Tidligere Samiske veivisere guider ved kunstutstillingen The Sámi Pavilion i Venezia

Samiske veivisere har vært guider ved åpningsukene for kunstutstillingen ved den Samiske paviljongen i Venezia. Nå skal tidligere veivisere fortsette som guider når de samiske kunstnerne Pauliina Feodoroff, Máret Ánne Sara og Anders Sunna representerer Sápmi og viser sin kunst ved den Samiske paviljongen ved kunstutstillingen La Biennale Di Venezia, 59th International Art Exhibition of La Biennale di Venezia, i Italia.

Årets og tidligere Samiske veivisere skal være guider ved utstillingen i den samiske paviljongen ved ulike omganger frem til september. Til sammen vil det være omtrent ti tidligere veivisere innom som guider i løpet av sommermånedene.

Vibeke Persen var Samisk veiviser skoleåret 2020/2021. Hun skal veivise ved den Samiske paviljongen i starten av mai. Vibeke fikk en gjennomgang av kunstutstillingen sammen med årets veivisere Ane Malene Nordeng og Emma Elliane Oskal Valkeapää.

– Det blir spennende å se hva folk internasjonalt tenker om samer og samisk kunst.

Vibeke

Dan-Jonas Danielsen Sparrok var Samisk veiviser i 2017/2018. Også han skal guide ved den Samiske paviljongen i slutten av mai.

– Jeg har fulgt med på Anders Sunna og Máret Ánne Sara nesten fra starten. Så dette blir spennende. Det varmer mitt samiske hjerte å se oss samer og det samiske ute i verden, at vi blir sett og hørt.

Dan Jonas

Dan-Jonas forteller at det har åpnet mange nye dører etter året som Samisk veiviser.

– Veiviseråret har virkelig åpnet nye dører for meg. Jeg var redd for at når jeg var ferdig som Samisk veiviser, så var man ferdig. Veiviseråret har imidlertid lagt et fint grunnlag for tips og triks om måter å formidle ulike temaer på. Så det blir stort å kunne gjøre dette i Venezia også.

Dan Jonas
Dan Jonas Danielsen Sparrok, Samisk veiviser 2017/2018.

Samisk høgskole og Office of Contemporary Art (OCA)

Samiske veivisere og Samisk høgskole samarbeider med  Office of Contemporary Art Norway (OCA). Veiviserordningen bistår OCA i koordineringen av guider til september.

Tidligere veivisere er praktikanter ved OCA. Praktikantperiode finansieres av OCA i sin helhet. Utstillingen er åpen helt til november.

Les mer om The Sámi Pavilion her

Sametinget for nybegynnere

Du åpner VG en dag, og leser denne overskriften «Sametingspresidenten reagerer på Siv Jensens kostyme». Etter å ha lest overskrifta spør du deg selv «Hva er en sametingspresident?». Du er ikke den første som har lurt på det. Men for å besvare hva er en sametingspresident, må vi forstå hva Sametinget er.

Skjermdump av VG artikkel skrevet Eirik Elvevold 14. oktober 2017 Sametingspresidenten reagerer på Siv Jensens kostyme: – Smakløst – VG

Sametinget i Norge ble åpnet 9. oktober 1989. I dag består Sametinget i Norge av 39 representanter, som velges fra 7 ulike valgkretser i hele Norge. Sametingsvalget er hvert fjerde år, sammen med stortingsvalget. For å kunne stemme i sametingsvalget, må man være innmeldt i valgmanntallet. Da må man oppfatte seg selv som samisk, og har samisk som hjemmespråk, har eller hatt forelder, besteforelder, eller oldeforelder som har eller hadde samisk som hjemmespråk, eller er barn av noen som har stått eller står i valgmanntallet. Innmelding gjør man på sametinget.no

Bilde over alle valgkretsene til Sametingsvalget. Bilde hentet fra: Valgordningen og valgkretsene – Sametinget

Sametinget i Norge har parlamentarismen i likhet med Stortinget. Det betyr at samiske velgere velger aldri sametingspresidenten. Akkurat som nordmenn ikke velger statsministeren. Det er Sametinget, altså det er et flertall av de 39 representantene som velger sametingspresidenten.

