Samiske veivisere deltar ved kunstutstillingen La Biennale Di Venezia, 59th International Art Exhibition of La Biennale di Venezia, i Italia, i slutten av april. Samiske veivisere skal være guider og bistå når de samiske kunstnerne Pauliina Feodoroff, Máret Ánne Sara og Anders Sunna representerer Sápmi og viser sin kunst ved den Samiske paviljongen.

Det er en historisk begivenhet at samiske kunstnere presenteres ved en nasjonal paviljong ved kunstutstillingen. Det er også første gang samene anerkjennes som en nasjon i en slik paviljong.  

  De samiske veiviserne Ane Malene Nordeng og Nathaniel Holan Larsen gleder seg

Venezia Biennale blir utrolig kult og spennende. Det er ikke hver dag samisk kunst er på verdensscenen. Jeg håper og tror at kunsten gjennom Biennalen vil sette samiske rettighetsspørsmål på den internasjonale agendaen.

Samisk veiviser Nathaniel Holan Larsen

Dronning Sonja åpner den Samiske paviljongen 21. april.

Det er så fint å få mulighet til å delta på noe så unikt som The Sámi pavillion i Venezia. Jeg gleder meg utrolig mye til å se hvordan andre deler av verden tar i mot samisk kultur.

Samisk veiviser Ane Malene Nordeng

Samiske veivisere skal være guider ved den samiske paviljongen fra 20.-30 april. Reisen er også en studietur hvor formålet er å lære mer om samisk kunst og hvordan samisk kunst formidles til verden. Veiviserne skal også selv holde fremlegg om samisk kultur, historie og samfunn i løpet av turen.  

Samiske veivisere og Samisk høgskole samarbeider med  Office of Contemporary Art Norway (OCA). Veiviserordningen bistår OCA i koordineringen av samiske guider til deler av den perioden den Samiske paviljongen er i Venezia.  

Les mer om den Samiske paviljongen her.
Les mer om La biennale di venezia her.
Les mer om Samiske veivisere her.
Les mer om Samisk høgskole her.

I uke 50 skulle alle fire veivisere egentlig være på besøk hos stortinget og departementene, men det ble avlyst på grunn av covid-19. I stedet ble det arrangert skolebesøk den uken.

Spontan – men planlagt nøye

Turen ble på en måte litt spontan, fordi det ikke var ventet at vi skulle på noen skoler den uken. Som før alle reiser, ble det selvfølgelig gjort en grundig risikoanalyse først der det ble klart at det var trygt nok til å dra. Så da pakket jeg og Lemet koffertene våre, tok med munnbind og antibac, og reiste til Arendal!

Fra sør til nord

I Arendal holdt vi mange ulike presentasjoner, og vi fikk gode spørsmål som fikk i gang noen refleksjoner hos oss selv også. I tillegg hadde vi litt tid til overs til å være litt turister også. Vi vandret litt rundt i Arendals gater, holdt avstand og fikk julestemning (eller sydenvibes spør du Lemet)!

Vi hadde tre dager med forelesninger på to ulike landsdeler, så etter Arendal reiste vi nordover igjen og besøkte Alta folkehøgskole. Der ble vi møtt med sinnsykt mye engasjement, det satt vi veldig stor pris på. Aldri før har vi fått så mange spørsmål som da, og det var skikkelig gode spørsmål også!

Så da har vi egentlig avsluttet reisinga i 2020 på topp, og gleder oss allerede til å forhåpentligvis starte opp med Norgesturnéen igjen etter jul (etter en velfortjent juleferie først så klart).

God jul alle sammen, og takk for året som var! Vi snakkes på nyåret!

-Elle Rávdná

Denne uka har Mirja og Vibeke fått oppleve Vestlandet, og da hovedsakelig Stavanger. Vi gikk inn i en noe spesiell uke, dette fordi uke 48 er den siste reiseuka for veiviserne i 2020. Det har vært et annerledes halvår for årets veivisere. Det har innebært stor usikkerhet knyttet til reising grunnet covid-19. Vi har alle fire kommet oss på tur, og fått oppleve ulike deler av Norge, noe vi setter veldig stor pris på med tanke på den situasjonen vi står i.

Hva med corona?
Det var slettes ikke bare å hoppe på første flyet til Stavanger, og leve glade dager der. Vi har måttet forberede oss med både gjennomgang av risikoanalyser, uttallige pakker med munnbind og store mengder med antibac. Leiebil framfor kollektiv trafikk, middag på hotellrommet framfor restauranter og 2-metersregel til elever og lærere. MEN! Vi har fortsatt hatt en utrolig bra opplevelse av Stavanger, og både byen og folkene har imponert oss. Vibeke fikk oppleve en av sine største drømmer: Oppsøke historiske områder, blant annet Karmøya og Gamle Sundveg og Kongsgata i Stavanger, noe hun satte veldig høyt.

