I dag er det 9 gjenlevende samiske språk. Grunnen til at vi kaller det for samisk språk, og ikke dialekter, er jo for at det er så store forskjeller mellom språkene. Om man tar sørsamisk og nordsamisk som eksempel, så kan man sammenligne de som norsk og tysk. Så store forskjeller er det mellom de samiske språkene. På kartet kan man se hvor de samiske språkområdene ligger, og jo større avstanden blir mellom språkområdene, jo større blir forskjellene på språkene.

De samiske språkene er naturspråk, ettersom det er så mange ord som beskriver dyrene og omgivelsene nøyaktig. For eksempel snø, så finnes det over 300 ord bare på nordsamisk, og enda flere på sørsamisk. Grunnen til at det finnes så mange ord, er jo for at det har vært nødvendig. For eksempel når man skulle ha beskrive beitet til reinen. Reinen har også mange betegnelser, som beskriver nøyaktig hvordan reinen ser ut. For eksempel på sørsamisk så betyr ordet tjahtje, en hunnrein som bare har et horn. Et annet eksempel er smuerie-klovse, som betyr flekkete, hvit rein.

Spesielt i det sørsamiske området har reindriften vært veldig viktig for språket. Sørsamer er veldig spredt på et stort område, derfor har det vært veldig vanskelig å få brukt språket sitt. Reindrifta er jo en familienæring hvor alle i familien hjelper til, men også slekt og venner. På grunn av dette har reindrifta blitt en viktig språkarena, hvor man har møttes og fått snakket sørsamisk. I tillegg så er det mange ord i reindrifta, som ikke finnes på norsk. Derfor så får man brukt mye av språket i reindriften. Det vil også si at hvis reindriften forsvinner, så vil en viktig språkarena forsvinne, men også store deler av språket.

Som nevnt tidligere så er de samiske språkene veldig forskjellige, men i reindriften så er det veldig mange like ord mellom sørsamisk og nordsamisk. Likevel så er det viktig å påpeke at det finnes mange forskjeller også. I tabellen under kan man se noen likheter.

Under fornorskningsperiodens start kom det tre lover, som påvirket reindriften spesielt i Trøndelag og Hedmark. Disse tre lovene var Felleslappeloven av 1883, Lappekommisjonen av 1889 og Tilleggslappeloven av 1897.

Felleslappeloven
Denne loven skulle være til fordel til jordbruket. Dette førte til distriktsinndeling. Hvor staten skulle få bestemme hvor det skulle være reindrift, og hvor grensene til reinbeitedistriktene skulle gå. For Hedmark og Trøndelag kom inndelingen i 1894. Lovens mål var å tilfredsstille jordbrukets krav om «skade», som de mente reinen gjorde.

Lappekommisjonen
Et resultat av  Felleslappeloven, var lappekommisjonen. Hensikten med denne loven var fastsettelsen av beiteområder, altså hvor det skulle være beiterett til reindriften. Her var framrykningsteorien til Yngvar Nielsen sentral. Hans teori gikk ut på at samer ikke kom sør mot Tydalen før 1700-tallet, og til Rørostraktene før på 1750-tallet. Denne teorien har blitt kraftig motbevist i dag, men teorien påvirker reindriften fortsatt den dag i dag.

Tilleggslappeloven
Lappekommisjonen resulterte til Tilleggslappeloven. Denne loven ga kommunene utenfor reinbeitedistriktene mulighet til å kunne innføre tamreinforbud i kommunene. Altså områder hvor det var reindrift, men ikke fikk status som reinbeitedistrikt, var i hovedsak forbudt. Med mindre man hadde tillatelse av grunneiere til å drive med reindrift.

Disse tre lovene har påvirket reindriften i Sør-Sápmi. Et eksempel på hvordan dette har påvirket reindriften i sør, er min egen Sïjte. Da disse lovene kom på 1800-tallet, så fikk ikke Trollheimen Sïjte status som reinbeitedistrikt og nesten alle kommunene i området innførte etter hvert tamreinforbud. Over Hundre år etter, og med flere rettsaker etter dette, så drives det fortsatt reindrift i Trollheimen, men etter en egen særlov. Trollheimen loven.