Bilde av Sametingets 39 representanter, også kjent som plenum. Foto: Árvu

Sametingspresidenten velger sitt sametingsråd, som kan sammenlignes med regjeringen. Sametinget, de vedtar ting som budsjett. Mens sametingspresidenten har som ansvar å gjennomføre det Sametinget vedtar som budsjettet. Lederen av Sametinget er plenumslederen, som kan sammenlignes med stortingspresidenten. (Berg-Nordlie, 2021a)

Bilde av sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) Foto: Árvu

Denne sametingsperioden har NSR (Norske Samers Riksforbund) sammen med Senterpartiet, og Ávjovári Johttisápmelaččaid listu, flertall på sametinget. Sametingspresidenten er Silje Karine Muotka (NSR). Sametingsrådet består av NSR og SP. (Sametinget, 2021)

Bilde av sametingsrådet 2021-2025. Fv. Silje Karine Muotka (NSR), Maja Kristine Jåma (NSR), Runar Myrnes Balto (NSR), Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR), og Hans Ole Eira (Sp). Foto: Árvu

Fun fact om de norske sametingspresidentene

Tre av seks sametingspresidenter i Norge er kvinner, henholdsvis Aili Keskitalo, Vibeke Larsen, og Silje Karine Muotka. (Berg-Nordlie, 2021b)

Hvilke partier er det på Sametinget?

Denne perioden 2021-2025 sitter NSR, Nordkalottfolket, Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp), Fremskrittspartiet (FrP), Samefolkets Parti, og Ávjovári Johttisápmelaččaid listu på Sametinget. Noen av partiene har du kanskje hørt om, som AP og SP. Man kan dele partiene på Sametinget i to. “Samisk-eklusive partier”, som NSR. Partier som bare stiller til valg til Sametinget, og det er partiets fokus. Det andre er “Samisk-inklusive partier”, som AP og SP. Partier som er stiftet som norske partier, men har samisk organisasjonsenhet, og stiller Sametingsvalget og mange andre valg. (Saglie et al., 2021, s. 19) (Valgresultat Sametingsvalget 2021, 2021)

PartiOppslutning i %Innvalgte sametingsrepresentanter
NSR31.6%17
Nordkalottfolket18.3%9
Arbeiderpartiet15%7
Senterpartiet9.6%3
Samefolkets part5.6%1
Fremskrittspartiet4.8%1
Ávjovári Johttisápmelaččaid listu2.4%1
Sum39

Hva er de politiske skillelinjene på Sametinget?

På Stortinget deler man partiene på venstresiden eller høyresiden. Som på venstresiden ønsker partiene sterk offentlig velferd og høyere skatter, mens høyresiden ønsker mer privatisering og lavere skatter. Kjent som venstre-høyre aksen. Dette fungerer ikke på Sametinget.

På Sametinget har forskere pekt på at aksen på Sametinget er “sterk samisk selvbestemmelse” på den ene siden, og på den andre siden er “ingen samisk selvbestemmelse”. NSR plasserer seg mest mot “sterk samisk selvbestemmelse” mens FrP er det partiet som er mest mot “ingen samisk selvbestemmelse”, som sitter på Sametinget for å legge ned Sametinget. (Saglie et al., 2021, s. 187)

En annen akse er “Grått vs grønt?”. Som går ut på miljøvern, som er en viktig sak i samepolitikken. Aksen går ut på hva velgerne assosierer med miljøvernbegrepet. Som om man skal bygge vindmøller for klimaet, eller verne naturen for vindmøller, eller om man skal skyte rovdyr for å beskytte reinen eller verne rovdyrene. (Saglie et al., 2021, s. 192-193)

En siste akse er “Kulturradikalitet vs. Kulturkonservatisme”. Som kan være at partiene skiller seg på syn i likestillingssaker, LHBT-saker eller sekularisme (tanken om å skille stat og kirke). I dag er disse skillelinjene lite til stede på Sametinget.

I tillegg har man på Sametinget partier som representerer næringsinteresser. Som feks Ávjovári Johttisápmelaččaid Listu (Flyttsamelisten), som representerer folk tilknyttet reindriften.