Høyt kunnskapsnivå om samer
Vi har gjennom høsten på Sámi Allaskuvla fått forberede oss på å formidle samisk historie og kultur på en korrekt, interessant og lærerik måte. Elevene på ulike videregående skoler i Stavanger har denne uka fått en innføring i det, og vi er imponert over forberedelsene lærerene har hatt med elevene i forkant av våre skolebesøk. De viser høyt kunnskapsnivå, og spørsmål som utfordrer vår egen kunnskap.

Konklusjon av Stavanger
Vi kan konkludere med at Stavanger er en fantastisk flott by med masse fint å oppleve. Elevene hadde et veldig godt utgangspunkt for å videreutvikle sine kunnskaper om samisk historie og kultur, og har fått oss til å reflektere og tenke gjennom enda mer gjennom gode spørsmål og dialoger.

Vi sier takk for denne gang, og god jul!

– Vibeke og Mirja

Har du noensinne lurt på hvordan man kler på seg kofta? I denne videoen skal jeg vise hvordan jeg kler på meg min kofte! Kofta er samenes nasjonaldrakt. Den kan på mange måter sammenlignes med bunaden siden du kan se geografisk tilhørighet på kofta. Altså der du eller familien din kommer ifra har du gjerne en kofta fra det området. I tillegg kan man også ofte se familiære små forskjeller på de ulike koftene.

Min kofte er fra Ruŋgu/Spansdalen som er en bygd i Sør – Troms. Kofta brukes i mange ulike anledninger. Den er ofte på i «høytidelige» anledninger slik som i konfirmasjon eller bryllup. I tillegg bruker man også gjerne kofta i andre anledninger slik som på samiske seminarer eller møter, demonstrasjoner, på fest eller festivaler eller bare når man ønsker å pynte seg litt ekstra eller vise respekt.

I videoen kler jeg på meg den tradisjonelle kofta. Mange har flere kofter til ulike anledninger og skal du eksempelvis på fest eller festival har du tar du kanskje på deg en kofte med ett spennende mønster som for eksempel blomster eller paljetter. Ønsker du å se kofter fra ulike områder eller ved ulike anledninger kan du enten sjekke ut kofteleksikonet vårt eller ta en titt på @samekofter på instagram!

(I følge Håkon)

Jeg fikk med meg språkekspert Mika Ánte the dawg på en kort video. Her får du høre hvorfor du bør være forsiktig med endelsene på ord i samisk, og se hva som kan skje om du ikke er forsiktig med å tråkke på råtten snø.

Hei hei folkens! Snart avslutter vi året som veivisere, men før den tid gjenstår eksamener. I en stressende eksamensperiode kan det være fint med litt avkobling. Dersom du har lyst til å se en film fra idylliske Varjatvuonna / Varangerfjorden, anbefaler jeg denne faktafilmen!

Sjøfiske er en primærnæring som har vært veldig viktig næringsgrunnlag for sjøsamene i Varanger. Sjøsamer har hengt fisk i mange hundre år, og i dag er det et av de største eksportvarene til hele verden. Familien min driver med sjøfiske, og i denne filmen får dere se hele prosessen, fra havet til tørrfisk.

Take care, folkens!

-Maila Risten-

Hei allesammen!

Det har gått en stund siden sist innlegg her på bloggen. Korona stengte skolene, og dermed ble også var vår reisevirksomhet satt på vent. Siden vi ikke lengre kan møtes i klasserommet å lære om samisk kultur og samfunnsliv har vi måttet være litt kreative på dette planet. Jeg har laget en faktafilm om koften min, en sørsamisk gapta, som dere kan se her.

Det sørsamiske området strekker seg, på norsk side av Saepmie, fra Elgå i Hedmark til Ranaelva i Nordland. Koftene varierer noe fra sted til sted, men den som blir vist i denne filmen kommer fra Røros.

Ta vare på hverandre

Until next time,
Aina <3

Som samiske veivisere er en av våre oppgaver å svare på spørsmål fra elever og lærere vi foreleser for. ‘Har dere snø?’ ‘Har dere ambulansereinsdyr?’ ‘Har samene vært utsatt for folkemord?’

Vi er ganske smarte, altså . . .

… så hver gang vi holder foredrag, gir vi i oppgave til elevene å stille oss spørsmål som de tror vi ikke klarer å svare på. Jeg elsker det når vi får spørsmål som utfordrer oss! Et spørsmål som utfordrer oss kan være både faglig interessant, eller et rart spørsmål som tar oss på senga.

