Sametinget i Norge er et folkevalgt organ for samene i Norge, og er et uttrykk for erkjennelse av at nasjonalstaten Norge er etablert på territoriet til to folk. Sametinget er et demokratisk valgt organ av og blant samene, og behandler alle saker som angår det samiske folket.
Historisk bakgrunn
Sametinget ble først åpnet 9. oktober 1989 i Karasjok av Kong Olav V. Striden om utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget på 1970- og 1980-tallet, satte søkelyset på undertrykkelsen av samene og av samisk kultur. Det ledet til opprettelsen av Samerettsutvalget, som overleverte et forslag om å opprette et samisk folkevalgt organ. Fem år senere ble Sametinget etablert.
Sametingets oppgave
Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge, bidra til en likeverdig og rettferdig behandling av det samiske folket og arbeide med å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Sametinget er et demokratisk instrument for samisk selvbestemmelse og for utvikling av nyttige og nødvendige tjenester og tilbud til den samiske befolkningen. Sametinget er samenes talerør nasjonalt og internasjonalt. Sametinget vil bidra til at rettighetene i FNs erklæring om urfolks rettigheter implementeres i lovverk og praktisk politikk som påvirker samenes hverdag.
Som politisk organ kan tinget ta opp alle saker som angår det samiske folket. Som forvaltningsorgan tildeler tinget midler til ulike formål innenfor samisk språk, kultur og næring. Ingen har myndighet til å gi instruksjoner til Sametinget og det gjør sine egne prioriteringer og utvikler sin egen politikk, basert på mandatet fra det samiske folket og i dialog med det samiske samfunn. Sametinget er den viktigste dialogpartneren for den norske regjeringen i utformingen av sin samepolitikk.
Styring
Sametinget styres etter det parlamentariske prinsipp, hvor det sittende Sametinget baserer sin virksomhet på tillit i plenum. Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ og myndighet. Tinget regulerer sin virksomhet innenfor de rammer som er gitt i Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (Sameloven). Plenum fastsetter tingets arbeidsorden, med regler og retningslinjer for all annen virksomhet i regi av Sametinget. Det avholdes henholdsvis fire komité- og plenumsmøter i året.
Sametingsvalget
Sametinget er øverste valgmyndighet til sametingsvalget. Det er 7 valgkretser som dekker hele landet, hver valgkrets får tildelt mandater etter antall manntallsførte i kretsen. Til sammen velges det 39 representanter fra hele landet.
Sametingsvalget avholdes hvert fjerde år samtidig med det norske Stortingsvalget. Alle som er registrert i Sametingets valgmanntall kan avgi stemme eller stille til valg. Alle samer fra Norge som er over 18 år eller fyller 18 år i valgåret, har rett til å registrere seg i Sametingets valgmanntall.
Beliggenhet
Hovedadministrasjonen for Sametinget ligger i Kárášjohka/Karasjok, med avdelinger i Guovdageaidnu/Kautokeino, Unjárga/Nesseby, Gáivuotna/Kåfjord, Romsa/Tromsø, Dielddanuorri/Tjeldsund, Divttasvuotna/Tysfjord, Aarborte/Hattfjelldal og Snåase/Snåsa.