Helt grunnleggende er Sametinget et folkevalgt organ med 39 representanter fra hele landet. Det er parlamentarisme på Sametinget, som betyr at sametingspresidenten velges av et flertall av Sametingets 39 representanter. Sametingspresidenten utnevner sitt sametingsråd, som er Sametingets «regjering». Hvis du vil lese mer om hva Sametingets arbeidsområde er, anbefaler jeg: Sametinget i Norge – Samiske veivisere og Sametinget- et forvaltningsorgan – Samiske veivisere

Referanser:

Berg-Nordlie, M. (2021a). Sametinget. Hentet 09.05 fra https://snl.no/Sametinget

Berg-Nordlie, M. (2021b). Sametingspresident. Store Norske Leksikon. Hentet 09.05 fra https://snl.no/Sametingspresident

Elvevold, E. (2017). Sametingspresidenen reagerer på Siv Jensens kostyme: -Smakløst. VG. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/e2Mg4/sametingspresidenten-reagerer-paa-siv-jensens-kostyme-smakloest

Saglie, J., Berg-Nordlie, M. & Pettersen, T. (2021). Sametingsvalg TILHØRIGHET, DELTAKELSE, PARTIPOLITIKK. CAPPELEN DAMM AKADEMISK. https://library.oapen.org/viewer/web/viewer.html?file=/bitstream/handle/20.500.12657/50487/sameting_pdf.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Sametinget. (2021). Sametingsrådet. Sametinget. Hentet 09.05 fra https://sametinget.no/politikk/politisk-organisering-og-ledelse/sametingsradet/

Valgresultat Sametingsvalget 2021. (2021). Valgdirektoratet. https://valgresultat.no/?type=sa&year=2021

Coop prix på Snåsa har skjønt det! Ser du hvorfor?

Sápmi strekker seg over store områder, og i dag bor det samer praktisk talt overalt. Vi lever i et mangfoldig samfunn med flere kulturer. Hvor synlig er det samiske språket der du bor? Har du tenkt over om du blir eksponert for samisk språk i hverdagen?

Alle de samiske språkene er i dag på UNESCOs røde liste for truede språk i verden. Språkene er klassifisert som truende, alvorlig truende eller nesten utdødde. Det er dermed svært viktig å jobbe for å bevare de samiske språkene og ikke minst styrke de, slik at vi ikke mister dem.

Samisk språk i det offentlige

I de samiske språkforvaltningskommunene, er kommunen pliktig til å skilte på både norsk og samisk (les mer om samiske språkforvaltningsområder her). Vi finner også flere steder utenfor språkforvaltningsområder som er har skilt på begge språk. Dette er en måte å synliggjøre at det er eller tradisjonelt har vært et samisk bosetningsområde.

Lulesamisk område; Ájluokta/ Drag i Hábmera suohkan/Hamarøy kommune som ligger i samisk språkforvaltningsområde.

Samisk språk i butikkhyllene

Språk er en viktig del av vår identitet og kultur. Vi blir i stor grad eksponert for majoritetsspråket i storsamfunnet samt engelsk fra internasjonale plattformer som får mye oppmerksomhet. Likevel finner vi steder hvor for eksempel matbutikker skilter på samisk, som på Rema 1000 i Kautokeino og på Coop prix i Snåsa. Det å få språket inn i så enkle steder som i butikker, synliggjør språket raskt og er med på å holde det levende i hverdagen.

Njaalkadahkh (sørsamisk for: «snacks») skiltet på Coop prix i Snåsa

Freia melkesjokolade med nordsamisk etikett

I butikkene nå, kan man finne en ny variant av melkerullene til Freia Melkesjokolade. Melkerullene har ulike ord og utrykk skrevet på nordsamisk og de har selv sagt at de ønsker å bruke et av sine største merkevarer for å skape synlighet og bevissthet rundt de samiske språkene, som også er en viktig del av Norge. På melkerullen, står også en norsk oversettelse, slik at de som ikke behersker nordsamisk, kan lære seg og kanskje begynne å bruke ordene.

Freia sine melkeruller med fraser på nordsamisk. For eksempel “Ollu lihkku” som betyr “gratulerer” på norsk.

Det har stor betydning når næringslivet tar mer ansvar og viser vilje til å synliggjøre og styrke samiske språk

Silje Karine Muotka

Sametingspresident, sitat hentet fra NRK Sápmi

Samisk språk som mote

Det samiske merket «MII LEAT» (nordsamisk for «vi er») kombinerer det urbane og stilrene med det samiske. Ved å blande inn samiske elementer i hverdagslige klær får man vist frem både språket og litt av historien på enkel måte i flere forskjellige anledninger og omgivelser.

Grønn genser med nordsamisk utrykk «mii leat» som betyr “vi er” på norsk. Foto: https://miileat.no/wp-content/uploads/2020/05/tiril-guttorm-miileat-16-scaled.jpg

Visste du?

Sametinget i Norge arrangerer hvert år samisk språkuke (på norsamisk: giellavahkku) om høsten i slutten av oktober. Målet med språkuken er å løfte de samiske språkene, samt øke kunnskap om samisk kultur og samfunn i hele samfunnet. Denne uken skal det samiske synes og høres overalt. Både private og offentlige institusjoner, forskjellige næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å være med på en felles dugnad for synliggjøring av samisk språk og kultur.

Les mer om Giellavahkku her

Referanser

Nystad, M. E., Holmestrand, M. S., & Wilhelmsen, M. (2022, februar 3). Sjokolade skaper et lite stykke språkglede. Hentet fra NRK Sápmi: https://www.nrk.no/sapmi/freia-melkesjokolade-synliggjor-samisk-sprak-1.15835341?msclkid=c24e76f6cec911ec9af42075e437a10c

Om MII LEAT. (u.d.). Hentet fra MII LEAT: https://miileat.no/hjemmeside/om-miileat/

Samisk språkuke. (u.d.). Hentet fra Giellavahkku: https://giellavahkku.org/

Hva er markasamisk?

Markasamisk forbindes ofte med Márkomeannu og jordbruk, men det er også en dialekt. Vi har ti forskjellige samiske språk. Hvert språk har sine dialekter. I nordsamisk er markasamisk en av de dialektene. Det er dialekten min áddjá (morfar) og mine oldeforeldre pratet.

Just Qvigstads lappisk ordbok fra Ibestad, Lenvik og Ofoten.

Hvilke dialekter er det i nordsamisk?

Vi kan dele den nordsamisk i tre dialektgrupper. Finnmárkku (Finnmark), Mearrasámi (Sjøsamisk) og Durdnosa (Torne). Markasamisk er en dialekt i Durdnosa (Torne). Som man grovt kan si er i området Ofoten i Nordland og Sør-Troms. Det var denne dialekten min áddjá (bestefar) og mine oldeforeldre hadde som morsmål. Men pga fornorskningen, er dialekten så og si borte, og det er få som har markasamisk som morsmål.

Grovskisse over nordsamiske dialektgrupper fra UiT forelesning i SAM-2013

Hva er så ulikt med markasamisk og skriftspråket?

Det nordsamiske skriftspråket i Norge (ordforråd, grammatikk) er basert på vestlige nordsamiske dialekter. Markasamisk er en dialekt i nordsamisk, men enkelte ganger kan markasamisk skille seg fra det nordsamiske skriftspråket, og noen ganger ligne litt på lulesamiske.

Som for eksempel himmelretninger:

NorskNordsamiskMarkasamiskLulesamisk
NordDavviNuortaNuortta
ØstNuortaLulliLulle
SørLulliOarjiOarjásj

Det jeg synes er artig er forskjellene mellom enkelte ord. Som ordet “veiviser”, er på nordsamisk skriftspråk “Ofelaš”, mens på markasamisk er det “Bálggisdoalvu/bálggisvuoseheaddji”. “Desember” som er på skriftspråket “Juovlamánnu” som betyr julemånenden, er på markasamisk “Basadusmánnu”, som kan oversettes til vaskemånenden.

