Før kristendommen fikk feste i Sápmi rundt 1700-tallet, hadde samer en annen religon. Det er mye vi ikke vet om den samiske religionen. Kunnskap i det samiske samfunnet har i hovedsak blitt videreført muntlig og gjennom praksis, mens de skriftlige kildene vi har er produsert av mennesker som ikke var en del av det samiske samfunnet. Derfor er kildekritikk er en stor del av studiet av samisk religion.
Samisk religion
Det samiske folket levde i og med naturen og den samiske religionen var også naturlig nok sterkt knyttet til naturen. Mennesker flyttet etter dyr eller i forbindelse med årstidene for å jakte og fiske. Religiøse ritualer handlet derfor mye om relasjoner til dyr og landskap.
Elementer som knyttes til den samiske religionen, for eksempel runebommen (trommen), kunne blant annet brukes for å forutse om jaktlykken var god eller om hvordan været skulle bli.
Mens sieidi var en spesiell plass i landskapet. Man kunne gi en del av fangsten sin til en sieidi som var i nærheten for å sikre at sieidi var generøs med fangsten neste gang man var på samme plassen. Men sieidi hadde også andre kommunikasjonsmuligheter. Sieidi har funnet, og finns fortsatt, i hele Sápmi. Forholdet mennesker har til dem er forandret etter at kristendommen kom.
Før misjoneringen aktivt ble rettet mot den samiske befolkningen, var både kristendommen og kirken i Sápmi. Det har alltid eksistert handelsforbindelser mellom mennesker. Det har gjort at mennesker også har utvekslet religiøse erfaringer og skikk med hverandre. Kristendommen har preget samisk religion, og samiske religion har igjen preget kristendommen.
Kirkens rolle i koloniseringen av Sápmi
Kirken som institusjon og kristendommen som religion var en del av koloniseringen av Sápmi. Sverige/Finland ønsket å kristne den samiske befolkningen da man tenkte seg dette kunne forene riket. Vi vet at mange fortsatte med å utføre religiøse handlinger samtidig som de også besøkte kirken. Dette var et problem for myndighetene og kirken, men virket ikke å være et problem for dem som gjorde det. Veldig få samer på svensk side ble straffet med døden for dette, noe som ellers var vanlig i denne tidsperioden. Under samme periode ble mange henrettet, først og fremst kvinner, rundt i hele Europa i det som brukes å kalles for hekseprosessene/heksebrenning.
I Finnmark ble flere samiske menn enn kvinner henrettet, mens blant den norske befolkningen var det flest kvinner som måtte bøte med livet.
På Dansk-Norsk side gikk hekseprosessene annerledes for seg. I Finnmark ble veldig mange henrettet. I Finnmark ble flere samiske menn enn kvinner henrettet, mens blant den norske befolkningen var det flest kvinner som måtte bøte med livet.
Skolen var også sentral i koloniseringen og ble motatt forskjellig av befolkningen. På 1700-tallet ble det bygget samiske skoler i sammenheng med at man begynte å misjonere mer direkte mot Sápmi og den samiske befolkningen. Noen ble presset til gå der og mer eller mindre tvangskristnet, mens andre hadde et mer positivt utbytte av skolen.
Kristendommens påvirkninger i hverdagslivet til samene
Samtidig hadde kristendommen som den ble tolket i Nord-Europa endret seg. Før var det viktigst at man kom til kirken, ble døpt og registrert, samt betalte skatt. Nå var det viktigere med personlig omvendelse. Det kalles for pietisme. Det gjorde at misjonærene ble hardere og ødela mange plasser som menneskene hadde et spesielt forhold til. De samlet også inn både sieidi og trommer (runebommer) om det var mulig, eller så brente de dem. Misjoneringen ble altså mer intensiv på 1700-tallet og man innførte regler om blant annet begravelse i vigslet jord.
Plutselig var man tvunget til å frakte lik over store avstander, eller lagre dem en plass og hente de senere.
Slike regler skapte store problemer ettersom man ofte befant seg langt fra en kirke. Plutselig var man tvunget til å frakte lik over store avstander, eller lagre dem en plass og hente de senere. Selv om det var fokus på den personlige omvendelsen, var det en del sånne regler som ble innført som forårsaket store endringer i hverdagslivet for den samiske befolkningen.
Det at en tro som ble delt av de fleste i det samiske samfunnet ble oppløst, betyr ikke at alt av den gamle religion forsvant og at ingenting er blitt videreført. I artiklene knyttet til samisk religion og kristendommen og samisk kirkehistorie kan du lese mer. Blant annet om kilder og kildekritikk, viktige elementer i samisk religion og hvordan kristendommen tok sitt inntog i Sápmi.