Under krigen deltok både samer og kvener aktivt i motstanden mot nazismen. Dette har hatt lite fokus i norske historiefortellinger om andre verdenskrig. Blant annet var det mange samer, både sør og nord i landet, som med fare for sitt eget liv var grenseloser for folk som flyktet fra Norge over til Sverige.

Erfaringene fra krigen ga heller ikke grobunn for videreføring av raseteorier og rasetenkning i tidlig etterkrigstid. De universelle menneskerettighetene og etableringen av FN-systemet skapte også større forståelse for at samisk kultur hadde livets rett.  Man begynte nå å få grobunn for at samisk språk og kultur igjen kunne få status i offentlig sammenheng.

Samiske organisasjoner dannes

Etter krigen får man også dannelsen av viktige samiske organisasjoner som har vært i kontinuerlig arbeid frem til i dag. Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) så dagens lys i 1947. Samisk Selskap i Oslo – forløperen til Norske Samers Riksforbund (NSR), kom til i 1948. Det var for øvrig samme år som Samordningsnemnda for skoleverket ble nedsatt – et organ som også kom til å få en viss betydning for samiske skolespørsmål.

En av de ledende kreftene i det samiske revitaliseringsarbeidet i etterkrigstiden var Per Fokstad. Det var samme mann som midt på 1920-tallet hadde utarbeidd skissen til en skole bygd på samisk språk og samiske kulturverdier. Den gang møtte han på utsagn som at opplæring i samisk kunne ikke erstatte norskopplæring, fordi samisk ikke ga … adgang til nogen åndskultur, som kan yde erstatning for hvad barnet vilde tape ved å få et mer mangelfullt kjennskap til det norske sprog.

Fokstad ble nå også den første lederen i Samisk råd for Finnmark som fylkestinget nedsatte i 1953. Fimbulvinteren i forhold til samisk kultur var nå i ferd med å slippe taket.