biennale Di Venezia, 59th International Art Exhibition of La Biennale di Venezia, i Italia, i slutten av april. Samiske veivisere skal være guider og bistå når de samiske kunstnerne Pauliina Feodoroff, Máret Ánne Sara og Anders Sunna representerer Sápmi og viser sin kunst ved den Samiske paviljongen.
Det er en historisk begivenhet at samiske kunstnere presenteres ved en nasjonal paviljong ved kunstutstillingen. Det er også første gang samene anerkjennes som en nasjon i en slik paviljong.
De samiske veiviserne Ane Malene Nordeng og Nathaniel Holan Larsen gleder seg
Venezia Biennale blir utrolig kult og spennende. Det er ikke hver dag samisk kunst er på verdensscenen. Jeg håper og tror at kunsten gjennom Biennalen vil sette samiske rettighetsspørsmål på den internasjonale agendaen.
Samisk veiviser Nathaniel Holan Larsen
Dronning Sonja åpner den Samiske paviljongen 21. april.
Det er så fint å få mulighet til å delta på noe så unikt som The Sámi pavillion i Venezia. Jeg gleder meg utrolig mye til å se hvordan andre deler av verden tar i mot samisk kultur.
Samisk veiviser Ane Malene Nordeng
Samiske veivisere skal være guider ved den samiske paviljongen fra 20.-30 april. Reisen er også en studietur hvor formålet er å lære mer om samisk kunst og hvordan samisk kunst formidles til verden. Veiviserne skal også selv holde fremlegg om samisk kultur, historie og samfunn i løpet av turen.
Samiske veivisere og Samisk høgskole samarbeider med Office of Contemporary Art Norway (OCA). Veiviserordningen bistår OCA i koordineringen av samiske guider til deler av den perioden den Samiske paviljongen er i Venezia.
Les mer om den Samiske paviljongen her. Les mer om La biennale di venezia her. Les mer om Samiske veivisere her. Les mer om Samisk høgskole her.
Studieuke og tilbakeblikk!
Elle Rávdná Näkkäläjärvi
2020/2021-kullet
God mandag alle sammen! Vi er i begynnelsen av uke 12, som starter med noen studiedager i Kautokeino! Siden det ikke er noe reising før slutten av uken, så passer det jo med et lite tilbakeblikk til reisen til Røros!
Veivisere er studenter også
Som samiske veivisere er vi jo studenter på Sámi allaskuvla / Samisk høgskole i Guovdageaidnu. På høstsemesteret gikk vi faget Samisk kultur og samfunnsliv, og nå på vårsemesteret går vi fortsettelsen av det faget. Her skal vi da skrive en akademisk skriveoppgave, relatert til samisk kultur eller samfunnsliv. Det er veldig spennende, og vi valgte alle temaer som vi selv er veldig interessert i og tenker er nyttig å lære mer om!
Vi er for det meste ute på reise, eller i hvert vårt hjem, men så har vi noen dager innimellom der vi møtes i Kautokeino for å jobbe og få veiledning til skriveoppgaven. Denne uken er dermed alle fire veivisere i Kautokeino for studieuke, før to av oss skal på en ny reise igjen!
Tilbakeblikk til Røros
I uke 9 var Elle Rávdná og Mirja i Plassje/Røros. Der besøkte vi den samiske avdelingen Svaale på Luvlege Maanagiertie (Ysterhagen barnehage), Røros ungdomsskole og Røros videregående skole. Vi syntes det var skikkelig stas å være i et samisk område, og møte barn og unge i alle aldere! Det var første gang vi besøkte en barnehage, så det var en spennende utfordring, siden opplegget vi har med videregåendeelever og barnehage blir veldig forskjellige. Blant annet så sang og joiket vi sammen med barna – det var veldig gøy!
I tillegg til skolebesøk, så var vi på Aajege – samisk språk- og kultursenter og gikk innom lokalavisa, Rørosnytt. Vi fikk også tid til litt sightseeing (med smittevernreglene alltid nøye opprettholdt).
Her får dere se noen bilder fra turen!
Røros kirke Fotograf: selvutløser 😉På Aajege!Vi måtte selvfølgelig innom Tynset for å se på verdens største spark!
// Elle Rávdná
Nye grupper og nytt sted!
