Samisk litteratur er både ung og gammel på samme tid. I 2019 var det 400 år siden den første boka på samisk ble utgitt i Piteå i Sverige.

Det var en ABC på et blandingsspråk av pitesamisk og umesamisk, to av de mindre samiske språkene av til sammen ti ulike språk. Av disse er nordsamisk størst med flest talere, og mer enn to tredjedeler av samiskspråklige litterære utgivelser skjer på nordsamisk.

Samisk litteratur er både nasjonal, nordisk og internasjonal, fordi landegrensene mellom Norge, Sverige og Finland ikke er til særlig hinder for samisk samarbeid på tvers av grensene. Derfor er det ikke uvanlig at samiske forlag etablert i Norge også gir ut bøker skrevet av samer i andre land. Fordi samene er et urfolk, hører deres litteratur også naturlig inn under den globale interessen for urfolkslitteratur fra hele verden, noe som bekrefter viktigheten av at samisk litteratur blir oversatt til ulike verdensspråk. Hittil finnes det forholdsvis få oversettelser av samisk litteratur, og det finnes bare et par antologier på norsk og engelsk av moderne samisk litteratur.

Kolonisering og assimilering som underliggende tematikk
Det gis også ut samisk litteratur på majoritetsspråkene. På grunn av assimilasjonspolitikken i både Norge, Sverige og Finland er det mange samer som ikke kan samisk. Dette gjelder selvsagt også forfattere. I løpet av det siste tiåret har flere samiske forfattere gjort seg bemerket med å motta prestisjefulle priser (August-prisen i Sverige og Brageprisen i Norge), samt at de har fått gode anmeldelser for sine bøker.

Flere av bøkene er også blitt adaptert til teater, film og serier. Dette gjelder f.eks. bøkene til Ann Helen Læstadius, Elin Anna Labba, Linnea Axelsson og Tina Harnesk i Sverige, samt Katrine Nedrejord i Norge. Nedrejords nyeste roman med samisk tematikk er Sameproblemet fra 2024. Flere av disse bøkene behandler koloniseringen av Sápmi betraktet fra ulike perspektiver, samt problemer og utfordringer i kjølvannet av lang tids nedvurdering av alt det samiske.

Assimilasjonspolitikken og traumene det har påført samene, er en underliggende tematikk for mye av moderne samisk litteratur, film og kunst. Flere av forfatterne skriver både skjønn- og faglitteratur.

Samisk litteratur ut i verden
De tre viktigste bøkene til den hittil eneste samiske vinneren av Nordisk Råds litteraturpris, Nils-Aslak Valkeapää (1943-2001) finnes i norsk og engelsk oversettelse, Solen, min far, Jorda, min mor og Vindens veier. Den første boka skrevet av en same, nemlig Johan Turis Muitalus sámiid birra fra 1910, ble utgitt i en ny praktutgave på samisk i 2010. Den er nyoversatt til norsk og engelsk, utgitt i 2011 og 2012.

Både Valkeapää og Turi er opptatt av samiske tradisjoner, og bruker samiske uttrykksformer på nye og innovative måter – Valkeapää i en poesi som er inspirert av både joik (samenes tradisjonelle musikkform, som faktisk er en av Europas eldste musikkformer som fremdeles er i bruk), modernismen og urfolksestetikken, mens Turi skriver folkloristisk-essayistisk i brytningen mellom den muntlige berettelsen og litterær framstilling.

Ellers er det oversatt svært lite samisk litteratur til andre språk, noe som gjør det vanskeligere å nå ut i verden sammenlignet med den suksess som både samisk musikk og kunst har opplevd i de siste tiårene.

Máret Ánne Sara (1983-) er en av de nye multimediale stemmene i Sápmi (det samiske bosetningsområdet). Hennes debutbok, en ungdomsroman Ilmmiid gaskkas, 2013 (In between Worlds, 2014) var nominert til Nordisk Råds litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur i 2014. Boken er den første i en planlagt trilogi der samisk reindrift og tradisjonelle samiske oppfatninger kommer i konflikt med storsamfunnets behov for stadig mere jord og beitemarker til ulike utbygginger.

Máret Ánne Sara er også en anerkjent billedkunstner som har vært representert på flere internasjonale utstillinger, bl.a. Documenta 14 i Kassel i Tyskland og Athen i Hellas i 2017 med skulpturen Pile o’ Sápmi, samt på Venezia-biennalen i 2022, da den nordiske paviljongen ble omgjort til en rent samisk paviljong.

Lokal, men global
En annen samisk trilogi som er verdt å nevne – men som ikke er oversatt til noe språk i sin helhet ennå – er Jovnna-Ánde Vests Árbbolaccat, 1996-2005 (Arvingene). Den skildrer inntoget av den nye tid i en liten samisk bygd ved Tanaelva i Nord-Finland etter 2. verdenskrig og fram til 1970-tallet. Skildringen er lokal, men tematikken i bøkene er global, ikke minst om endringer i samtale- og samværsformer. Vest er en mester å bruke dialoger for å få fram budskapet.

Også Kirsti Paltto (1947-) har skrevet en romantrilogi, der første bok i serien ble nominert til Finlandia-prisen i 1986. Boka er oversatt til tysk, Mögen meine Rentiere gesund werden, og er også en skildring av den nye tids inntreden i Sápmi. Paltto er den samiske forfatteren med mest allsidig produksjon. De fleste samiske forfattere skriver innen flere sjangre.

Våre mest sentrale lyrikere
Blant de mest sentrale lyrikerne finner vi Rauni Magga Lukkari (1943-), Synnøve Persen (1950-), Rose-Mari Huuva (1943-), Inger-Mari Aikio (1961-), Sollaug Sargon (1965-), Niillas Holmberg (1990-) og Sigbjørn Skåden (1976-). Skåden har også publisert to romaner på norsk, Våke over dem som sover, 2014, som tematiserer makt og overgrep på mange plan såvel historisk som i dag, og en framtidsroman, Fugl.

Niillas Holmbergs diktbok The Way back, 2016, er inspirert av hans studier i Nord-India ved The Tibetan Institute of Performing Arts. I boken utforsker han forbindelsen mellom buddhistisk tro og samiske tradisjonelle forestillinger. Holmbergs nyeste utgivelser er to samtidsromaner, den ene utgitt på finsk og den andre på samisk. Den samiske romanen heter Goatnelle, og kom ut i 2024.

Nye uttrykksformer tas i bruk
Musikere som Mari Boine (1956-), Niko Valkeapää (1968-) og Sofia Jannok (1982-) har brukt samisk poesi i sine musikalske utgivelser. Samisk hiphop, rap og slampoesi framført av artister som Áilu Valle (1985-), Amoc – Mikkâl Antti Morottaja (1984-), Maxida Märak (1988-), Timimie Märak (1991-) og Anna Kaisa Partapuoli (1995-) representerer en ny mulighet for samisk lyrikk til å nå ut til nyere brukere.

Dette er helt i tråd med tradisjonen for både joike- og fortellertradisjonen som alltid har vært avhengig av lyttere. Derfor har muntlig fortellerkunst fremdeles en sterk posisjon blant samene. Nye uttrykksformer er helt naturlig for utviklingen av samisk litteratur i dag og i framtiden.