Norske Samers Riksforbund (NSR) ble dannet i 1968. Dette bidro til en mye sterkere artikulering av samiske kultur- og rettighetskrav. NSR ble en samlende landsforening av lokale sameforeninger på norsk side av Sápmi.

Sameforeninger fra Karasjok, Kautokeino, Tana og Porsanger var med på stiftelsesmøtet. Det var ti representanter til stede, ni menn og en kvinne. Arbeidsutvalget bestående av formann, nestformann og kasserer ble lagt til Kautokeino. Medlemskontingenten ble fastsatt til fem kroner per år. I vedtektene kan du blant annet lese hva formålet med NSR er:

I årsmeldingen etter et års drift av NSR, trekker de selv frem samisk litteratur og oversettelse av bøker til samisk som en av de store sakene NSR har jobbet med. I årsmeldingen kommer det også frem at de hadde søkt om midler til opprettelse av stilling som juridisk konsulent i samesaker. Les hele årsmeldingen her:

Mistenkeliggjøres

Denne nye trenden ble imidlertid sett på med mistenksomhet i mange miljøer. Sameorganisasjonenes representativitet ble bestridt eller mistenkeliggjort. I et undervisningshefte for militærpolitiet i Norge på 1970-tallet ble det til og med påstått at Sovjetunionen og KGB sto bak bevisstgjøringen av samene.

Knytter kontakt med verdens urfolk

Den nye samepolitiske organiseringen var også viktig for å knytte internasjonale kontakter. De samiske organisasjonene i Norge, sammen med sine søsterorganisasjoner i Sverige og Finland, deltok blant annet aktivt i dannelsen av verdensrådet for urbefolkninger – World Council of Indigenous Peoples – midt på 1970-tallet.

Dette var en internasjonal interesseorganisasjon for urbefolkninger, med formål å skape en verdenspennende mobilsering av urbefolkninger i arbeid for å beskytte egne rettigheter.

Deltakelsen der bidro sterkt til at samiske krav i forhold til kultur og rettigheter også kunne forankres i internasjonale rettsprinsipper og sammenliknbare eksempler fra andre land.

Nye tiltak for samisk kultur

Den samiske organiseringen var nå – for første gang i Norges historie – noe myndighetene var nødt til å forholde seg til. Dette bidro i løpet av 1970-tallet til mange nye tiltak som hadde bidra til å sikre grunnlaget for samisk kultur.

Her kan nevnes Samisk utdanningsråd, Samisk utviklingsfond, og opprettelsen av verdens første samiske forskningsinstitusjon – Nordisk Samisk Institutt. Denne institusjon kom til å få stor betydning for forsknings- og utredningsarbeidet om samisk kultur, historie og rettigheter i de følgende tiårene.

Sameforeningene har drevet aktiv og variert kulturarbeid, og i dag er NSR også representert på Sametinget. Fra 1989 har de hatt tre av fem sametingspresidenter, deriblant nåværende president Aili Keskitalo, Ole Henrik Magga og Sven Roald Nystø.