Vender tilbake til gamle trakter
Vibeke Persen
2020/2021-kullet
I uke 8 var det Lillehammer som sto for tur, og nettopp denne plassen har vært bostedet til to av veiviserne i 4 år! Dette var og første reiseuke med nye reisepartnere.
Ny uke – nye skoler
Lemet og Vibeke har tilbrakt uka si på hovedsakelig to skoler – Lillehammer VGS avdeling Sør fra mandag til tirsdag, og Lillehammer VGS avdeling Nord fra onsdag til fredag. Her har de holdt 90-minutters fremføringer, to ganger om dagen, samt svart på en rekke spørsmål.
Droppet GPS-en
Som nevnt har Lemet og Vibeke bodd her i 4 år tidligere, de har gjennomført videregående skole på Norges Toppidrettsgymnas avdeling Lillehammer, i idrettene hopp og Langrenn. Derfor var det en enkel sak å komme seg frem i byen ved hjelp av leiebil.
Lemet og Vibeke med elever på Lhmr VGS SørVibeke forklarer hvor Alta og Máze ligger i forbindelse med Alta-aksjonen.
Denne uka har begge gruppene vært ute og reist. Dette på grunn av at uke 5 er den samiske uka, og samenes nasjonaldag den 6. Februar havner i år på en lørdag.
Viktig oppgave
Vi har hatt en viktig oppgave med å forberede barn og ungdom til Samefolkets dag. Dette har vi gjort ved å holde til sammen over 20 presentasjoner om samisk historie og kultur. I tillegg har vi lagt til noen lynkurs i de samiske språkene. Setninger som lahkoe biejjine, lihkku beivviin og vuorbbe biejvijn har blitt terpet og repetert i både Nordland og Troms. Denne uka har også veiviserne tatt i bruk kofta for første gang under presentasjonene. Dette for å synliggjøre våre tradisjonelle klær, samt den samiske kulturen. Da har vi måttet være nøye med å poengtere at de fleste samer ikke bruker kofta til hverdagsbruk, selv om det finnes noen få som gjør det, da mange tror det. Vi har lagt merke til at elevene og har fått med seg nedtellingen til samefolkets dag. Forberedelsene før veiviserbesøk har vist at de engasjerer seg og viser respekt for den samiske kulturen og i tilegg at skolene har lagt ut et bord med forskjellige innhoold om samisk kultur, noe vi setter stor pris på!
Vibeke lærer elevene å si gratulerer med samefolkets dag på nordsamisk.Vibeke og Mirja med elever på Tromsø International School.Lemet i Bodø.
Spontantur til Sørlandet
Elle Rávdná Näkkäläjärvi
2020/2021-kullet
I uke 50 skulle alle fire veivisere egentlig være på besøk hos stortinget og departementene, men det ble avlyst på grunn av covid-19. I stedet ble det arrangert skolebesøk den uken.
Spontan – men planlagt nøye
Turen ble på en måte litt spontan, fordi det ikke var ventet at vi skulle på noen skoler den uken. Som før alle reiser, ble det selvfølgelig gjort en grundig risikoanalyse først der det ble klart at det var trygt nok til å dra. Så da pakket jeg og Lemet koffertene våre, tok med munnbind og antibac, og reiste til Arendal!
Fra sør til nord
I Arendal holdt vi mange ulike presentasjoner, og vi fikk gode spørsmål som fikk i gang noen refleksjoner hos oss selv også. I tillegg hadde vi litt tid til overs til å være litt turister også. Vi vandret litt rundt i Arendals gater, holdt avstand og fikk julestemning (eller sydenvibes spør du Lemet)!
Vi hadde tre dager med forelesninger på to ulike landsdeler, så etter Arendal reiste vi nordover igjen og besøkte Alta folkehøgskole. Der ble vi møtt med sinnsykt mye engasjement, det satt vi veldig stor pris på. Aldri før har vi fått så mange spørsmål som da, og det var skikkelig gode spørsmål også!
Da vi var på Pollen i Arendal fikk Elle Rávdná julestemning, mens Lemet fikk «sydenvibes».
Vi villegå innom Trefoldighetskirken i Arendal – den var veldig stor og fin!