Om folkemord og urfolksdiskrimering

Vi har blant annet fått spørsmål som dette, som utfordrer vår faglige kunnskap: Hvorfor er det slik at fellesnevneren for urfolk som samer over hele verden er at de har måttet overleve kolonisering, urett og diskriminering i områder som tidligere har vært deres egne? Hvordan skal man svare på et så omfattende og interessant spørsmål? Grunnene til kolonisering gjennom historien har vært mange. Det kan ha handlet om å hente gratis arbeidskraft, slaveri. Det kan ha vært land- og vannområder med fristende naturressurser. Eller det kan ha vært grunner som at man rett og slett ser på en folkegruppe som en trussel for nasjonal sikkerhet, som var en stor del av grunnen til koloniseringa i Sápmi.

En fellesnevner for all kolonisering av urområder- og folk er at man så på urfolket som et mindreverdig folkeslag med en usivilisert og uviktig kultur. Derfor ble det lettere å få gjennom vedtak som ikke tok hensyn til urbefolkningens stemme.

Om å dumpe snø på havet

Vi får og spørsmål som kan virke banale eller rare. ‘Har dere snø?’ Ja visst! Vi har snø. I Tromsø fylles av og til gatene med så mye snø at det rett og slett ikke er plass til all snøen på øya. Derfor må brøytebilene rett og slett dumpe snøen på havet. Så ja, vi har i aller høyeste grad snø! Dessuten finnes det 300 forskjellige nordsamiske ord for ulike typer snø. Det skal ikke være tvil om at vi har snø! I videoen ser du meg og hunden Mika Ánte.

Uansett, vi elsker å få både utfordrende, enkle og rare spørsmål. Uten dem hadde vi ikke fått gjort jobben vår tilstrekkelig.

Heiiaa bloggen! Denne uken har jeg og Håkon vært på turne i Trøndelag. Vi har vært på kryss og tvers i fylket, både i Sør og Nord. Vi har besøkt Strinda vgs, Byåsen vgs Meldal vgs og Steinkjer vgs. For noen flotte ungdommer med mange gode spørsmål! Det er også artig når lærerne er engasjert og har forberedt klassene. De som har fulgt oss på snap har kanskje sett at vi har fått brynet oss på Google maps, rushtrafikk, bussruter og sørpe snø…

Livet i storby

Klokken er 07:40 i det jeg vender nesen mot Trondheim sentralbanestasjon. Øynene er rettet mot Google maps og den blå pilen som peker mot høyre, selv om jeg vet at det er venstre som er riktig retning. Etter å ha surret rundt i åtte minutter spør jeg en forbipasserende, og han viser til retningen og legger til at jeg bør sette opp farten for å rekke bussen. Jeg legger på spring og joggeskoene mine fylles med sørpevann… Dagens lifehack: invester i vanntette boots hvis du bor i Trondheim. For å være helt ærlig foretrekker jeg heller -20 enn sørpesnø kombinert med regn.

Vi rekker 07:55 bussen med god margin, vi snakker om hele 2 minutter. Denne gangen satset vi på våre egne intensjoner når det gjaldt riktig retning, og det funket ganske bra… Vi fikk kun en liten strafferunde ved å hoppe av på feil stopp og gikk til feil skole. (*Kremt* Håkon det var din skyld *kremt*). Som dere kanskje skjønner går det mye tid til å få kontroll på bussruter og retningssansen i ny by, men vi tar det med et smil, blir mange gode historier om ikke annet.

Klokken slår 08:15 i det elevene strømmer inn og det store auditoriet fylles opp med stemmer. Vi har fått en fin rutine før selve forelesningen. Håkon kobler opp til projektoren og sjekker at lyden er grei, mens jeg sjekker praktiske ting, for eksempel: lysbrytere og musikk.  Alt er på plass og nå gjelder det å få oppmerksomheten deres i hele 90 minutter. Jeg tar et åndedrag og fyller lungene før jeg puster ut og senker skuldrene. Øynene speider utover salen og møter en god blanding av sjenerte, alvorlige, glade og nysgjerrige blikk. Jeg kikker på Håkon og vi nikker til hverandre og fyrer løs.

Vi setter nå kursen hjemover etter en fin uke, men frykt ikke, denne kommende uken får dere følge Inga og Aina i Bergen! Stay tuned!

-Maila Risten-

Heiaaa bloggen! Dere som har fulgt oss på snapchat vet hvor glade vi to er i vlogging. Nå skal vi derimot prøve oss på blogging, så her får dere et lite innblikk i vår reiseuke i Østfold.

Alle reiseuker starter med at vi må komme oss til det stedet vi skal være den aktuelle uka, og vi har derfor skrevet litt om dette.

