United Nations Permanent Forum of Indigenous Issues er FNs permanente forum for urfolkssaker, som samles hvert år og setter lys på økonomisk og sosial utvikling, kultur, utdanning, miljø, helse og menneskerettigheter. I år var det den 25. sesjonen av Permanent Forum for urfolkssaker. Hvert år har forumet ulikt tema, og i år var temaet «sikring av urfolks helse, også i konflikt». 

– You stand on the shoulders of giants

Madam Chair (Aluki Kotierk)

Noe som gjorde inntrykk var da forumets leder Madam Chair (Aluki Kotierk) henvendte seg til ungdommen og sa «You stand on the shoulders of giants». Dette er et sterk buskap som rommer så mangt.

Budskapet er at vi urfolksungdom står på fundamentet til tidligere giganter. I samisk historie kan vi for eksempel se på Nils-Aslak Valkeapää som en «giant». Han var kulturforkjemper, forfatter og multikunstner, og den første sekretæren i Verdensrådet for urbefolkninger (WCIP). Andre samer som også har vært viktig er Ole Henrik Magga som var en tidligere sametingspresident, og var den første lederen for FNs Permanente Forum for urfolksspørsmål. Senere har den samiske juristen Anne Nuorgam også vært leder for dette organet. De samiske juristene John Bernhard Henriksen og Laila Susanne Vars har begge vært ledere for FNs ekspertmekanisme for urfolks rettigheter (EMRIP). Dette fundamentet er bygd gjennom kamper, motstand og viljestyrke.

Vi vet at generasjonene tidligere har opplevd hard assimilering, diskriminering og tap av grunnleggende rettigheter inkludert tilknytningen til sine tradisjonelle landområder. Likevel har de valgt å kjempe videre, slik at urfolk i dag har større muligheter. For at disse rettighetene skal videreføres har vi et ansvar for å bære dette videre. Ungdommen må ta med seg denne arven videre, vi er med på å forme framtiden.

Budskapet viser også at vi aldri står alene. Vi bærer med oss historien, erfaringene og styrken fra tidligere generasjoner. UNPFII viser at kampen for urfolks rettigheter er en prosess som foregår kontinuerlig. Kjemper før oss har lagt grunnlaget, vår generasjon bygger videre på dette og kommende generasjon vil føre det videre.

 Det å stå på skuldrene til kjemper, handler om en arv vi har fått og et ansvar om å bære den videre.

Urfolks tilknytning til land og natur

Urfolk har alltid levd nært tilknyttet naturen og vi har et nært forhold til våre forfedres land og vann. På permanent forum ble det stadig påpekt at tap av tradisjonelle landområder har helsemessige konsekvenser for urfolk. Vi fikk høre hvordan naturen ikke bare er en ressurs, men en grunnleggende kilde til identitet og kultur.

Vi bet oss merke i hva UNICEF, FNs barnefond la frem. De pekte på hvordan konflikter i urfolksområder rammer kommende generasjoner. Når barn og unge mister tilknytningen til land og natur, mister de også språk, tradisjonell kunnskap, samhold og kultur. Barn og unge mister sin kulturarv, som igjen kan føre til økt psykisk uhelse.

For oss samiske veivisere var det også interessant å høre hva Norge og Sametinget sa rundt årets tema. Norge løftet utfordringer som språkbarrierer og manglende kulturforståelse rundt det samiske i helsevesenet. At dette kan føre til diskriminering og dårligere behandlingstilbud for samer. Det norske Sametinget påpekte også dette, og snakket om tiltaket «Sámi klinihkka» som er helsetilbud rettet mot samer. Men også om hvordan klimaendringer, geopolitisk spenning og det «grønne skiftet» truer samiske områder, med konsekvenser for både fysisk og psykisk helse.

Til slutt ble det flere ganger nevnt at naturen i seg selv er helse, blant annet på grunn av spiritualitet og healing. Men også fordi den gir ro, mening og livskvalitet. Å ha tilgang til egne landområder er derfor god helse.

Tekst skrevet av Malene Aslaksen-Eriksen, Risten Valgred Wikman og Tina Emilie Anti