Det er alltid gøy å se reaksjonene når vi forteller hvor ulike de samiske språkene er!
Så da har vi egentlig avsluttet reisinga i 2020 på topp, og gleder oss allerede til å forhåpentligvis starte opp med Norgesturnéen igjen etter jul (etter en velfortjent juleferie først så klart).
God jul alle sammen, og takk for året som var! Vi snakkes på nyåret!
-Elle Rávdná
Opplevelser fra Stavanger!
Vibeke Persen
2020/2021-kullet
Denne uka har Mirja og Vibeke fått oppleve Vestlandet, og da hovedsakelig Stavanger. Vi gikk inn i en noe spesiell uke, dette fordi uke 48 er den siste reiseuka for veiviserne i 2020. Det har vært et annerledes halvår for årets veivisere. Det har innebært stor usikkerhet knyttet til reising grunnet covid-19. Vi har alle fire kommet oss på tur, og fått oppleve ulike deler av Norge, noe vi setter veldig stor pris på med tanke på den situasjonen vi står i.
Hva med corona? Det var slettes ikke bare å hoppe på første flyet til Stavanger, og leve glade dager der. Vi har måttet forberede oss med både gjennomgang av risikoanalyser, uttallige pakker med munnbind og store mengder med antibac. Leiebil framfor kollektiv trafikk, middag på hotellrommet framfor restauranter og 2-metersregel til elever og lærere. MEN! Vi har fortsatt hatt en utrolig bra opplevelse av Stavanger, og både byen og folkene har imponert oss. Vibeke fikk oppleve en av sine største drømmer: Oppsøke historiske områder, blant annet Karmøya og Gamle Sundveg og Kongsgata i Stavanger, noe hun satte veldig høyt.
Høyt kunnskapsnivå om samer Vi har gjennom høsten på Sámi Allaskuvla fått forberede oss på å formidle samisk historie og kultur på en korrekt, interessant og lærerik måte. Elevene på ulike videregående skoler i Stavanger har denne uka fått en innføring i det, og vi er imponert over forberedelsene lærerene har hatt med elevene i forkant av våre skolebesøk. De viser høyt kunnskapsnivå, og spørsmål som utfordrer vår egen kunnskap.
Øvre Holmegate også kjent som FargegataGodt inn i første halvdel av fremføringen
Mirja gir et lynkurs i sørsamisk
Tamme svaner var et ukjent syn for oss
Konklusjon av Stavanger Vi kan konkludere med at Stavanger er en fantastisk flott by med masse fint å oppleve. Elevene hadde et veldig godt utgangspunkt for å videreutvikle sine kunnskaper om samisk historie og kultur, og har fått oss til å reflektere og tenke gjennom enda mer gjennom gode spørsmål og dialoger.
Vi sier takk for denne gang, og god jul!
– Vibeke og Mirja
Gávtti coggat – kle på seg kofta
Inga Solberg Åhren
2019/2020-kullet
Har du noensinne lurt på hvordan man kler på seg kofta? I denne videoen skal jeg vise hvordan jeg kler på meg min kofte! Kofta er samenes nasjonaldrakt. Den kan på mange måter sammenlignes med bunaden siden du kan se geografisk tilhørighet på kofta. Altså der du eller familien din kommer ifra har du gjerne en kofta fra det området. I tillegg kan man også ofte se familiære små forskjeller på de ulike koftene.
Min kofte er fra Ruŋgu/Spansdalen som er en bygd i Sør – Troms. Kofta brukes i mange ulike anledninger. Den er ofte på i «høytidelige» anledninger slik som i konfirmasjon eller bryllup. I tillegg bruker man også gjerne kofta i andre anledninger slik som på samiske seminarer eller møter, demonstrasjoner, på fest eller festivaler eller bare når man ønsker å pynte seg litt ekstra eller vise respekt.
I videoen kler jeg på meg den tradisjonelle kofta. Mange har flere kofter til ulike anledninger og skal du eksempelvis på fest eller festival har du tar du kanskje på deg en kofte med ett spennende mønster som for eksempel blomster eller paljetter. Ønsker du å se kofter fra ulike områder eller ved ulike anledninger kan du enten sjekke ut kofteleksikonet vårt eller ta en titt på @samekofter på instagram!
