Noen raske fakta:

Hvor tror du at samene bor? Mange nordmenn vil umiddelbart tenke på Finnmark, og det er riktig at der har det alltid bodd mange samer. Men det samiske hjemlandet, Sápmi, er mye større. Dessuten har det alltid bodd samer utenfor Sápmi.

Sápmi har ingen klare grenser mot sør men man sier gjerne at det begynner rundt innsjøen Femund og ved fjellområdene Dovre og Trollheimen. Derfra brer Sápmi seg ut over hele midtre og nordre Skandinavia, fra kyst til kyst. Sápmi dekker også nordlige deler av Finland, samt hele Kolahalvøya i Russland.

For tusen år siden bodde det samer sør for Sápmi, deriblant nede på Østlandet i Norge. Sagaer forteller om samer på Hadeland, og arkeologer har funnet spor av gammel samisk bosetning i Østerdalen. I moderne tid har mange samer flytta sørover, sånn at nå finnes det nok en gang samisk bosetning sør for Sápmi. I dag er Oslo, som på sørsamisk heter Oslove, en av de kommunene i Norge der det bor flest samer.

Hvor mange samer finnes det, og hvor bor det flest? Det er vanskelig å vite sikkert, for det finnes ikke noe «samemanntall» som kan gi en fullstendig oversikt. Man holder Norge for å ha den største samiske befolkninga, fulgt av Sverige, Finland og Russland. Den samiske befolkninga er også langt større i nord enn i sør, og særlig mange samer bor i Finnmark.

 «Finnmark» betyr faktisk «sameland». Det norrøne navnet Finnmork betød opprinnelig et mye større landområde som strakk seg langt sørover og østover, men til slutt var det bare den midtre delen av Finnmork som beholdt navnet – i form av Finnmark. I Sverige og Finland finnes regioner som heter «Lappland», noe som også betyr «sameland». Lapp og finn er gamle norske navn på samer. I dag regnes disse ordene som nedsettende, og man bruker heller samenes eget navn på seg sjøl.

Samene er en minoritet de fleste steder, men noen steder utgjør de flertallet, og i Indre Finnmark er hovedspråket samisk. Tidligere var samisk utbredt over store deler av det nordlige Norge, men språket gikk tapt de fleste steder på grunn av fornorskingspolitikken (ca. 1850-1960). I dag er det mange samer som ikke kan samisk i det hele tatt. Etter Altakampen (1968-1982) fikk samer rett til å lære seg samisk på skolen, og i 1992 ble det oppretta et såkalt Forvaltningsområde for samisk språk  der det legges særlig til rette for at folk skal kunne bruke samisk språk.

I nesten hele Sápmi driver samer med reindrift, ei næring som mange forbinder med samer. Andre og eldre samiske næringer er fiske, jakt og sanking. Samer har også lenge drevet med jordbruk. Langs kysten har samer typisk vært fiskere og bønder. Når reindrifta forbindes særlig med samer, er det fordi nesten bare samer utøver denne næringa i Norge og Sverige. Reinnæringa har dessuten vært viktig for å bevare samisk språk og andre deler av samisk kultur, særlig når fornorskingspolitikken stod på som verst. Sjøl om de aller fleste samer ikke arbeider med rein, er reinnæringa og produktene fra den svært viktig for mange samer.

Samer har alle mulige yrker, og jobber slett ikke bare i tradisjonelle eller «typiske» samiske næringer. Sånn har det alltid vært, og sånn er det fortsatt. Samer arbeider og bor både i nord og sør, og i bygd og by. Sia 1900-tallet har det flytta stadig flere samer til byene, og i dag finner vi Tromsø, Alta og Oslo på lista over landets største samekommuner sammen med Indre Finnmarks-kommunene Kautokeino og Karasjok.

Det er i bygder at samisk språk og kultur preger dagliglivet mest – men sjøl om det samiske ikke nødvendigvis er så synlig i bybildet, er det mange som lever gode samiske liv i byene. I byer der det bor mange samer finnes det gjerne egne samiske barnehager, samisk skoletilbud, samiske kulturhus og liknende.

Så hvor bor samene, og hva jobber de med? Kanskje er en same din nabo, din lærer, eller din klassekamerat.