Nedenfor er en tabell av noen markasamiske ord, som skiller seg fra det nordsamiske skriftspråket. Som kan være interessant.

NorskNordsamisk (skriftspråket)Markasamisk
VeiviserOfelašBálggisdoalvu/ bálggisvuoseheaddji
ByGávpotBiddjen
JulenissenJuovlastálluRuohttágállis
JordmorJorttamovraVuostáiváldi
DesemberJuovlamánnuBasadusmánnu
BålDollaNjouršu
Å brukeGeavahitRuvkasit
Bestemor og bestefarÁhkku ja áddjáBoareseadni ja boaresáhčči
HvorGosGonnes

Grammatikken er også av og til ulik. Som lokativendingen er annerledes. Lokativ er en kasus i nordsamisk som forteller at man er på en plass. I skriftspråket har ender man ordet med -s, men i markasamisk bruker man -n.

Nordsamisk (skriftspråket)Markasamisk
Lokativending, entall for å si hvor man er-s
Eks: Mun lean Áhkánjárgas Jeg er i Narvik
-n
Eks: Mun lean Áhkánjárgan Jeg er i Narvik

Enkelte stedsnavn ender også på K. Som for eksempel Skånland og Harstad, Skánik og

Hárstták.

Stedsnavn med K-endelse Skånland Harstad  Skánit    Skánik Hárstták

Noen grammatiske ulikheter mellom nordsamisk skriftspråk og markasamisk kan være bokstaver og diftonger:

 Nordsamisk (skriftspråket)Markasamisk
C, č. Z, žČáhci, vázzitČáhčie/cahcie, vážžiet/vázziet
Ŧ I markasamisk kan enkelte bokstaven “ŧ” byttes til “t” eller “h”. Eks.    Ruoŧŧa, muoŧŧaRuohhá, Muotá, muotta, muohhá
Diftonger.   /ie/=/e/ /oa/=/o/ /ie/=/i/Beaivi Dievdu Čoavdda ČierruBejvie Devduo Čovda Čirro

Også pronomen er ulik enkelte ganger mellom markasamisk og det nordsamiske skriftspråket. Som hvis man skal si “Min bestemor”, da blir det “Mun boareseadni”, mens på skriftspråket er det “Mu áhkku”.

Pronomen
NorskMarkasamiskNordsamisk (Skriftspråket)
Min, din, hans/hennesMun, dun, sunMu, du, su
Lokativ: Jeg har, du har, hun/han/hen harMis, Dis, SisMus, dus, sus
JegMunni=MonMun

Det her kan føre til litt forvirring.

Det her var bare en kort innføring i den markasamiske dialekten. Artikkelen har basert seg på Ardis Ronte Eriksen sin masteroppgave (Eriksen, 2009), og Just Qvigstads ordbok (Qvigstad, Just Qvigstads lappiske ordbok for Ibestad, Lenvik og Ofoten bearbeidet versjon, 2004).

Det er mye mer man kunne også skrevet om dialekten, men dette er bare overflaten. De nordsamiske skriftspråk ordene er hentet fra Neahttadigisánit.

Referanser

Eriksen, A. R. (2009, 05 15). UiT Munin. Hentet fra ”Mon val vuorrástuvam duoinna nuortasámegielain” : Ufuohta ja Oarje Romssa suopmana gullevašvuohta davvisámegillii ja julevsámegillii: https://munin.uit.no/handle/10037/1933

Qvigstad, J. (2004). Just Qvigstads lappiske ordbok for Ibestad, Lenvik og Ofoten bearbeidet versjon. Skånland: Skániid girjie.

Qvigstad, J. (2008). Just Qvigstads lappiske ordbok fra Ibestad, Lenvik og Ofoten Tillegg fra Gratangen. Skånland: Skániid girjie.

PREASSADIEĐÁHUS: Sámi ofelaččat láidestit stuorra dáiddačájáhusas

Sámi ofelaččat leat searvamin stuorra dáiddačájáhussii La Biennale Di Venezia, 59th International Art Exhibition of La Biennale di Venezia, Venezias Italias cuoŋmánus. Ofelaččat galget doaibmat veahkkin ja láidesteaddjin go Sámi dáiddárat Pauliina Feodoroff, Máret Ánne Sara ja Anders Sunna ovddastit Sámi ja čájehit iežaset dáidaga Sámi paviljongas.