Maila Risten sin tilreise

Søndags ettermiddag, klokken er 15:55. Mørket har lagt seg over himmelen og kulden biter i kinnene. Jeg samler sammen siste rest av sakene mine og lukker kofferten. På vei ut døren går jeg gjennom pakkelisten i hodet «Fahcat, dihtor ja batnegusta(votter, pc og tannbørste) ..joo visot lea mielde / alt er med!» I det jeg setter meg i bilen innser jeg at mobilen ligger igjen på stuebordet….det skjer hver gang. Omsider kommer vi oss avgårde fra Kautokeino og setter kursen mot Alta lufthavn.

Langlysene lyser opp veistikkene langs den 13 mils lange, mørke og svingete veien. Ahkku (bestemor) som er bak rattet fyller tiden med å fortelle historier fra gamledager, og før jeg rekker å blunke er vi fremme. Flyturen til Gardemoen går fortere enn forventet og 2 timer føles ut som 30 min. Lifehack: ha med pledd, ta på sovemaske+headsett og legg deg mot bordet som er fast i setet. Det funker som en pute og vipps så for du skjønnhetssøvnen du trenger(delvis ihvertfall!).

Flytoget er som vanlig i rute og jeg hopper av ved Nationaltheatret. Folk strømmer ut av toget som små maur, og jeg smyger meg sikksakk gjennom folkemengden og ut i Karl Johans gate. Kofferten slepes langs bakken gjennom slottsparken som er dekket av oransje løvblad. Jeg dro fra -20 grader, men tro det eller ei, føles like kaldt ut i Oslo selvom det kun er snakk om -2 grader.

Det hvite nøkkelkortet viser til rom 301. Etter å ha gått gjennom evige lange korridorer finner jeg frem og åpner døren i det klokken slår 22:00. Etter 6 timer på reisefot kan jeg endelig sende snap til ahkku av havregrøten som jeg nyter til kvelds og si at jeg er trygt fremme. Du leste riktig, havregrøt; enklere frokost/lunsj/ kvelds finner du ikke! Dagens andre lifehack er: ta deg tiden til å legge havregrøts pakken i en brødpose…da slipper du en koffert full av havregryn:))

Aina sin tilreise

Jeg kom frem til Oslo mandag morgen kl. 08:30. Da hadde jeg reist fra Tromsø kl 06:30 med morgenflyet, noe som betød at jeg måtte stå opp 05:10 for å komme tidsnok frem til flyplassen. Nå tenker sikkert dere som leser dette at «wow, hun må være en skikkelig morgenfugl! Tenk å være oppe så tidlig!»… Vel. dette kan jeg avkrefte. Det eneste jeg kan relatere til med den tankegangen er «Tenk å være oppe så tidlig!» Det blir aldri mere tidligfly på meg for å komme meg frem til skolebesøk, dette har jeg lært nå. Den eneste gangen jeg har vært like trøtt som jeg var da er første skoledag i 8. klasse etter sommerferien. Da ble jeg vekket av at min lillebror danset salsa han lærte på ferie i Spania, i senga mi, med trompetmusikk i bakgrunnen, og ropte «Tequila!» med jevne mellomrom. Ikke jeg som har lært han det altså, bare for å være tydelig på det.

Jeg ankom Nydalen Videregående Skole, hvor vi skulle forelese, med god margin før vi skulle starte. Og med god margin mener jeg 4 minutter. På 4 minutter rekker man forresten å gjøre alt man trenger, sette opp PC, fylle vannflaska og rette på sveisen. Forelesningen gikk veldig bra og elevene var veldig interesserte og spurte mange gode spørsmål. Dagen som begynte med litt smale øyne og sløv oppfatning skiftet fort over til et entusiastisk oppsyn og fornøyd smil ved dagens ende

Skolebesøkene

Denne uken fikk vi oss en skikkelig Østfold-Turné. Vi var i Oslo, Fredrikstad og Lillestrøm. Vi besøkte fire skoler; både ungdomsskole, videregående og høyskole.

Disse skolene besøkte vi:

• Nydalen Videregående Skole, Oslo
• Borge Ungdomsskole, Fredrikstad
• Høgskolen i Østfold, Fredrikstad
• Lillestrøm Videregående Skole, Lillestrøm

Vi hadde to forelesninger pr. dag med ulike klasser. På høyskolen hadde studentene sett filmen Sameblod før vi kom, så de hadde et innblikk i hvordan undertrykkelsen av samer hadde foregått allerede før vi kom. På de skolene vi har besøkt tidligere er denne delen av historien lite kjent, så vi syntes det var veldig fint at studentene hadde forberedt seg før vi kom. Vi hadde en trekvarters diskusjon med elevene på Høgskolen etter forelesningen, og dette var veldig interessant og ikke minst lærerikt å diskutere et sånt tema med andre! Vi retter nå kursen hjemover etter en herlig(og kald) uke!  Mii gulahallat / Vi høres!

– Love from your favorite girls, Maila Risten og Aina ;**