TOP 5 FACTS OM SAMISK
Håkon Mudenia
2019/2020-kullet
(I følge Håkon)
Eksemplene på samisk i videoen er fra nordsamisk.
Jeg fikk med meg språkekspert Mika Ánte the dawg på en kort video. Her får du høre hvorfor du bør være forsiktig med endelsene på ord i samisk, og se hva som kan skje om du ikke er forsiktig med å tråkke på råtten snø.
Faktafilm:Fra havet til tørrfisk!
Maila Risten Bongo Dikkanen
2019/2020-kullet
Hei hei folkens! Snart avslutter vi året som veivisere, men før den tid gjenstår eksamener. I en stressende eksamensperiode kan det være fint med litt avkobling. Dersom du har lyst til å se en film fra idylliske Varjatvuonna / Varangerfjorden, anbefaler jeg denne faktafilmen!
Sjøfiske er en primærnæring som har vært veldig viktig næringsgrunnlag for sjøsamene i Varanger. Sjøsamer har hengt fisk i mange hundre år, og i dag er det et av de største eksportvarene til hele verden. Familien min driver med sjøfiske, og i denne filmen får dere se hele prosessen, fra havet til tørrfisk.
Take care, folkens!
-Maila Risten-
Faktafilm om sørsamisk kofte
Aina Haugom Nordfjell
2019/2020-kullet
Hei allesammen!
Det har gått en stund siden sist innlegg her på bloggen. Korona stengte skolene, og dermed ble også var vår reisevirksomhet satt på vent. Siden vi ikke lengre kan møtes i klasserommet å lære om samisk kultur og samfunnsliv har vi måttet være litt kreative på dette planet. Jeg har laget en faktafilm om koften min, en sørsamisk gapta, som dere kan se her.
Det sørsamiske området strekker seg, på norsk side av Saepmie, fra Elgå i Hedmark til Ranaelva i Nordland. Koftene varierer noe fra sted til sted, men den som blir vist i denne filmen kommer fra Røros.
Ta vare på hverandre
Until next time, Aina <3
Hvorfor trenger vi Samiske veivisere?
Maila Risten Bongo Dikkanen
2019/2020-kullet
Jobben min er å reise rundt i Norge på skoler å holde foredrag for elever. Vi byr på et 90 minutters foredrag fylt med funfacts, lynkurs i samisk og mye annet nyttig. Vi går inn på deler av den samiske kulturen og fordyper oss i enkelte viktige historiske hendelser. Det er viktig å påpeke at foredragene vi veivisere gir er et supplement til ordinær undervisning. Lærere ved videregående skoler i Norge skal gi undervisning om samiske temaer også utenom det vi som samiske veivisere gir til elever. Spørsmålet er hvorfor denne jobben er så viktig for utviklingen av storsamfunnet? Svaret på dette store spørsmålet reflekterer jeg rundt her.
Vi får ofte spørsmål om hvilket fag foredraget passer inn i, og det finnes kun et svar på det: foredraget er tverrfaglig. Det betyr at temaene kan knyttes opp mot de fleste fag. Vi får ofte høre at lærerne føler en trygghet når noen med kompetanse lærer bort viktig grunnleggende kunnskap om Norges urbefolkning. Identitet, kultur og historie er sårbare temaer. Vi har tro på at vi når ut til ungdommen med vårt budskap, og har tilpasset presentasjonen for ungdom.
«Har dere bilveier der oppe i Nord?»
«Har dere bilveier der oppe?» «Er det mye snø?» er typiske spørsmål vi får når vi foreleser. Jeg kan reise fra -30 kuldegrader i Kautokeino og komme til fem plussgrader og regn på Sør- og Østlandet, hvor selve reisetiden i tillegg ligger mellom 8-12 timer. Det var en elev som sa det slik: dere virker så langt borte. Jeg tenker at dette med geografisk avstand kombinert med lite kunnskap om oss samer fører til at vi møter på spørsmål om vi har bilveier, mobiler og hus oppe i Nord-Norge. Dette er også et av våre formål, vise til de store geografiske- og temperaturforskjellene. I tillegg påpeker vi ofte til om vi er i et samiske område, for å vise hvor mangfoldig og stort Sápmi er som strekker seg fra Engerdal i Hedemark og helt til Kolahalvøya.