Dát lea historjjálaš dáhpáhus go vuosttaš geardde sámi dáiddárat čájehuvvojit nationála paviljongas dáiddabiennálas, ja vuosttaš háve Sápmi lea dohkkehuvvon našuvdnan sierra namuhuvvon paviljongas.

Ofelaččat Nathaniel Holan Larsen ja  Ane Malene Nordeng illudeaba:

Venezia Biennale lea hui gelddolaš. Eai mii oainne sámi dáidaga beaivválaččat máilmmi lávddis. Mun sávan ja jáhkán dáidda Biennales bidjá sámi rivttiid internationála agendai.

Ofelaš Nathaniel Holan Larsen

Norgga Dronnet Sonja rahpá Sámi paviljonga cuoŋománu 21. beaivvi.

Lea somá oassálastit ná erenoamáš dáhpáhussii nu go Sámi paviljonga Venezias. Mun illudan oaidnit mo eará oasit máilmmis vuostáiváldet sámi kultuvrra.

Ofelaš Ane Malene Nordeng

Sámi ofelaččat galget leat láidesteaddjin La Biennale di Venezias Itálias gaskal cuoŋománu 20. ja 30. beivviid. Mátki ulbmil lea maid oahppat sámi dáidaga birra ja mo sámi dáidda gaskkustuvvo máilbmái. Ofelaččat galget maid ieža doallat ovdanbuktimiid, ja muitalit eanet sámi kultuvrra, historjjá ja servvodaga birra.

Sámi ofelaččat ja Sámi allaskuvla ovttasbarget Office of Contemporary Art Norway (OCA), ja ofelašdoaibma lea koordineren OCAi veahkkin gávdnat eará sámi láidesteaddjiid oasi dan áigodahkii go Sámi paviljonga lea Venezias.

Loga eanet Sámi paviljonga birra dás.
Loga eanet La biennale di venezia birra dás.

PRESSEMELDING: – Vi skal veivise ved en av verden største kunstutstillinger!

Samiske veivisere deltar ved kunstutstillingen La Biennale Di Venezia, 59th International Art Exhibition of La Biennale di Venezia, i Italia, i slutten av april. Samiske veivisere skal være guider og bistå når de samiske kunstnerne Pauliina Feodoroff, Máret Ánne Sara og Anders Sunna representerer Sápmi og viser sin kunst ved den Samiske paviljongen.

Det er en historisk begivenhet at samiske kunstnere presenteres ved en nasjonal paviljong ved kunstutstillingen. Det er også første gang samene anerkjennes som en nasjon i en slik paviljong.  

  De samiske veiviserne Ane Malene Nordeng og Nathaniel Holan Larsen gleder seg

Venezia Biennale blir utrolig kult og spennende. Det er ikke hver dag samisk kunst er på verdensscenen. Jeg håper og tror at kunsten gjennom Biennalen vil sette samiske rettighetsspørsmål på den internasjonale agendaen.

Samisk veiviser Nathaniel Holan Larsen

Dronning Sonja åpner den Samiske paviljongen 21. april.

Det er så fint å få mulighet til å delta på noe så unikt som The Sámi pavillion i Venezia. Jeg gleder meg utrolig mye til å se hvordan andre deler av verden tar i mot samisk kultur.

Samisk veiviser Ane Malene Nordeng

Samiske veivisere skal være guider ved den samiske paviljongen fra 20.-30 april. Reisen er også en studietur hvor formålet er å lære mer om samisk kunst og hvordan samisk kunst formidles til verden. Veiviserne skal også selv holde fremlegg om samisk kultur, historie og samfunn i løpet av turen.  

Samiske veivisere og Samisk høgskole samarbeider med  Office of Contemporary Art Norway (OCA). Veiviserordningen bistår OCA i koordineringen av samiske guider til deler av den perioden den Samiske paviljongen er i Venezia.  


