Alle samfunn trenger massemedier og det samiske samfunnet er ikke noe unntak. Derfor finnes det i dag en rekke samiske medietilbud. Dette er ikke noe nytt. Den første samiske avisa Muittalægje startet opp i 1873 og den eldste samiske avisa som fortsatt kommer ut, ble startet opp i 1898.

Vi pleier å fleipe om at de første samiske mediene var helleristninger, også kalt bergkunst. Det er litt sannhet i den spøken. Det var en sender som risset inn beskjeder i fjellet. Senere kom en mottaker som så tegninga og skjønte beskjeden. Omtrent slik er også definisjonen av massemedia. En avsender bruker et media til å gi informasjon til ei større gruppe.

I tillegg til nyheter trenger vi massemedier for å ha et sted å utveksle meninger, for underholdningens skyld og for å ha ei vaktbikkje som passer på at de som har makt i samfunnet ikke misbruker den.

Vi kan dele den samiske mediehistorien inn i fire deler etter når de forskjellige medieslagene blir tatt i bruk av samer. Frem til 1945 er det kun aviser. I 1946 starter sendinger i radio. Fra 1990 blir samiske TV-sendinger etablert og fra år 2000 blir internett viktig som medieplattform for samiske medier. De etablerte samiske mediene forsvinner ikke når nye plattformer tas i bruk, men til dels blir medietilbudet breiere og til dels får de gamle mediene økt konkurranse.

Samiske aviser
En definisjon av samiske medier er at det er alle medier som utkommer på samisk, og en del medier som selv definerer seg som samiske medier, selv om samisk ikke er mediets hovedspråk eller mediet ikke bruker samisk i det store og hele.[1]

Vi ser dette språkvalget i dag i to samiske dagsavisene Ságat og Ávvir. Ságat kommer ut på norsk for å nå hele den samiske befolkninga i Norge. Ávvir kommer ut på nordsamisk og henvender seg til den nordsamisk-språklige befolkninga både i Norge, Sverige og Finland.

I to av de første samiske avisene var også språkvalget norsk og nordsamisk, og det var en klar forskjell i innholdet. Avisa Waren Sardne (Tale fra fjellet) ble utgitt på norsk i det sørsamiske området fra 1910 til 1913 og 1922 til 1925. Avisa var spesielt opptatt av samiske landrettigheter, og at samene skulle få beholde de landrettighetene de hadde. Avisa Sagai Muittalægje ble utgitt i det sjøsamiske området i nord på nordsamisk. Den var en sterk motstander av fornorskingspolitikken og ville ha samisk tilbake som undervisningsspråk i skolen.

De samiske avisene fikk ingen støtte fra norske myndigheter, de hadde ikke annonseinntekter og opplagstallene var små. Dette var hovedårsakene til at de gikk inn. Det vil si at de ble nedlagt.

Etter at disse avisene gikk inn, fikk avisa Nuorttanaste en viktigere rolle. Den var opprettet av misjonærer og har fortsatt en kristen formålsparagraf. I den verste fornorskingsperioden var den det eneste samiske mediet i Norge og den ble en viktig arena for motstand mot fornorskinga. Ikke minst skjedde dette fordi norske medier, aviser og radio, sjelden slapp motstandere av fornorskingspolitikken til i sine medier.

De nevnte dagsavisene Ságat og Ávvir får produksjonstilskudd fra det norske medietilsynet. I tillegg får avisa Snåsningen tilskudd for å produsere sider på sørsamisk, mens NordSalten Avis får tilskudd for å produsere sider på lulesamisk.

Samiske radiosendinger
Etter andre verdenskrig ble Norsk Rikskringkasting – NRK – det viktigste mediet i Norge og NRK dominert samiske radio- og TV-sendinger i Norge i en lang periode. NRK startet med radiosendinger i 1933, men først i 1946 kom sendinger på samisk i gang. Sendingene varte til og begynne med bare 20 minutter i uka, men de hadde en enorm betydning. Etter andre verdenskrig hadde folk lite penger og langt fra alle hadde råd til å kjøpe radio. Derfor samlet folk seg i husene med radio for å høre på samisksendingene. Dermed nådde sendingene ut til langt flere enn bare dem som hadde radio.

