Denne uken har jeg (Ane Malene) og Emma hatt skolebesøk på skoler i Tromsø! Emma har jo bodd her i fem år og også gått hele sin videregående utdanning her, og tatt et år på Universitetet i Tromsø. Jeg har også gått to år på videregående skole, tatt et år med nordsamisk som fremmedspråk og tatt bachelorgraden min her. Så for vår del var det veldig morsom å kunne besøke våre gamle videregående skoler! Vi besøke Tromsdalen videregående skole, hvor også NRK Troms kom og intervjuet meg og Emma til et nyhetsinnlegg om Samefolkets dag, som er nå søndag 6. februar. Vi ble også intervjuet av Válvi som er et ungdomsradioprogram som sendes på NRK Sápmi, og det var også veldig morsomt. Så videre i uka besøkte vi Tromstun ungdomsskole, Kongsbakken videregående, Kvaløya videregående (som er en av de skolene jeg har gått på) og til slutt Breivang videregående, hvor Emma har gått i tre år. På Breivang hadde de en kunstutstilling som i år har temaet Samisk.
Ane Malene og Emma Elliane på NRK nyheterHer finner dere sendingen av oss!
Samisk kunstutstilling på Breivang
Samme dag som vi var på besøk på Breivang Videregående så hadde de åpning av en kunstutstilling der 3. klasse på Kunst, Design og Arkitektur linja har laget installasjoner inspirert av samisk kunst, kultur og historie. Dette var 4. året dette arrangeres og det er høyt nivå på installasjonene og utstillingen, vi ble enormt begeistret, og Emma felte en liten tåre.
«Arr på sjelen» (2022) laget av Margrethe N. Strøm«Samelue» (2022) Laget av Tobias Guttormsen
Installasjons utstilling er et tverrfaglig samarbeid mellom historie, norsk og kunst og visuelle virkemiddel. Kunstverkene viste til stor kunnskap om samisk historie og kultur, refleksjoner om betydninger og konsekvenser og måten de fikk vist det fram gjennom kunst og bilde var helt utrolig. Alle elevene hadde ulike tema, og alle hadde skrevet nydelige essays om sine verk, og det viste skikkelig høyt nivå!
«Artificial SÁPMI» laget av Eskild Berglund
I løpet av uka i Tromsø utforsket vi også samisk synliggjøring i Tromsø og hvilke samiske butikker som finnes i byen, jeg ble positivt overrasket av hvor mange samiske butikker som har åpnet og hvor mange steder som tar inn samiske produkter og selger det videre. Jeg var blant annet innom butikkene Laš og Abanti. Jeg så at Tromsø Souvenir shop har mye produkter fra samiske sølvsmier og fra Stoorstålka i fra Jokkmokk på svensk side av Sápmi. Utrolig fint å kunne se mer at det samiske er synlig i en av Nord-Norges største byer!
Nå er vi alle fire veivisere samlet i Oslo for et faglig møte og for feiring av Samefolkets dag! Også faglæreren vår og rådgiveren vår er med i Oslo. Jeg og Emma reiser videre til Åarjel-Saepmie på kvelden 6. februar for videre skole besøk i det sørsamiske området.
Giitu munno ovddas Romssa, ja moai illudetne vuolgit Åarjel-Sápmái!
Lulesamisk kofte
Elle Rávdná Näkkäläjärvi
20/21-kullet
I denne artikkelen skal jeg ta for meg den lulesamiske kvinnekofta. Jeg vil fokusere på den typen som oftest brukes på norsk side og i Jåhkåmåhkke (Jokkmokk) på svensk side. Det finnes også en annen kofte som tilhører de nordlige områdene, som ofte kalles (gamle) Gällivare-kofta. På norsk side omfatter lulesamisk område hovedsakelig kommunene Oarjje-Fuolldá (Sørfold) og Hábmer (Hamarøy), inkludert Divtasvuodna (Tysfjord). Mens det, på svensk side, strekker seg fra sør for Jåhkåmåhkke (Jokkmokk) og til og med Váhtjer/Jiellevárre (Gällivare).
