Hets og diskriminering av samer og andre minoriteter eksisterer dessverre ennå blant befolkningen. Dette viser rapporter fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) og Amnesty International. Nå har Regjeringen utarbeidet en handlingsplan mot samehets.

NIMs undersøkelse viser at mange i befolkningen har lite kunnskap om samer og nasjonale minoriteter, at de har lært lite om flere av gruppene i skolen, og at de har negative holdninger til disse gruppene. I tillegg viser den at en betydelig andel har observert hatprat mot jøder, samer, romer og romani/tatere de siste 12 månedene, og at hatprat mot samer øker jo lenger nord man kommer i Norge.

NIM rapporterer at 49% av befolkningen lærte ingenting eller lite om samer på skolen. 33% har ingen eller liten kunnskap om samer i dag. 54% av de som er bosatt i Nord-Norge sier de har mye kunnskap om samer.

11 % av de som er bosatt i Nord-Norge har et negativt inntrykk av samer. 15% har observert hatprat mot samer det siste året. Tallet øker til 24 % i sørsamiske områder og til 33 % i Nord-Norge. 27% er enige i et stereotypiske utsagn om at samer er for like nordmenn og for integrert i det øvrige samfunnet til å bli kalt urfolk.

Rapporten fra Amnesty forteller at til tross for fremskritt, opplever samer fortsatt diskriminering, negative holdninger, stereotypier og fordommer som har konsekvens for deres psykiske og fysiske helse, inkludering og likestilling. Undersøkelser viser at samer har fire ganger så høy risiko for å oppleve diskriminering som majoritetsbefolkningen, og at tre av fire unge samer har opplevd diskriminering fordi de er samer.

En av fire ytringer om samer på Facebook er negative. Den vanligste negative holdningen er at samer hindrer fremskritt og moderne utvikling. Kommentarer preget av negative holdninger og stereotypier økte med nesten 10 prosent som en direkte følge av diskusjonene om Fosen-saken.

Minoriteter som utsettes for stereotypier og fordommer velger ofte å holde seg unna det offentlige ordskiftet, noe som fører til et ytringsfrihetsproblem. Det er et alvorlig demokratisk problem når minoritetsgrupper i samfunnet unnlater å ytre seg i offentligheten, i frykt for hets, nedsettende eller fordomsfulle kommentarer.

Tiltak mot samehets
Den 14 januar 2025 la Regjeringen frem den første nasjonale handlingsplanen mot hets og diskriminering av samer. Handlingsplanen er en del av regjeringens arbeid med å forsterke og fornye innsatsen mot rasisme, hets og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Samiske veivisere har kommet med innspill til rapporten, om erfaringer og opplevelser de har hatt i forbindelse med besøk på norske skoler.

Fornorskningspolitikkens konsekvenser
Regjeringen skriver:

– Kartlegginger viser hvordan negative holdninger i majoritetsbefolkningen kan vedvare selv om den offisielle politikken er endret. Hets og diskriminering av samer er fortsatt et stort samfunnsproblem. Det har negative konsekvenser for dem som rammes direkte og for samfunnet som helhet. For enkeltpersoner kan det skape frykt for å uttrykke seg, vise sin samiske identitet eller delta i offentlige rom. På samfunnsnivå kan hets og diskriminering bidra til å opprettholde og forsterke fordommer, samt legitimere trakassering.

Regjeringen ønsker et likestilt og mangfoldig samfunn som er trygt for alle. Den første nasjonale handlingsplanenen mot hets og diskriminering av samer har 32 tiltak som skal bidra til å forebygge og bekjempe slik hets og diskriminering. Eksisterende tiltak kan justeres og nye kan komme til, blant annet gjennom oppfølging av Stortingets vedtak fra behandlingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

---

Kilder:

Regjeringen
NIM – Norges institusjon for menneskerettigheter.
Amnesty
Sannhets-og forsoningskommisjonens rapport
Samiske veivisere