Samer i Norge

Tekst:
Marie Kvernmo, Rådgiver Samisk høgskole.
Master of Philosophy in Indigenous
Studies

Det finnes ingen offisiell registrering av hvem som er samer, og derfor vet vi ikke hvor mange samer som bor i Norge. Tallet 40 000 brukes i mange sammenhenger, men er omstridt. I Norge registreres ikke informasjon om etnisk tilhørighet for innbyggerne. 

Samer bor spredt i hele landet, med et økende antall samer bosatt i byer og større tettsteder. Samenes tradisjonelle bosetningsområder innenfor Norges grenser strekker seg fra Hedmark i sør til Finnmark i nord.

Samenes urfolksstatus er nedfelt i den norske grunnloven § 108. Som den første stat i verden, ratifiserte Norge i 1990 ILO-konvensjon nr 169, som her i landet omfatter samene. Hovedprinsippet ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet. 

I likhet med mange andre urfolk har samene i Norge gjennomlidd en fortid preget av diskriminering, spesielt hva angår religion og språk. Deres tradisjonelle animistiske og sjamanistiske levesett ble byttet ut med kristendom, og de tradisjonelle trommene er i dag bare å finne på museum. Fra slutten av 1800-tallet bestemtes det i utdanningslover at all undervisning skulle være på norsk, en politikk som forble gjeldende frem til andre verdenskrig.

Dagens situasjon er sterkt forbedret, men langt fra ideell. Ifølge en ny undersøkelse opplever samene ti ganger så mye diskriminering som etniske nordmenn. I tillegg er språket deres alvorlig truet.

Språk
De tre mest utbredte samiske språkene i Norge er nord-, sør- og lulesamisk språk. Nordsamisk snakkes hovedsakelig i Finnmark og Troms, men også i kommunene Tjeldsund og Evenes i Nordland; Lulesamisk i kommunene Hamarøy, Tysfjord og Sørfold i Nordland; og sørsamisk fra Saltfjellet i Nordland til Elgå på Hedmark.

Store deler av den samiske befolkningen mistet språket som følge av fornorskingspolitikken. På UNESCOs liste over truede språk defineres nordsamisk som truet, og sør- og lulesamisk som særlig truede språk. Umesamisk og pitesamisk (begge hjemmehørende i Nordland sør for Salten) og skoltesamisk (Sør-Varanger, Finnmark) er klassifisert av UNESCO som utdødde språk i Norge, men det pågår et arbeid for å revitalisere dem.

Ifølge språkloven, er samisk et offisielt språk i Norge, og likestilt med norsk. Forvaltningsområder for samisk språk omfatter 13 av landets kommuner, fem kommuner i Finnmark, tre i Troms, to i Nordland og tre i Trøndelag.

Næringer
Primærnæringene reindrift, jordbruk og fiske er viktige næringer for samene. Kombinasjoner av tradisjonelle samiske næringer som jordbruk, duodji (samisk husflid), fiske, reindrift og utmarksnæringer vedlikeholder og produserer samisk kultur. Samtidig er samene en del av det øvrige nærings- og arbeidslivet.
 
Reindrift er en liten næring i nasjonal målestokk, men i samisk og lokal sammenheng har den stor betydning for økonomi, sysselsetting og kultur. Det er i underkant av 2500 personer som har rein i eget merke. Om lag 75 prosent av disse er i Finnmark, som er det største reinfylket. Antall mennesker tilknyttet reindriften har økt de siste årene, og rekrutteringen til reindriften er god. I Norge foregår reindriften i nærmere 140 kommuner, og innenfor nesten 40 prosent av Norges landareal finnes reinbeiteområder.

Samisk oppvåkning
Fra og med 1970-årene skjedde en kulturell revitalisering og mobilisering i samiske samfunn, og mange samer opplevde at det ble tryggere å være åpen om sin samiske bakgrunn. Samiske rettigheter ble tydeligere anerkjent av storsamfunnet gjennom Sameloven i 1987. Dette førte til gradvis oppbygging av samiske institusjoner, og Sametinget ble etablert i 1989 som et folkevalgt rådgivende og besluttende organ for samene i Norge.

Sametinget
Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge, bidra til en likeverdig og rettferdig behandling av det samiske folket og arbeide med å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.


Kilder: