Denne gangen har ikke Malene og jeg vært sørpå, hvor vi normalt har fartet. Vi har nemlig vært i Harstad, Kvæfjord og Lavangen kommune. Dette er Malene sitt hjemmeområde og det var utrolig artig å se hvor hun er vokst opp og gått på skole. I Harstad, eller Hárstták som det heter på samisk, har vi holdt de fleste presentasjonene på videregående skoler. Malene har også gitt meg en liten omvisning i byen. Vi tok til og med et bad i havet etter en runde i saunaen som ligger på noen flytebrygger i byen. Det var litt kaldt, men veldig deilig.
På denne reisen har vi besøkt skolene Heggen vgs, Stangnes Rå vgs (på begge avdelingene, den på Rå og i Stangnes) og tilslutt Lavangen skole. Så var det jo veldig artig at vi besøkte den videregående skolen Malene gikk på, nemlig Stangnes Rå i Stangnes. Vi møtte på mange hyggelige lærere og elever på disse skolene, flere av elevene har også samisk undervisning på skolen.
Når vi skulle til Lavangen måtte vi ha leiebil, fordi buss ble litt vanskelig. Det ble litt kronglete… Vi var litt sene med å bestille leiebil, så det eneste vi fant var en elbil. Jeg er ikke vant til elbiler så jeg hadde problemer med å starte den (så ikke start engine knappen ved siden av rattet), men den skrudde seg på automatisk! Deretter var det jo «bare» å lære seg å bruke girene, vindusviskerne og fjernlysene. Heldigvis var det ikke like vanskelig å kjøre bilen etter at man hadde funnet ut av alt.
Vi hadde en koselig tur til Lavangen med et stopp for å lade bilen før vi kjørte videre mot hotellet. Det har seg jo sånn at vi heter samiske veivisere, men vi klarte likevel å kjøre litt feil (vi skylder på at gps-en viste feil retning).
Det var en koselig tur med Malene og vi har kost oss masse i hennes hjemmeområde. Men så var det jo å komme seg hjem igjen og det var en annen historie. Vi måtte jo levere bilen tilbake til flyplassen i Evenes og jeg måtte komme meg hjemover til Deatnu/Tana.
Fra flyplassen i Evenes, som er nærmeste flyplass til Harstad, er det ikke mulig å fly til Kirkenes (der jeg hadde bilen min stående) på ettermiddagen. Vi måtte derfor ta en buss fra Evenes til Tromsø. Siden bussen hadde forsinkelser, endte vi opp med å måtte ta hurtigbåten til Tromsø. Jeg kom litt senere enn planlagt til flyplassen i Tromsø, men heldigvis rakk jeg akkurat flyet og kom meg hjem den kvelden.
Å reise i Nord-Norge er ikke alltid like lett, særlig i vinterstid.
Mii gulahállat! / Vi høres!
Risten R