Les mer om den Samiske paviljongen her.
Les mer om La biennale di venezia her.
Les mer om Samiske veivisere her.
Les mer om Samisk høgskole her.

Joik

Joik er den samiske tradisjonelle musikk formen, og er en av Europas eldste musikktradisjon! Alt kan ha en joik, dyr, landskap, personer, til og med telefonen og motorsykkelen har fått sin egen joik.

En joik er som oftest uten ord, og gjennom stemmebruk, melodi, takt, rytme og energi utrykker man en følelse, eller forteller en historie. Joiken kan også ha korte ord, eller korte setninger som ytterligere beskriver det joiken handler om. Disse ordene eller setningene kalles for “dajahusat”. “Dajahusat” kan også gi lytteren litt hjelp eller en ide om hva eller hvem som joikes.

Man sier at man ikke joiker om noe, men man joiker det eller dem. For eksempler kan et dyr ha en joik, og da joiker man dyret. En person kan også ha en joik, og en personjoik er som et musikalsk navn, og blir brukt for å hedre, oppløfte og minnes en person. Ofte er det en i familien eller en nær venn som lager en personjoik, og å få en joik blir sett på som en stor gave. En person joik er veldig personlig og er pyntet med dajahusat som beskriver personens personlighet og natur. En livlig person kan for eksempel få en veldig livlig joik!

Når et barn får en joik kalles det for “dovdna” eller “dovnnaš”. Barnejoiker er ofte enklere, slik a barnet selv kan lære det. Joiken brukes for å styrke et barns samiske identitet, for å trøste eller for å oppmuntre Jeg fikk min dovdna av min mor, som jeg enda i dag føler en veldig sterk tilknytting til.

Et dyr eller en person kan også ha flere ulike joiker, siden forskjellige personer kan ha ulike tolkninger av dyret eller personen.

Joik i forskjellige områder

I likhet med de samiske språkene, så har også joiken ulike dialekter.  Luohti: Nordsamisk joik. Vuolle: Lulesamisk joik. Vuelie: Sørsamisk joik. Leu`dd: Østsamisk joik

Det betyr at joiketradisjonen kan høres veldig forskjellig ut i ulike områder, og vi har mange kjente joikere i hele Sápmi. Nordsamisk område: Inga Juuso og Nils Aslak Valkeapää, som ikke er blant oss lenger i dag. Umesamisk område: Katarina Barruk. Sørsamisk område: Marja Mortensson.

Nils Aslak Valkeapää ( Áillohaš). Multikunstner og en av de første som kombinerte joik med musikk.
Foto:https://en.wikipedia.org/wiki/File:Nils-Aslak-Valkeapaa.jpg
Marja Mortensson, sørsamisk sanger og joiker fra Svahken Sijte i Engerdal.
Foto: http://www.marjamortensson.no/gallery/1pxl2pr6d98w5996iws9vi26ibwhsm
Katarina Barruk fra Storuman i Sverige, joiker og synger på Umesamisk. Foto:https://senterfornordligefolk.no/stream-sapmi-katarina-barruk/?lang=en

Joiken har etter 1970 hatt en oppblomstring, og i dag lever joiken både i hverdagen og på scenen. De unge lærer av de eldre og fører tradisjonen, magien og kraften som joiken har videre <3

Joik finnes i dag kombinert med alle slags sjangere, og her kan dere finne linken til Sami Grand Prix 2018, som er en samisk musikk konkurranse som arrangeres hver påske i Kautokeino. Første del med joik, og andre del med samisk musikk:  https://youtu.be/kJNYNOjdhOk

Link til spotifyliste med joik: https://open.spotify.com/playlist/5d0zIKUbYIFci05peekxil?si=9cebcff735b44110

Ordliste:

Luohti: Nordsamisk joik

Vuolle: Lulesamisk joik

Vuelie: Sørsamisk joik

Leu`dd: Østsamisk joik

Juoigat: Å joike (nordsamisk)

Dajahusat: Ord eller setninger som beskriver det som joikes

Dovdna/dovnnaš: Barnejoik

Dyrejoik: En dyrs joik, feks rev, hare, rein, kråke

Landskapsjoik: Landskap og natur, som fjell eller elver

Personjoik: En persons joik som fungerer som et musikalskt navn.