Samiske radio- og TV-sendinger blir nå produsert av NRK Sápmi og de samiske avdelingene til NRKs «søsterbedrifter»: YLE i Finland, og SVT og Sveriges radio i Sverige. De fleste programmene er på nordsamisk, mens det også blir produsert programmer på andre samiske språk. Nå sendes samiske radiosendinger på en egen kanal fra syv om morgen til sent på kvelden. Disse sendingene kan man høre både på radio og internett.

Samiske TV-sendinger
På 1990-tallet etablerte NRK faste samiske TV-sendinger blant annet samisk Barne-TV. Den største satsingen er likevel de nordiske samiske TV-nyhetene – Ođđasat – som NRK Sápmi produserer sammen med samarbeidspartnerne i Finland og Sverige. De gikk på lufta første gang i 2001.

TV-nyhetene blir laget på samisk og tekstet til nasjonalspråket i landet de sendes i. Tekstene er på norsk i Norge, mens de er på svensk i Sverige og finsk i Finland. Sendingene har ca. 500.000 seere. Det høres kanskje ikke så mye ut når landene totalt har 20 millioner innbyggere. Men det har like fullt gjort de samiske TV-nyhetene til det samiske mediet som har nådd flest mottakere noensinne.

Utover 2000-tallet har NRK Sápmi produsert og deltatt i en rekke dokumentarprogrammer, underholdningsprogram og fjernsynsserier.  F.eks. var NRK Sápmi med på å lage underholdningsprogrammet Muitte mu/Husk meg for NRK1 der norske artister lærte å joike av samiske joikere. Som en direkte følge av serien ble joik også en egen kategori på NRKs populære lørdagssatsning Stjernekamp. En populær samprodusert serie var Forbannelsen/Uhkádus fra 2022 med Stian «Staysman» Thorbjørnsen og Ole Rune Hætta som programledere.

Et samisk mediemangfold
Det fins også en rekke mindre samiske medier som før medietilskudd fra Sametinget. De eies stort sett av samiske organisasjoner, institusjoner og bedrifter. Den kristne avisa Nuorttanaste som startet opp i 1898 blir nå støttet av Sametinget og utgis fortsatt på nordsamisk. Ungdomsmagasinet – Š Nuoraidmagasiidna – kommer ut med stoff hovedsakelig på nordsamisk, men også med artikler på sør- og lulesamisk. GLR – Guovdageainnu Lagasradio (Kautokeino nærradio) er en tospråklig nærradiostasjon som sender mest på nordsamisk. NuorajTV er et lulesamisk TV-tilbud for ungdom. De legger ut bare programmer ut på nett. Barnebladet Bamse kommer ut en gang i måneden på nordsamisk. I tillegg fins det blader for voksne. Bårjås kommer ut på lulesamisk og norsk, Sámis kommer hovedsakelig ut på nordsamisk selv om de også har utgivelser på lule- og sørsamisk. Innholdet i disse bladene er i stor grad grundige artikler om forskjellige emner ofte skrevet av samiske forskere. Daerpies Dierie / Sørsamisk kirkeblad er derimot noe helt annet. Det er et menighetsblad for den sørsamiske menigheten i Den norske kirke.

Bortsett fra GLR som sender alle hverdager, har de små samiske mediene relativt lav utgivelsesfrekvens (1-10 utgivelser i året), lave opplagstall og få brukere. Men sett i forhold til størrelsen på den samiske befolkningen, når de samiske mediene ut til en stor del av den samiske befolkningen.

---

[1] Når vi skal diskutere noe er det viktig å være enige om hva vi snakker om. Derfor trenger vi definisjoner. Den mest brukte definisjonen av samiske medier får vi av professor Eli Skogerbø:

Et medium oppfattes som samisk dersom det går fram av navn og/eller målgruppe at mediet er laget for og av samer. (Skogerbø 2003: 3)