«get of deFence» graffitikunstverk av Anders Sunna på Alta Ungdomsskole
«Ønsker dere samer en egen samestat?»
«Ønsker dere samer en egen stat?» «Ønsker dere hevn på den norske stat?» Dette er også spørsmål vi har fått fra ungdommen etter at vi har fortalt om fornorskningen. Fornorskningen var hard og brutal. Vår rektor ved samisk høgskole i Kautokeino, Laila Susanne Vars har også karakterisert det for et kulturelt folkemord. Den har bidratt til at mange fornekter sin samiske tilhørighet, språk, kultur, identitet. Det går over flere generasjoner, det påvirker dagens generasjon hvor man fortsatt må kjempe for grunnleggende rettigheter og mot etnisk diskriminering. Derimot skiller ikke vår historie seg fra andre urfolk, det er en fellesnevner vi har. I canada har det vært en sannhetskommisjon som har ført til at historien er kommet frem i lyset. Også i Norge er det opprettet en sannhets- og forsoningskommisjonen.
Sett fra et annet perspektiv har ENORMT mye forbedret seg de siste tiårene.Vi har kjempet for våre rettigheter og viser stolt frem vår samiske kultur og historie. Sametinget og sameloven sikrer oss våre rettigheter og at stemmen vår blir hørt. Vi har stort sett de samme mulighetene som alle andre norske statsborgere. Vår formål som Samiske veivisere er å fortelle om historien som ofte ikke blir fortalt i klasserommene i den norske skolen. Vi ønsker også å vise hvor langt det samiske samfunnet har kommet. Vi kan kun si ting fra vårt synspunkt, men samestat og hevn er ikke tanker som streifer meg. Sjekk gjerne også ut andre myter som angår det samiske på denne siden her. Jeg bærer min samiske identitet med stolthet. Den norske historien er også min historie, akkurat som den samiske historien er en del av den norske historien. Vi har en felles historie.
Fine møter med elever i klasserommet rundt om i landet
Vi pleier å åpne hvert foredrag med å si at ingen spørsmål er for dumme, og det er noe vi står for. For har man ikke lært noe, så lurer man ofte på ganske mye. Spørsmålene i klasserommene bærer preg av at storsamfunnet fortsatt behøver informasjon om samisk historie og kultur. Vi opplever at det fortsatt er lite undervisning i den norske skolen om vår felles historie, lite informasjon om fornorskningen og det kulturelle folkemordet på samene. Målet med dette veiviser året er å øke kunnskapen om det samiske, og bidra til en trygghet i det å vise sin samiske identitet. Vi får en kontakt med elevene på en unik måte. Vi merker at de viser interesse og de lytter. Vi får også gode tilbakemeldinger fra lærere i etterkant, hvor flere sier at de har lært noe nytt. På denne måten bygger vi sammen et mer tolerant og godt samfunn for oss alle. Vi er som all annen ungdom, og vi har våre hjertesaker vi brenner for. Dette er en av dem.
Hvorfor er nasjonaldagen vår SÅ viktig?
Håkon Mudenia
2019/2020-kullet
I anledning samenes nasjonaldag skrev jeg en liten tekst med lynkurs i undertrykkelse i Norge og hvorfor nasjonaldagen vår er en så viktig dag for oss!
Vi koste oss masse på nasjonaldagen vår! Les hvorfor vi setter så stor pris på dagen vår her!
‘Har dere snø?’
Håkon Mudenia
2019/2020-kullet
Som samiske veivisere er en av våre oppgaver å svare på spørsmål fra elever og lærere vi foreleser for. ‘Har dere snø?’ ‘Har dere ambulansereinsdyr?’ ‘Har samene vært utsatt for folkemord?’
Vi er ganske smarte, altså . . .
… så hver gang vi holder foredrag, gir vi i oppgave til elevene å stille oss spørsmål som de tror vi ikke klarer å svare på. Jeg elsker det når vi får spørsmål som utfordrer oss! Et spørsmål som utfordrer oss kan være både faglig interessant, eller et rart spørsmål som tar oss på senga.