Selve kofta
Kofta består i hovedtrekk av selve gáppte/gábdde (kofte), sliehppá (barmklede), avve/bádde (belte), enten vevd eller av klede med sølv, vuoddaga (skobånd) enten delt i tre felt eller med stor mulighet i variasjon i mønster og farge, gáhper (lue) med tinntrådsbroderi, og evt njálmmefáhta (uværskrage), lijnne (sjal) innenfor gáhper , osv
Momenter man kan lese ut ifra kofta har endra seg over tid, men mange er nok blitt tapt. Derfor varierer slike momenter ut fra hvilken slekt man kommer fra. Blant annet kan hvilke farger som brukes sammen, vise til hvilket område slekten tilhører. I tillegg var det tidligere ting som visste til sivilstatus, for eksempel om man benyttet sølvbelte eller ikke (dette er likevel vanlig blant ugifte også i dag). Videre finnes det ulike momenter som skiller hverdagstøy fra høytidsplagg, for eksempel hvor mange rader tinn det er på gáhper, og om beltet har avslutning i dusker eller med messingring.
De vesentlige momentene av kofta har bestått, dette gjør at de opprinnelige betydningene fortsatt kan ses i dag. Den lulesamiske kofta bærer preg av flere tankemåter fra tidligere, som for eksempel overtro.
Miessikrikkas/viejkkerikkas (messingring)
Messingringen anses i flere samiske områder å ha en magisk beskyttende effekt. Den brukes for eksempel på gierkav (komse), som en beskyttelse for barnet, der man i mange andre områder ville brukt sølv i form av en komsekule. Messingringen var derfor også en vanlig faddergave.
Det finnes kilder som sier at det var vanlig at man hadde en messingring i det første badet til et nyfødt barn. Dette kommer av at messingringen ansås å ha legende krefter, og har for eksempel blitt brukt mot munnsår og blemmer.
Videre benytters messingringen også som dekor, for eksempel på nállogoahte (nålhus), vesker og enden på enkelte lulesamiske belter. Ringen i enden av beltet kan også ha hatt en praktisk og åndelig betydning, i tillegg til pynt.
Bilder: Ájtte duottar- ja sámemusea
Messingringen ble brukt i ritualer tilknyttet bjørnejakten. Blant annet ved at man kun kunne se på bjørnen og jegerne dersom man gjorde det gjennom en messingring. En annen praktisk måte den ble tatt i bruk var dersom geiten eller reinen hadde blod i melken. Da melket man gjennom messingringen helt til melken ble hvit igjen. Denne praktiske bruken kan forklare at messingringen ble plassert lett tilgjengelig, i enden av beltet.
Gávlos
Gávlos er en rute av rødt klede, øverst på ryggen til kvinnekofta. Tilsvarende på herrekofta er divlla. Den var før ansett å være av beskyttende karakter, som et slags «øye i nakken». I tillegg til dette er gávlos en av plassene på den lulesamiske kofta der duodjár har muligheten til å være kreativ.
Før i tiden benyttet man seg av det man hadde tilgjengelig ved dekorasjon av gávlos. Det finnes blant annet gamle eksemplarer på museer som er pyntet med blonder, stoffbiter, perler og garn. I nåtid er det vanligst å sy en vertikal kledesbit i avvikende farge av den røde bunnfargen, eventuelt med pyntesømmer.
Her er noen eksempler på gávlos der det er brukt kreativitet i måten den er pyntet på:
Duodje av Nora Kristine Nansmork Duodje av Nora Kristine Nansmork Duodje av Nora Kristine Nansmork Duodje av Nora Kristine Nansmork
Lissto
Lissto er et vevd bånd nederst på kofta. Den kan veves på mange forskjellige måter, blant annet med plukkmønster eller «hoppmønster» (på samme måte som belter veves), eller med mønster av «bekker og øyne». Det er ofte slektsbetinget hvilke av disse man vever. Fargene på lissto kan settes sammen på mange forskjellige måter. For kvinner er det som oftest en rød kant øverst, og en blå eller grønn nederst.
