Jobben min er å reise rundt i Norge på skoler å holde foredrag for elever. Vi byr på et 90 minutters foredrag fylt med funfacts, lynkurs i samisk og mye annet nyttig. Vi går inn på deler av den samiske kulturen og fordyper oss i enkelte viktige historiske hendelser. Det er viktig å påpeke at foredragene vi veivisere gir er et supplement til ordinær undervisning. Lærere ved videregående skoler i Norge skal gi undervisning om samiske temaer også utenom det vi som samiske veivisere gir til elever. Spørsmålet er hvorfor denne jobben er så viktig for utviklingen av storsamfunnet? Svaret på dette store spørsmålet reflekterer jeg rundt her.

Vi får ofte spørsmål om hvilket fag foredraget passer inn i, og det finnes kun et svar på det: foredraget er tverrfaglig. Det betyr at temaene kan knyttes opp mot de fleste fag. Vi får ofte høre at lærerne føler en trygghet når noen med kompetanse lærer bort viktig grunnleggende kunnskap om Norges urbefolkning. Identitet, kultur og historie er sårbare temaer. Vi har tro på at vi når ut til ungdommen med vårt budskap, og har tilpasset presentasjonen for ungdom.

«Har dere bilveier der oppe i Nord?»

«Har dere bilveier der oppe?» «Er det mye snø?» er typiske spørsmål vi får når vi foreleser. Jeg kan reise fra -30 kuldegrader i Kautokeino og komme til fem plussgrader og regn på Sør- og Østlandet, hvor selve reisetiden i tillegg ligger mellom 8-12 timer. Det var en elev som sa det slik: dere virker så langt borte. Jeg tenker at dette med geografisk avstand kombinert med lite kunnskap om oss samer fører til at vi møter på spørsmål om vi har bilveier, mobiler og hus oppe i Nord-Norge. Dette er også et av våre formål, vise til de store geografiske- og temperaturforskjellene. I tillegg påpeker vi ofte til om vi er i et samiske område, for å vise hvor mangfoldig og stort Sápmi er som strekker seg fra Engerdal i Hedemark og helt til Kolahalvøya.

«Ønsker dere samer en egen samestat?»

«Ønsker dere samer en egen stat?» «Ønsker dere hevn på den norske stat?»  Dette er også spørsmål vi har fått fra ungdommen etter at vi har fortalt om fornorskningen. Fornorskningen var hard og brutal. Vår rektor ved samisk høgskole i Kautokeino, Laila Susanne Vars har også karakterisert det for et kulturelt folkemord. Den har bidratt til at mange fornekter sin samiske tilhørighet, språk, kultur, identitet. Det går over flere generasjoner, det påvirker dagens generasjon hvor man fortsatt må kjempe for grunnleggende rettigheter og mot etnisk diskriminering. Derimot skiller ikke vår historie seg fra andre urfolk, det er en fellesnevner vi har.  I canada har det vært en sannhetskommisjon som har ført til at historien er kommet frem i lyset. Også i Norge er det opprettet en sannhets- og forsoningskommisjonen.

Sett fra et annet perspektiv har ENORMT mye forbedret seg de siste tiårene.Vi har kjempet for våre rettigheter og viser stolt frem vår samiske kultur og historie. Sametinget og sameloven sikrer oss våre rettigheter og at stemmen vår blir hørt. Vi har stort sett de samme mulighetene som alle andre norske statsborgere. Vår formål som Samiske veivisere er å fortelle om historien som ofte ikke blir fortalt i klasserommene i den norske skolen. Vi ønsker også å vise hvor langt det samiske samfunnet har kommet. Vi kan kun si ting fra vårt synspunkt, men samestat og hevn er ikke tanker som streifer meg.  Sjekk gjerne også ut andre myter som angår det samiske på denne siden her. Jeg bærer min samiske identitet med stolthet. Den norske historien er også min historie, akkurat som den samiske historien er en del av den norske historien. Vi har en felles historie.

Fine møter med elever i klasserommet rundt om i landet

Vi pleier å åpne hvert foredrag med å si at ingen spørsmål er for dumme, og det er noe vi står for. For har man ikke lært noe, så lurer man ofte på ganske mye. Spørsmålene i klasserommene bærer preg av at storsamfunnet fortsatt behøver informasjon om samisk historie og kultur. Vi opplever at det fortsatt er lite undervisning i den norske skolen om vår felles historie, lite informasjon om fornorskningen og det kulturelle folkemordet på samene. Målet med dette veiviser året er å øke kunnskapen om det samiske, og bidra til en trygghet i det å vise sin samiske identitet. Vi får en kontakt med elevene på en unik måte. Vi merker at de viser interesse og de lytter. Vi får også gode tilbakemeldinger fra lærere i etterkant, hvor flere sier at de har lært noe nytt. På denne måten bygger vi sammen et mer tolerant og godt samfunn for oss alle. Vi er som all annen ungdom, og vi har våre hjertesaker vi brenner for. Dette er en av dem.