Det sies at det samiske folket i Sverige er ca 20.000 i antall. Tallet er fra en statlig undersøkelse utført i 1975 og har ikke blitt endret siden den gang. I dag mener ledende forskere at det minst er tre ganger så mange samer i Sverige. Under halvparten kan samisk. Mange har mistet morsmålet på grunn av statens skolepolitikk på 1900-tallet. 

I 1977 erklærte det svenske riksdagen at samene er et urfolk i Sverige. I 2000 ble det innført en minoritetsspråklov for Sveriges fem nasjonale minoriteter, hvorav samene er én. Siden 2011 har samene vært anerkjent som et folk i den svenske grunnloven. Som urfolk har samene også folkerettslig beskyttelse. Sverige har dermed erkjent at samene både er et folk, et urfolk og en minoritet.

De samiske språkene
På svensk side snakkes det fem ulike samiske språk: sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk og nordsamisk. Det er usikkert hvor mange språkbrukere det er i hver språkgruppe. Alle samiske språk er sterkt truet. Ume- og pitesamisk har færrest brukere, men de siste årene har det skjedd en kraftig revitalisering, og både ume- og pitesamisk har nå godkjente ortografier som gjør det lettere å utvikle språkene.

Språksituasjonen skyldes assimileringspolitikken som har eksistert i Sverige siden begynnelsen av 1900-tallet. I denne politikken ble svensk språk prioritert, og blant annet skolepolitikken er et bevis på det. Den såkalte nomadeskolen ble innført i 1913 for barn fra reindriftsfamilier. Andre samiske barn ble plassert på internat  eller i vanlige offentlige skoler. Det samiske folk ble splittet av denne politikken og har konsekvenser som vi ser ennå i dag. Svensk var undervisningsspråket og det var en effektiv metode for å redusere samiskens rolle utenfor hjemmet. Samiske barn har i dag rett til hjemmespråket sitt etter opplæringsloven, men mangel på lærere og språkressurser gjør det vanskelig å revitalisere og vedlikeholde de samiske språkene.

Samisk organisasjonshistorie
Koloniseringen av samiske områder forsterket seg på slutten av 1800-tallet. Det økende antallet ikke-samiske nybyggere som slo seg ned på samisk land, bidro til at samene ble tvunget til å begynne å organisere seg. The Central Union of Lapps ble stiftet i 1904, hvor Elsa Laula Renberg var en fremtredende skikkelse sammen med flere andre sørsamer. Samme år kom Laulas bok Inför Lif eller Död, der hun beskriver den samiske befolkningens situasjon. Elsa Laula sa at det samiske folket må slå seg sammen og at alle samiske næringer må få eksistere. En annen av stifterne av Samernes Sentralforbund var Torkel Tomasson. Han stiftet også Lapparnas egen tidning, som i 1918 ble til avisen Samefolket. I dag utkommer den med syv utgaver per år og tar opp aktuelle samiske problemstillinger.

I løpet av samme tid begynte de første samiske foreningene å dannes i Jämtland og Västerbotten. For å gjøre sin stemme hørt i et stadig tøffere samfunnsklima, organiserer samene seg fra nord til sør og begynner å møtes jevnlig. Det første samiske landsmøtet på svensk side ble holdt i Östersund i 1918, hvor skolesaken og økende kolonisering var viktige saker. I dag finnes det flere samiske organisasjoner, blant annet den samiske ungdomsorganisasjonen Sáminuorra, som samler samisk ungdom fra nord til sør. De gir også ut magasinet Nuorat.

Reindrift og samebyene
Reindrift er sammen med jakt og fiske et viktig tradisjonelt samisk yrke på svensk side av Sápmi. Alle samer har rett til å drive reindrift, men etter reindriftsloven må du være medlem av en sameby for å utøve den retten. Den første loven om reindrift ble skrevet i 1886, og siden den gang har det kommet nye lover og endringer. Reindriftsloven som skapte størst splittelse blant samene på svensk side kom i 1928. Der argumenterte staten for at bare de samene som drev med reindrift var «ekte» samer og de ble medlemmer av lappebyen, senere samebyen. Alle andre samer skulle assimileres og bli svensker. Derfor havnet en stor gruppe samer utenfor samebyene og er ikke i stand til å drive med reindrift i dag. Dette har ført til store splittelser innen den samiske gruppen. Denne loven diskriminerte også kvinner.

I 1971 ble reindriftsloven som regulerer forholdene i dagens 51 samebyer vedtatt. Da ble også samiske fogderi lagt ned og samene i samebyene fikk økt selvbestemmelse. Grenseoverskridende reindrift har vært regulert i reindriftskonvensjoner, men siden 2005 har det ikke vært noen fungerende konvensjon mellom Sverige og Norge. Sverige følger derfor Lappekodisillen fra 1752.

Det meste av reindriften finnes i Norrbottens län, men det finnes også rein i Västerbottens og Jämtlands län, samt i Idre i Dalarna.

Sametinget i Sverige
Sametinget ble opprettet i 1993 for å fremme samiske kulturelle, økonomiske og språklige interesser. Sametinget har ingen selvbestemmelse og er underlagt det svenske riksdagen. Sametinget består av 31 medlemmer som representerer ulike samiske partier. Strukturen i Sametinget er spesiell fordi det både består av en forvaltningsmyndighet underlagt regjeringen og samtidig er et folkevalgt sameting. Sametinget omfatter reindriftsforvaltning, språksentre og Giellagáldu, et felles nordisk fagorgan for samiske språksaker.

Samme år som Sametinget ble opprettet, ble samebyene fratatt retten til å forvalte småviltjakten, noe som førte til at Girjas sameby i 2009 vedtok å saksøke den svenske staten. I 2020 vant samebyen mot staten i Høyesterett og forvalter nå småviltjakt og fiske i samebyen. Siden Girjas-dommen har ytterligere 5 samebyer saksøkt staten.

Sett inn bilde av samebyene, bilde finnes på sametinget.se.

Samisk forvaltningsområde
I 2010 begynte de første kommunene å inkluderes i forvaltningsområdet for samisk, og i 2024 var 26 kommuner med. At kommuner inngår i et forvaltningsområde for samisk, betyr at denne minoriteten har et styrket språkvern etter lov om nasjonale minoriteter og minoritetsspråk. Kommunen skal blant annet tilby førskole- og eldreomsorg helt eller delvis på minoritetsspråket. En innbygger i en samisk forvaltningskommune skal også kunne bruke språket sitt i kontakt med kommunen og statlige myndigheter. Det utbetales statlige tilskudd for å dekke merkostnader for denne utvidede tjenesten.

---

Kilder:

Samer.se
Sametinget.se