Videre kan den, dersom den ikke er med plukkmønster eller hoppmønster, bestå av jågåtja (bekker) som ser ut som bølger, og tjalme(øyner) som ser ut som små prikker. Tjalme skal alltid være nærmest bakken, dermed nederst. Dette forklares med at man, i samisk overtro, tror at man har behov for å beskytte seg mot det underjordiske. Øynene nederst på lisstoen beskytter derfor den koftekledde ved å «holde et øye» med de underjordiske.
Duodje av Nora Kristine Nansmork
Duodje av Nora Kristine Nansmork
Det er interessant å se hvordan gamle tradisjoner og tankesett lever videre gjennom duodje, og en fordel å vite om. Hold øynene åpne neste gang du ser en gáptegis, og kanskje kan du finne de skjulte tegnene som kan fortelle noe om vedkommende som bærer kofta.
Ordliste
Avve – belte med messingring som avslutning
Bádde – belte med dusker av garn som avslutning
Divlla – rød rute på kragen på mannskofta
Duodjár – person som utøver tradisjonelt samisk håndverk
Duodje – samisk håndarbeid
Gáhper – lue
Gáppte/ gábdde – kofte
Gáptegis – koftekledd person
Gávlos – rød rute øverst på kragen på kvinnekoftas dekor
Gierkav – komse
Jågåtja – bekker/små elver (flertall)
Lijnne – sjal
Lissto – vevd kant nederst på kofta
Miessikrikkas, viejkkerikkas – messingring
Nallogoahte – nålhus
Njálmmefáhta – uværskrage, lignende skopmehke på sørsamisk område og njálfáhta (luhkka) på nordsamisk område.
Sliehppá – barmkledet som brukes i halsen, under kofta
Tjalme – øyne (flertall)
Vuoddaga – skoband (flertall)
Innføring i de samiske språkene
Elle Rávdná Näkkäläjärvi
20/21-kullet
Over hele Sápmi er det ti gjenlevende samiske språk. De er sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, enaresamisk, skoltesamisk, kildinsamisk, tersamisk og akkalasamisk. I Norge er sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk offisielle språk. I denne artikkelen skal dere få en innføring i de samiske språkene; hvor de ligger, hvilke forskjeller og likheter som finnes og mer!
Samiske språk er uralske språk, og hører til den finsk-ugriske språkfamilien. Andre språk i denne språkfamilien er deriblant kvensk, finsk og estisk. Derfor kan noen av de samiske språkene høres litt like ut som for eksempel finsk.
De samiske språkene har et språkkontinuum. Det betyr at de samiske språkene som ligger nærmest hverandre vil ha mindre forskjeller enn de språkene som ligger lengst unna hverandre. Dette gjør for eksempel at jeg som snakker nordsamisk vil kunne ha en enkel samtale med noen i lulesamisk område, mens jeg bare klarer å forså noen få ord av sørsamisk, som er geografisk lengere unna det nordsamisk område.
Nordsamisk
Lulesamisk
Sørsamisk
Norsk
like ord
váibmogiella
vájmogiella
vaajmoegïele
hjertespråk
áhkku ja áddjá
áhkko ja áddjá
aahka jïh aajja
bestemor og bestefar
ulike ord
rámis
mihá
garmeres
stolt
raddeleahppi
sliehppá
boengeskuvmie
barmklede
Her er noen eksempler på både ord som ligner litt på hverandre og ord som er litt mer ulike, på tre forskjellige samiske språk.
Hvis man ser på kart over de samiske språkene, vil man også se at de samiske språkene har egne grenser som ikke følger landegrensene mellom Norge, Sverige, Finaland og Russland. De samiske språkgrensene følger naturlige skiller som for eksempel elver og fjell. Det at de samiske språkgrensene går på tvers av landegrenser sier også litt om at vi samer faktisk var i de landområdene før landegrensene ble satt. I tillegg blir samiske språkene viktige for kommunikasjon mellom mennesker, når man for eksempel bruker nordsamisk til å kommunisere på nordsamisk område i Norge og Finland, da norsk og finsk er to fullstendig ulike språk. Eller at man bruker for eksempel lulesamisk på tvers av norsk-svensk landegrense.