Om folkemord og urfolksdiskrimering
Vi har blant annet fått spørsmål som dette, som utfordrer vår faglige kunnskap: Hvorfor er det slik at fellesnevneren for urfolk som samer over hele verden er at de har måttet overleve kolonisering, urett og diskriminering i områder som tidligere har vært deres egne? Hvordan skal man svare på et så omfattende og interessant spørsmål? Grunnene til kolonisering gjennom historien har vært mange. Det kan ha handlet om å hente gratis arbeidskraft, slaveri. Det kan ha vært land- og vannområder med fristende naturressurser. Eller det kan ha vært grunner som at man rett og slett ser på en folkegruppe som en trussel for nasjonal sikkerhet, som var en stor del av grunnen til koloniseringa i Sápmi.
En fellesnevner for all kolonisering av urområder- og folk er at man så på urfolket som et mindreverdig folkeslag med en usivilisert og uviktig kultur. Derfor ble det lettere å få gjennom vedtak som ikke tok hensyn til urbefolkningens stemme.
«Borga» er det samiske ordet for snørstorm. La du merke til hunden i snøfallet?
Om å dumpe snø på havet
Vi får og spørsmål som kan virke banale eller rare. ‘Har dere snø?’ Ja visst! Vi har snø. I Tromsø fylles av og til gatene med så mye snø at det rett og slett ikke er plass til all snøen på øya. Derfor må brøytebilene rett og slett dumpe snøen på havet. Så ja, vi har i aller høyeste grad snø! Dessuten finnes det 300 forskjellige nordsamiske ord for ulike typer snø. Det skal ikke være tvil om at vi har snø! I videoen ser du meg og hunden Mika Ánte.
Uansett, vi elsker å få både utfordrende, enkle og rare spørsmål. Uten dem hadde vi ikke fått gjort jobben vår tilstrekkelig.
Julestemning i Akershus
Maila Risten Bongo Dikkanen
2019/2020-kullet
Heeii bloggen! Denne uken er det Maila Risten og Aina som er på reisefot i Akershus fylke! Vi har vært innom Jessheim vgs, Drømtorp vgs, Frogn vgs og Ås vgs. Vi ringer inn Juovlamannu / Desember med litt stemningsbilder fra reiseuken. Det første øyet ser er gater kledd i glitrende julelys og juletrer med skinnende stjerne på toppen.
Fargga juovllat / snart jul!
Tregaard julehus i Drøbak!
Hele gamlebyen i Drøbak lyses opp!
Photoshoot med selvutløser er den nye trenden..
Koselig å sitte på kafe å jobbe <33
Takket være gps har vi funnet frem i storbyen!
Buorre vahkkoloahppa // Buerie hïelje // God helg!
– Love from your favorite girls, Maila Risten og Aina ;**
Inga og Aina har vært i Bergen!
Aina Haugom Nordfjell
2019/2020-kullet
Denne uka har jeg og Inga vært i vestlandets hovedstad, byen omgitt av de syv fjell, nemlig Bergen. I Bergen har vi besøkt NLA høgskolen, Årstad vgs, Sotra vgs og Langhaugen vgs.
Jeg må virkelig si at skolebesøkene denne uka har gitt mange positive inntrykk. Elevene har stilt gode spørsmål og vi har hatt mange fine refleksjoner i klassene. Jeg opplever at de fleste bergensere synes vi samer er skikkelig kule! Kunne ikke vært mer enig. I løpet av denne uka har vi blitt eksperter på både bybane og rutebusser, noe som har gjort at vi har sluppet å gå feil på grunn av Google maps, slik som Maila Risten og Håkon. We love them btw.
Det har vært en innholdsrik uke. I tillegg til å være profesjonelle forelesere på skolene, har vi også vært profesjonelle turister. Vi har gjort alt, Fløyen, museum, julemarked, besøkt en pepperkakeby, og gjort ulike sightseeingturer på ulike kjøpesenter og butikker. Bergen har mye å by på, det er det ingen tvil om. Her kommer det et lite bildedryss fra uken som har gått.
