Har du hørt om hunden Balto? Huskyen som ble en stor helt, og senere Hollywoodstjerne etter han brakte frem viktig medisin til byen Nome i Alaska, og som nå har en egen statue av seg selv i Central Park i New York.
Før vi lærer helt ordentlig hvem hunden Balto er, så er det viktig å lære litt bakgrunnshistorie først.
Balto ble oppkalt etter den samiske oppdageren og eventyreren Samuel Balto, og ble navngitt av den norsk-fødte hundekjøreren fra Skibotn, Leonhard Seppala, som eide og trente opp huskyen Balto.
Samuel Balto var en mann fra Karasjok som i 1888 la ut på ferd på ski over Grønland sammen med Fridtjof Nansen, bare 27 år gammel. Fridtjof Nansen ville ha med seg to fjellsamer som var gode skiløpere og fjellvante, noe som engasjerte blant annet Samuel Balto til tross for at han ikke var fjellsame. Balto var den første som oppdaget land da turen nærmet seg en slutt, og mottok blant annet en sølvmedalje fra Kong Oscar II av Sverige/Norge.
I tillegg til dette ble Samuel Balto sammen med 113 andre samer og finnmarkingen engasjert til å starte opp reindrift i Alaska. De tok med seg 5-600 kjørerein og fraktet dem til Alaska, før han skrev under som reingjeter der i to år. Etter hvert ble reindriften begrenset til inuittene.
Historien om hunden Balto
Det hele startet med et fryktelig uvær vinteren 1925 som rammet spesielt den lille avsidesliggende gullgraverbyen Nome i Alaska, som ble helt isolert med omverdenen. Samtidig som byen måtte oppleve et fryktelig uvær, så ble den også rammet av sykdommen difteri – en dødelig sykdom. Sykdommen rammet også resten av verden, men den ble ekstra utfordrende for innbyggerne i Nome da den truet med å utslette hele befolkningen, fordi de ikke hadde medisinen som de trengte.
Myndighetene innså at den eneste måten for å bringe fram denne livreddende medisinen var å organisere en transport med 20 hundespann som skulle løpe etappevis gjennom nesten 1000 kilometer ødemark – gjennom snøstorm, kulde og mørke.
Som sagt ble det mobilisert rundt 20 hundespann. Ideen om å kunne bruke hundesleder bygger faktisk på kunnskapen fra urfolk i nordområdene – blant annet inuitter. Inuitter har i lang tid levd i arktiske områder, og har utviklet ferdigheter for å overleve i ekstrem kulde – noe som har vært med å utvikle ulike praksiser brukt i Alaska.
Under siste etappe kjørte hundekjøreren Gunnar Kaasen, en mann fra Burfjord i Nord-Troms som hadde immigrert til Alaska i 1903 for å grave gull. Han hadde et hundespann på totalt 13 hunder, og valgte hunden Balto som lederhund. Balto førte hundespannet gjennom sterk snøstorm med lite sikt, og opptil -50 grader. Det tok dem bare 5 dager å gjennomføre løpet, noe som er en ekstrem god prestasjon i så tøffe værforhold, lite dagslys, og til tider vanskelig terreng.
Balto var lederhunden i hundespannet som kom frem til Nome med den livreddende medisinen. Før de kom fram, rakk difterien å ta bare noen få menneskeliv, så en alvorlig epidemi ble avverget ved at de rakk å komme fram så fort.
En liten funfact er at hundekjørere i Alaska har en regel som heter «The rule of the 40’s» som går ut på at de ikke skal kjøre dersom det blir enten over 40 pluss grader, eller over 40 minus grader – da det kan skade lungene til hundene. Ifølge boka «The Cruellest Miles» bestemte helsemyndighetene i Nome at løpet skulle stoppes inntil videre pga dårlige værforhold. Kaasen fikk beskjed om å stoppe i Solomon, men mistet veien etter de dro fra gruvebyen Bluff, og fortsatte hele veien til Port Safety der hundekjører Ed Rohn – som fikk beskjed om å ta med medisinen fra Port Safety, var. Ed Rohn som egentlig skulle ta siste etappen fra Port Safety til Nome, lå fortsatt og sov siden han hadde fått beskjed om at løpet var innstilt til været ble bedre. Dermed fortsatte Kaasen og hundespannet videre til Nome med medisinen – litt uventet – og hadde da lagt bak seg en distanse på rundt 87 kilometer.
Balto og hundekjøreren Kaasen ble øyeblikkelig verdenskjent etter dette løpet, og det ble laget flere filmer om dem, blant annet Hollywoodfilmen «Balto’s løp til Nome». I tillegg dro de ut på turne rundt i USA, og Balto ble i senere tid utstoppet.
Kilder:
Skeie, T. (2015, 2. april). Balto – hunden som fikk USA til å holde pusten. NRK. https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/balto—hunden-som-fikk-usa-til-a-holde-pusten-1.12287844
Goldman, H. (Hentet 2026, 29.april). Hunden Balto. Norsk polarhistorie. https://polarhistorie.no/artikler/hunden-balto/
Samuel Balto. Norsk polarhistorie. (Hentet 4. mai 2026) https://polarhistorie.no/personer/samuel-balto/