Kart over de samiske språkområdene.
Alle de samiske språkene ligger i UNESCO’s røde liste over truede språk i verden, og er klassifiserte som truede, alvorlig truede eller nesten utdødde språk. Dersom vi ikke klarer å styrke språket står de i fare for å dø ut. Samisk språk er for mange en viktig identitetsmarkør, og det er derfor viktig at vi synliggjør språkene med for eksempel skilting på samisk, gjennom media og sosiale medier, og skolen.
Det er viktig å huske på at samisk ikke bare et språk, men flere samiske språk. Når det gjelder statens og samfunnets satsing på synliggjøring av samisk språk, har sørsamisk og lulesamisk ofte blitt nedprioritert. Dette kan kobles til at lulesamisk og sørsamisk er minoritetsspråk også i samisk kontekst. På grunn av forskjell på antall språkbrukere i nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, opplever brukere av de to sistnevnte språkene derfor at nordsamisk ofte blir valgt overfor de resterende.
Fordi de samiske språkene er så nært knyttet til samisk kultur, så viser vi også gjennom språkene mangfoldet innenfor kulturen vår. Alle språkene er viktige, og vi må sørge for at alle blir synliggjort på lik linje, så alle har sjansen til å leve videre.
Visste du?
Umesamisk var det første samiske språket som ble brukt som skriftspråk, i blant annet en katekisme som ble publisert i 1619. Likevel ble ikke umesamisk orografi godkjent av Samisk Parlamentarisk Råd før i 2016.
På nordsamisk har man over 300 ord som omhandler snø, men det har blitt forsket på at sørsamisk har enda flere enn det! Det gjør sørsamisk til det språket i hele verden med flest snøord!
«Norge» på nordsamisk og sørsamisk er Norga og Nöörje, mens på lulesamisk er det Vuodna, som også betyr fjord!
Språkene i reindriften
Mirja Cicilia Andersson Renander
De samiske språkene har veldig stort ordforråd. Mange av disse ordene har vært spesielt viktig i reindriften for å kunne beskrive eller forklare noe. Derfor er språkene og reindriften, blant annet, veldig knyttet til hverandre.
I dag er det 9 gjenlevende samiske språk. Grunnen til at vi kaller det for samisk språk, og ikke dialekter, er jo for at det er så store forskjeller mellom språkene. Om man tar sørsamisk og nordsamisk som eksempel, så kan man sammenligne de som norsk og tysk. Så store forskjeller er det mellom de samiske språkene. På kartet kan man se hvor de samiske språkområdene ligger, og jo større avstanden blir mellom språkområdene, jo større blir forskjellene på språkene.
Kart over de samiske språkområdene
De samiske språkene er naturspråk, ettersom det er så mange ord som beskriver dyrene og omgivelsene nøyaktig. For eksempel snø, så finnes det over 300 ord bare på nordsamisk, og enda flere på sørsamisk. Grunnen til at det finnes så mange ord, er jo for at det har vært nødvendig. For eksempel når man skulle ha beskrive beitet til reinen. Reinen har også mange betegnelser, som beskriver nøyaktig hvordan reinen ser ut. For eksempel på sørsamisk så betyr ordet tjahtje, en hunnrein som bare har et horn. Et annet eksempel er smuerie-klovse, som betyr flekkete, hvit rein.