Julemarked i Bergen
Inga venter på at sin Nutella-crepe skal bli ferdig
Aina er veldig fascinert av hvalskjelettene som henger i taket
Verdens største pepperkakeby
Galtevort i pepperkaker
Vi er mange minner rikere, og setter nå kursen hjem. God helg til dere <3
-Aina-
Reiseuke i Trøndelag
Maila Risten Bongo Dikkanen
2019/2020-kullet
Heiiaa bloggen! Denne uken har jeg og Håkon vært på turne i Trøndelag. Vi har vært på kryss og tvers i fylket, både i Sør og Nord. Vi har besøkt Strinda vgs, Byåsen vgs Meldal vgs og Steinkjer vgs. For noen flotte ungdommer med mange gode spørsmål! Det er også artig når lærerne er engasjert og har forberedt klassene. De som har fulgt oss på snap har kanskje sett at vi har fått brynet oss på Google maps, rushtrafikk, bussruter og sørpe snø…
Livet i storby
Klokken er 07:40 i det jeg vender nesen mot Trondheim sentralbanestasjon. Øynene er rettet mot Google maps og den blå pilen som peker mot høyre, selv om jeg vet at det er venstre som er riktig retning. Etter å ha surret rundt i åtte minutter spør jeg en forbipasserende, og han viser til retningen og legger til at jeg bør sette opp farten for å rekke bussen. Jeg legger på spring og joggeskoene mine fylles med sørpevann… Dagens lifehack: invester i vanntette boots hvis du bor i Trondheim. For å være helt ærlig foretrekker jeg heller -20 enn sørpesnø kombinert med regn.
Bildet viser til når vi nok en gang gikk en blindvei..
Julestemning i sentrum
Vi rekker 07:55 bussen med god margin, vi snakker om hele 2 minutter. Denne gangen satset vi på våre egne intensjoner når det gjaldt riktig retning, og det funket ganske bra… Vi fikk kun en liten strafferunde ved å hoppe av på feil stopp og gikk til feil skole. (*Kremt* Håkon det var din skyld *kremt*). Som dere kanskje skjønner går det mye tid til å få kontroll på bussruter og retningssansen i ny by, men vi tar det med et smil, blir mange gode historier om ikke annet.
Klokken slår 08:15 i det elevene strømmer inn og det store auditoriet fylles opp med stemmer. Vi har fått en fin rutine før selve forelesningen. Håkon kobler opp til projektoren og sjekker at lyden er grei, mens jeg sjekker praktiske ting, for eksempel: lysbrytere og musikk. Alt er på plass og nå gjelder det å få oppmerksomheten deres i hele 90 minutter. Jeg tar et åndedrag og fyller lungene før jeg puster ut og senker skuldrene. Øynene speider utover salen og møter en god blanding av sjenerte, alvorlige, glade og nysgjerrige blikk. Jeg kikker på Håkon og vi nikker til hverandre og fyrer løs.
Vi setter nå kursen hjemover etter en fin uke, men frykt ikke, denne kommende uken får dere følge Inga og Aina i Bergen! Stay tuned!
-Maila Risten-
Reiseuke i Østfold med Maila Risten og Aina
Aina Haugom Nordfjell
2019/2020-kullet
Heiaaa bloggen! Dere som har fulgt oss på snapchat vet hvor glade vi to er i vlogging. Nå skal vi derimot prøve oss på blogging, så her får dere et lite innblikk i vår reiseuke i Østfold.
Alle reiseuker starter med at vi må komme oss til det stedet vi skal være den aktuelle uka, og vi har derfor skrevet litt om dette.
Maila Risten sin tilreise
Søndags ettermiddag, klokken er 15:55. Mørket har lagt seg over himmelen og kulden biter i kinnene. Jeg samler sammen siste rest av sakene mine og lukker kofferten. På vei ut døren går jeg gjennom pakkelisten i hodet «Fahcat, dihtor ja batnegusta(votter, pc og tannbørste) ..joo visot lea mielde / alt er med!» I det jeg setter meg i bilen innser jeg at mobilen ligger igjen på stuebordet….det skjer hver gang. Omsider kommer vi oss avgårde fra Kautokeino og setter kursen mot Alta lufthavn.
Langlysene lyser opp veistikkene langs den 13 mils lange, mørke og svingete veien. Ahkku (bestemor) som er bak rattet fyller tiden med å fortelle historier fra gamledager, og før jeg rekker å blunke er vi fremme. Flyturen til Gardemoen går fortere enn forventet og 2 timer føles ut som 30 min. Lifehack: ha med pledd, ta på sovemaske+headsett og legg deg mot bordet som er fast i setet. Det funker som en pute og vipps så for du skjønnhetssøvnen du trenger(delvis ihvertfall!).
