Det samiske flagget er felles for alle samene, uavhengig av hvilket land de bor i.

Symbolikk

Sameflagget er preget av tradisjonelt samisk design. Fargene rødt, blått, gult og grønt er vanlige på tradisjonelle samiske klær (gákti). Den delte sirkelen som preger flagget er et gammelt samisk symbol som her symboliserer sola (rød halvdel) og månen (blå halvdel), og dessuten samisk samhold.

Sirkelen og de tversgående linjene er plassert i venstre del av flagget, på en måte som vekker assosiasjoner til de nordiske korsene på andre nordeuropeiske flagg. Det grønlandske flagget, som ble tatt i bruk året før dagens sameflagg, har på samme vis en delt sirkel plassert til venstre for flaggets sentrum. Det at andre urfolk har et slikt sol/måne-symbol i flagget, medvirket også til at dagens sameflagg ble vedtatt som samefolkets offisielle flagg i 1986.

Den delte sirkelen er et er et tradisjonelt symbol som har blitt brukt på de samiske noaidi-trommene. Noaidi /nåejtie var den samiske sjamanen. Symbolet blir også knyttet til sørsamen Anders Fjellner (1795–1876) sitt diktoepos «Solsønnens frieri i jettenes land», som omtaler samene som Solas barn.

Historikk

På slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet ble det levert flere forslag til et samisk flagg fra ulike hold. Det var imidlertid først under Alta-kampen at et av forslagene fikk bredt gjennomslag. I 1986 ble dagens sameflagg offisielt vedtatt av den 13. nordiske samekonferansen i Åre, Sverige, hvor delegater fra Norge, Sverige og Finland var samlet.

Flagget man ofte kaller «det første sameflagget» hadde et rødt felt til venstre og et større blått felt til høyre, separert med ei venstrestilt gul linje. Dette flagget var inspirert av farger og mønstre man finner i tradisjonell samisk design. De tre fargebåndene i det aktuelle størrelsesforholdet forekommer for eksempel på enkelte samekofter. Fra 1960-tallet ble mønsteret også brukt som designelement på annet enn klær, blant annet på et bokomslag og en talerstol.

I 1977 foreslo Synnøve Persen fra Porsanger, som da var student ved Kunstakademiet i Oslo, mønsteret til bruk som sameflagg. Persen fikk ideen til å designe et samisk flagg etter en studiereise til en annen nordisk minoritetsbefolkning, færøyingene. Persen lot seg inspirere av de nordiske flaggene og tradisjonell samisk design. Hun foreslo at flagget kunne brukes under Alta-aksjonene. Det har senere vist seg at det samme tradisjonelle mønsteret tidligere hadde blitt tatt i bruk som flagg lokalt i Kárášjohka ved noen anledninger, første gang i 1962 med Marit Stueng som opphavsperson. Da Alta-kampen tiltok i styrke fra og med 1978, ble flagget som Persen hadde foreslått tatt mye i bruk, og etter hvert kjent som et uoffisielt flagg for samefolket.

På 1980-tallet avholdt Nordisk sameråd en konkurranse for å komme fram til et felles, internasjonalt sameflagg. Til denne konkurransen kom det inn 74 forslag fra 27 ulike forslagsstillere. Det uoffisielle sameflagget ble også tatt med som kandidat. Ei arbeidsgruppe under Samerådet diskuterte forslagene forut for den 13. nordiske samekonferansen som skulle foreta det endelige valget.

Et av forslagene som ble levert var fra den samiske kunstneren Astird Båhl fra Skibotn. Båhl tok utgangspunkt i flagget fra Alta-kampen, men tilførte ei grønn stripe til venstre for den gule og en sirkel i rødt og blått på midten av flagget. Båhls endring av flagget var inspirert av tradisjonelle samiske symboler fra blant annet de samiske noaidi-trommenene, av samisk kulturs forhold til sola, månen og naturen forøvrig, samt av det episke diktverket «Solsønnens frieri i jettenes land» som omtaler samene som Solas barn.

Ingen av flaggforslagene ble levert med forklaring på sin symbolikk, men arbeidsgruppa gjenkjente den delte sirkelen i Båhls forslag som et symbol på sola og månen. Det ble fremheva at sol/måne-sirkelen brukes i flaggene til andre urfolk, som grøndlenderne og de australske aborginerne. Sirkelen ble også ansett som et godt symbol på samisk samhold. Hva gjelder fargevalget hadde det tidligere vært innvendinger mot det eksisterende sameflagget at rødt, blått og gult er «nordsamiske» farger, og at den grønne stripa ville gjøre det lettere for andre samiske grupper å identifisere seg med flagget.

Et flertall av komiteen gikk inn for det nye flaggforslaget, mens et mindretall gikk inn for å beholde det første sameflagget. På den 13. nordiske samekonferansen, som ble avholdt i 1986, fikk konferansen velge mellom Synnøve Persens flagg fra 1977 og Astrid Båhls forslag. Når konferansen hadde debattert saken ferdig, ble det til slutt enstemmig flertall for det som i dag er samenes flagg.

Flaggets bruk

Siden 1986 har sameflagget blitt brukt som felles flagg for samer i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det er utarbeidet lister over offisielle samiske flaggdager for både Norge, Sverige og Finland.

Det samiske flagget ble offisielt anerkjent i Norge i 2003. I Norge er det Sametinget som fastsetter retningslinjene for bruken av det samiske flagget. Flagget har offisiell status, men det er ikke et nasjonalflagg som folkerettslig og statsrettslig representerer kongeriket Norge.

Les også: Slik ble sameflagget til på et hotellrom

I 1992 fastsatte Den 15. samekonferansen syv dager som skulle være samiske flaggdager. Senere er flere dager lagt til, og i dag er det 12 samiske flaggdager.