Jovje-aaltoe jïh klovse-miesie (Lysgrå simle og hvit reinkalv)
Spesielt i det sørsamiske området har reindriften vært veldig viktig for språket. Sørsamer er veldig spredt på et stort område, derfor har det vært veldig vanskelig å få brukt språket sitt. Reindrifta er jo en familienæring hvor alle i familien hjelper til, men også slekt og venner. På grunn av dette har reindrifta blitt en viktig språkarena, hvor man har møttes og fått snakket sørsamisk. I tillegg så er det mange ord i reindrifta, som ikke finnes på norsk. Derfor så får man brukt mye av språket i reindriften. Det vil også si at hvis reindriften forsvinner, så vil en viktig språkarena forsvinne, men også store deler av språket.
Som nevnt tidligere så er de samiske språkene veldig forskjellige, men i reindriften så er det veldig mange like ord mellom sørsamisk og nordsamisk. Likevel så er det viktig å påpeke at det finnes mange forskjeller også. I tabellen under kan man se noen likheter.
Sørsamisk
Nordsamisk
Norsk
Miesie
Miessi
Reinkalv
Voenjele
Vuonjál
1 år gammel hunnrein
Råtnoe
Rotnu
En simle som ikke har kalv det året
Vueperes
Vuobis
2 år gammel hannrein
Lover som har påvirket reindriften i Sør
Mirja Cicilia Andersson Renander
Under fornorskningsperiodens start kom det tre lover, som påvirket reindriften spesielt i Trøndelag og Hedmark. Disse tre lovene var Felleslappeloven av 1883, Lappekommisjonen av 1889 og Tilleggslappeloven av 1897.
Felleslappeloven Denne loven skulle være til fordel til jordbruket. Dette førte til distriktsinndeling. Hvor staten skulle få bestemme hvor det skulle være reindrift, og hvor grensene til reinbeitedistriktene skulle gå. For Hedmark og Trøndelag kom inndelingen i 1894. Lovens mål var å tilfredsstille jordbrukets krav om «skade», som de mente reinen gjorde.
Lappekommisjonen Et resultat av Felleslappeloven, var lappekommisjonen. Hensikten med denne loven var fastsettelsen av beiteområder, altså hvor det skulle være beiterett til reindriften. Her var framrykningsteorien til Yngvar Nielsen sentral. Hans teori gikk ut på at samer ikke kom sør mot Tydalen før 1700-tallet, og til Rørostraktene før på 1750-tallet. Denne teorien har blitt kraftig motbevist i dag, men teorien påvirker reindriften fortsatt den dag i dag.
Tilleggslappeloven Lappekommisjonen resulterte til Tilleggslappeloven. Denne loven ga kommunene utenfor reinbeitedistriktene mulighet til å kunne innføre tamreinforbud i kommunene. Altså områder hvor det var reindrift, men ikke fikk status som reinbeitedistrikt, var i hovedsak forbudt. Med mindre man hadde tillatelse av grunneiere til å drive med reindrift.
Disse tre lovene har påvirket reindriften i Sør-Sápmi. Et eksempel på hvordan dette har påvirket reindriften i sør, er min egen Sïjte. Da disse lovene kom på 1800-tallet, så fikk ikke Trollheimen Sïjte status som reinbeitedistrikt og nesten alle kommunene i området innførte etter hvert tamreinforbud. Over Hundre år etter, og med flere rettsaker etter dette, så drives det fortsatt reindrift i Trollheimen, men etter en egen særlov. Trollheimen loven.
Vinterbeite på Igelfjellet i Trollheimen Sïjte.
Hvordan blir en kofte til?
Faktainnlegg: Hvordan blir en kofte til?
Vibeke Persen
20/21-kullet
Kofta er det kjæreste plagget vi samer eier. Denne verdsetter vi høyt, og den er knyttet til mye respekt. På en kofte kan du lese veldig mye.
Det aller vanligste kjennetegnet er stedstilhørighet. Enkelte kofter viser hvilket samiske område du er i fra, mens noen beskriver til og med hvilket reinbeitedistrikt du tilhører.
Ta for eksempel den sørsamiske kofta. Her kan man lese slekt/familie, alder, kjønn, gift eller ugift (i enkelte områder), konfirmert eller ikke, ved å se på det praktfulle barmkledet, eller båndene nederst på kofta.
