De samiske bosetningsområdene i Finland omfatter kommunene Eanodat/Enontekiö, Aanaar/Inari og Ohcejohka/Utsjoki, samt den nordlige delen av Soađegilli/Sodankylä kommune som er innenfor det offisielle reindriftsområdet. Det er rundt 10 000 samer i Finland. Mer enn 60 prosent av dem bor nå utenfor det samiske bosetningsområdet, noe som gir nye utfordringer for utdanningstilbudet, tjenester og kommunikasjon på samisk språk.

Status og rettigheter
Samenes urfolksstatus er nedfelt i den finske grunnloven, og ble skrevet inn i grunnloven i 1995. Samene har som urfolk rett til å bevare og utvikle sitt eget språk, sin kultur og sine tradisjonelle næringer. De har også rett til å bruke samisk språk i møte med myndighetene. Når det gjelder forvaltningen av samisk språk og kultur, har samene i Finland hatt grunnlovsfestet selvstyre i de samiske bosetningsområdene siden 1996. Dette selvstyret administreres av det finske Sametinget.  

Som i Norge er landrettigheter og språkspørsmål de største sakene for samene i dagens Finland. Det er ikke mange nok tjenester som tilbys på finsk, og selv de som faktisk tilbys er utilstrekkelige. Samene i Finland har heller ikke sikre landrettigheter, siden 90 prosent av finske sameland tilhører myndighetene. Finland har ikke ratifisert ILO-konvensjon 169, noe som vanskeliggjør håndteringen av landrettighetsspørsmålene.

Språk
I Finland er det tre samiske språk: nordsamisk, enaresamisk og skoltesamisk. Som ellers i Sápmi er nordsamisk det mest utbredte språket, og Finland har omtrent 2 000 nordsamiske språkbrukere. Enaresamisk snakkes kun i Finland, mens skoltesamisk snakkes i både Finland og i Russland. Enaresamisk og skoltesamisk har omtrent 300 språkbrukere hver, hvorav de fleste bor i Enare kommune. Enare er den eneste kommunen i Finland med fire offisielle språk: finsk, enaresamisk, skoltesamisk og nordsamisk.

Under presset fra nasjonalstatene har mange samer mistet det samiske språket. Etter den etniske oppvåkningen på 1960-tallet er det iverksatt en rekke tiltak for å bevare og revitalisere de samiske språkene, også i Finland. Da samisk språklov ble innført i 1992, ble samisk et offisielt språk i landet.

Den samiske klesdrakten
I Finland finnes det fem hovedmodeller av samekofte: fra Eanodat/Enontekis, Aanaar/Enare, Ohcejohka/Utsjoki, Vuohčču/Vuotso samt skoltesamisk klesdrakt. Samekofte er opprinnelig en folkedrakt, og bruken har ikke blitt avbrutt på noe tidspunkt i historien. Over tid har klesdrakten endret seg fra hverdagsbruk til mer festantrekk.

I Norge og Sverige er det bare samene som bruker samekofter, mens i Finland har (imitasjoner av) draktene også blitt brukt i og av turistnæringen, samt i andre kommersielle sammenhenger. Dette har vekket protester blant samene som sterkt kritiserer denne formen for kulturell appropriasjon.

Næringer
Mange av samene er tilknyttet de tradisjonelle næringene, og mange har en moderne jobb, ofte i kombinasjon. De tradisjonelle samiske næringene er fiske, reindrift, jakt, sanking og samisk håndverk. I moderne tid er turisme blitt en egen næring eller binæring. I de tradisjonelle næringer er samisk språk en naturlig del av arbeidet, og er aktive arenaer for språk og kulturopplæring hvor kunnskap og ferdigheter overføres naturlig fra en generasjon til en annen.

Reindrift i Finland
Sammenlignet med Norge og Sverige utviklet reindriften seg på en annen måte i Finland. Finske nybyggere og bønder tok også i bruk reindrift som næring, og finsk reindrift ble organisert allerede på 1700-tallet. I dag er reindriften basert på reinbeitedistrikter. I 1898 forpliktet statlige myndigheter reineierne til å opprette geografisk avgrensede reinbeitedistrikt, og den første reinbeiteloven i Finland ble vedtatt i 1932.

I motsetning til situasjonen i Norge og Sverige hvor kun samer har lov til å eie rein, har alle som bor innenfor de finske reindriftsområder og som er statsborgere i EU, rett til å eie rein. Men betingelsen er at reineieren må være godkjent medlem av et reinbeitedistrikt, og ha fast bopel i kommunen som distriktet tilhører.

Sametinget i Finland
Sametingets viktigste oppgave er å iverksette den autonomi om språk og kultur som er sikret i grunnloven, og å sikre bevaring og utvikling av den samiske urfolkskulturen. Sametinget uttrykker samefolkets offisielle standpunkt og representerer det samiske folket i nasjonale og internasjonale sammenhenger. Sametinget utøver selvstendig beslutningsmakt innenfor sitt mandat. Sametinget kan fremme forslag, initiativ og uttalelser til myndighetene. I tillegg oppnevner Sametinget representanter til flere ulike arbeidsgrupper. En av sametingets viktigste oppgaver er forhandlinger med myndighetene.

---

Kilder:

Det finske sametinget
International Centre for Reindeer Husbandry
FN
NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning
Ä’vv Skoltesamisk Museum