Flytoget er som vanlig i rute og jeg hopper av ved Nationaltheatret. Folk strømmer ut av toget som små maur, og jeg smyger meg sikksakk gjennom folkemengden og ut i Karl Johans gate. Kofferten slepes langs bakken gjennom slottsparken som er dekket av oransje løvblad. Jeg dro fra -20 grader, men tro det eller ei, føles like kaldt ut i Oslo selvom det kun er snakk om -2 grader.
Det hvite nøkkelkortet viser til rom 301. Etter å ha gått gjennom evige lange korridorer finner jeg frem og åpner døren i det klokken slår 22:00. Etter 6 timer på reisefot kan jeg endelig sende snap til ahkku av havregrøten som jeg nyter til kvelds og si at jeg er trygt fremme. Du leste riktig, havregrøt; enklere frokost/lunsj/ kvelds finner du ikke! Dagens andre lifehack er: ta deg tiden til å legge havregrøts pakken i en brødpose…da slipper du en koffert full av havregryn:))
Høst i Oslo
Vinter i Alta
Aina sin tilreise
Jeg kom frem til Oslo mandag morgen kl. 08:30. Da hadde jeg reist fra Tromsø kl 06:30 med morgenflyet, noe som betød at jeg måtte stå opp 05:10 for å komme tidsnok frem til flyplassen. Nå tenker sikkert dere som leser dette at «wow, hun må være en skikkelig morgenfugl! Tenk å være oppe så tidlig!»… Vel. dette kan jeg avkrefte. Det eneste jeg kan relatere til med den tankegangen er «Tenk å være oppe så tidlig!» Det blir aldri mere tidligfly på meg for å komme meg frem til skolebesøk, dette har jeg lært nå. Den eneste gangen jeg har vært like trøtt som jeg var da er første skoledag i 8. klasse etter sommerferien. Da ble jeg vekket av at min lillebror danset salsa han lærte på ferie i Spania, i senga mi, med trompetmusikk i bakgrunnen, og ropte «Tequila!» med jevne mellomrom. Ikke jeg som har lært han det altså, bare for å være tydelig på det.
Jeg ankom Nydalen Videregående Skole, hvor vi skulle forelese, med god margin før vi skulle starte. Og med god margin mener jeg 4 minutter. På 4 minutter rekker man forresten å gjøre alt man trenger, sette opp PC, fylle vannflaska og rette på sveisen. Forelesningen gikk veldig bra og elevene var veldig interesserte og spurte mange gode spørsmål. Dagen som begynte med litt smale øyne og sløv oppfatning skiftet fort over til et entusiastisk oppsyn og fornøyd smil ved dagens ende
Skolebesøkene
Denne uken fikk vi oss en skikkelig Østfold-Turné. Vi var i Oslo, Fredrikstad og Lillestrøm. Vi besøkte fire skoler; både ungdomsskole, videregående og høyskole.
Disse skolene besøkte vi:
Nydalen Videregående Skole, Oslo
Borge Ungdomsskole, Fredrikstad
Høgskolen i Østfold, Fredrikstad
Lillestrøm Videregående Skole, Lillestrøm
Vi hadde to forelesninger pr. dag med ulike klasser. På høyskolen hadde studentene sett filmen Sameblod før vi kom, så de hadde et innblikk i hvordan undertrykkelsen av samer hadde foregått allerede før vi kom. På de skolene vi har besøkt tidligere er denne delen av historien lite kjent, så vi syntes det var veldig fint at studentene hadde forberedt seg før vi kom. Vi hadde en trekvarters diskusjon med elevene på Høgskolen etter forelesningen, og dette var veldig interessant og ikke minst lærerikt å diskutere et sånt tema med andre! Vi retter nå kursen hjemover etter en herlig(og kald) uke! Mii gulahallat / Vi høres!
Det er kun de kuleste som tar fotoshoot utenfor Lillestrøm Videregående Skole med selvutløser!
– Love from your favorite girls, Maila Risten og Aina ;**