Barmklede fra Härjedalen.Båndene nederst på kofta forteller mye. Barmkledet viser tilhørighet til Trollheimen Sïjte.
Et annet eksempel er den nordsamiske kofta. Her varierer tradisjonene veldig fra område til område. Hvis du har en herrekofte fra Karasjok, får du firkantete knapper på beltet ditt når du er konfirmert. Hvis du derimot eier en herrekofte fra Kautokeino, får du de samme firkantete knappene når du er gift. Om du er uvitende om hverandres tradisjoner, kan dette skape uheldige misforståelser. Felles for begge er at de har runde knapper frem til de enten blir konfirmert eller gift.
Konfirmerte herrer med kofter fra Karasjok.Konfirmert herre med kofte fra Kautokeino.
Det er godt kjent at kofta er preget av tradisjoner gjennom en lang rekke generasjoner, og her er det tradisjonelle snittet veldig strengt. Hvordan pyntebåndene skal sitte, lengden på ryggstolpene, lang eller kort holbi (nederste del av kofta).
Men har du noen gang lurt på hvordan en kofte blir til?
Gjennom en god del koftesying har jeg fått erfare hvor krevende det er å sy en kofte. Jeg har måttet sy det samme ermet 3 ganger om igjen, for å få det nøyaktig slik det skal være, stått i villredet når holbien viser seg å være for kort, og frustrasjonen av å gå tom for materiale.
Likevel er all ofringen av blod, svette og tårer glemt og fortrengt når resultatet blir klart. For da er jeg den stolteste og gladeste frøkna i Sápmi.
Jeg har prøvd så langt det lar seg gjøre å dokumentere prosessen i form av bilder:
Mønster til min kofte. Dette mønsteret er tilpasset etter mine målFerdigsydd rygg.Kiler som sys fast.Montering av hals og detaljer,Ermet.Litt sølvpynt er alltid stas slik at kofta skinner litt ekstra.Jeg personlig synes «holbien» er det morsomte å sy. Hvor duorras holbien er kommer an på lengden, jo lenger jo større «bølger».FERDIG! En utradisjonell Polmakkofte klar til bruk.
Healbmi – Omkretsen av kofta før holbi er montert på
Sidestykke – Bálta
Feste/Stikke med nål – Sággat
Kile/Kiledel – Gáida
Mellomlegg/Remse med søm – Dearis
Feste/Stikke med nål – Sággat
Forstykke – Ovddabealli
Klippe ut mønster – Vádjat
Pyntebånd/Ornament – Dilli/dillebáddi
Frynsing – en liten innføring
Vibeke Persen
20/21-kullet
Sjal brukes til kofta. Det er noe som kan variere fra farge, mønster, antall knuter, størrelse osv. Det brukes for det meste på de nord-samiske koftene, men har og blitt sett på kofter fra andre områder. Dette er en type arbeid som faller innenfor næringen duodji.
På bildet har jeg brukt et blått sjal til en blå kofte. Her er knutene frynset slik: 2 blå – mellomrom – 1 hvit – mellomrom.
Utstyrsliste
Du trenger:
Sjal
Frynsebunter
Stor nål (viktig med stort øye)
God saks
Strykebord
Knappenåler
Knutelim
Tunge bøker
Godt lys
Det viktigste er å ha en plan for fargekoordinering og frynsemåte. Bla gjerne gjennom ulike bilder av sjal slik at du får et innblikk i de utallige forskjellige frynsemåtene. En side på instagram jeg personlig anbefaler å bla gjennom er kontoen @samekofter.
Frynsemåten som er brukt på bildet over er 3 gule – 1 annen farge. Knutene er 4 – mellomrom – 4.Frynsemåten som er brukt på bildet er rammeteknikk med to hvite frynser på hver sin side av frynser med farger. Knutene er 3 – mellomrom – 3.
Sjalene har likevel ikke alltid sett slik ut som over. På 1900-tallet var det vanligere med det kjente fiskegarnsmønsteret, som er avbildet under.