Man joiker ofte det man har hjertet nært, og reinen og reinkalven har også egne joiker <3

Faktainnlegg: Greneveving og Manndalsgrena

Bilde hentet fra Senter for Nordlige folk sin nettside

Grenevevens historie

Å veve grener er noe vi samer har holdt på med i mange hundre år, i vertfall siden 600-tallet. Grener ble brukt som betaling i handel, og som byttingsmiddel i byttehandelen mellom folk. De ble viktige som inntektskilde etter krigen, men var og veldig brukbare fordi grenene er vannavstøtende og kan dermed brukes uansett vær.

Grene på nordsamisk heter rátnu, og er et ullteppe som veves og brukes som veggpynt i dag, mens tidligere ble grena også brukt som sengetøy og lavvuduk. Det var vanlig før andre verdenskrig å veve grener på tradisjonell måte i deler av Nord-Troms (Kåfjord og Kvænangen), i kystområdene i Finnmark og i de skoltesamiske områdene. Grenevevingen minsket da markedene i Bossekop og i Skibotn tok slutt og når etterspørselen av grener minsket fra 1900-tallet. Veven som brukes til å lage grener tar liten plass og er lett å ha med seg og sette opp, det er trolig derfor grenevevingen har holdt seg i de sjøsamiske områdene, hvor man bodde i småe hus og i gammer.

Det skrives i skatteregnskap fra 1500-tallet at grener har blitt brukt som et middel for å betale skatt. Sjøsamene hadde ikke råd til å ha grenene til sitt eget bruk, men ble nødt å bruke de som betaling. De byttehandlet eller solgte grener til reindriftssamer, som brukte de som kjøretepper i pulken og som lavvuduk. Etter krigen ble det for dyrt for reindriftssamene å kjøpe grener, da det var lettere å få tak i andre billigere ulltepper til bruk i lavvuen. Rundt 1950-tallet går dermed grenene ut av bruk som lavvuduk, men har blitt brukt som lavvudør helt fram til i dag.

Greneveving i Kåfjord og Manndalsgrena

Fra langt tilbake har grenevevingstradisjonen sitt feste i Kåfjord. Husflidsproduksjon og salg av husflidsprodukter har vært viktig i dette området fram til i dag. Det var fem, seks kvinner i Manndalen og Skardalen i Kåfjord kommune som, etter evakueringen og nedbrenningen av Nord-Troms og Finnmark under andre verdenskrig, igjen tok opp grenevevingen. Det finnes en film fra sommeren 1947 som handler om grenevevingen i Kåfjord, som er laget av Anna Grosdøl fra Norges Husflidslag. Marta Hoffmann fra Norsk Folkemuseum besøkte også Kåfjord i 1955 og lagde en film om greneveving i Manndalen. Etter dette ble det populært igjen med veving av grener, og flere begynte å lære seg og veve grener.

Grenene ble også brukt som hestekjøringstepper og som tepper i båter blant sjøsamene. I dag brukes Manndalsgrena som pyntetepper på offentlige bygg og i private hjem. Noen kjøper også grener for å gi i gave ved større anledninger. Manndalsgrena har bare frynser i nederste enden av grena, og all garnet som blir brukt for å produsere en Manndalsgren skal være håndspunnet, og om det skal brukes farget garn, så skal det være plantefarget garn.

Ordliste: Greneveving

NordsamiskNorsk
RátnogođđinGreneveving
Ravda Kant
NiikunGrindvev
NođđuditÅ nøste (garn)
HearvarátnuGrene i sterke farger
LáigebinnáKort garnbit
Neidit rátnuÅ ta ned veven
StáhpiMønsterstripe
RátnoálguJarekanten øverst på grena
RátnobálluBunnen av grena
RátnogeađgiGrenestein, stein nederst i renninga

Kilder og bildekilder:

Skolebesøk i Tromsø, fagdag og feiring i Oslo!

Bures ráhkis lohkkit!

Denne uken har jeg (Ane Malene) og Emma hatt skolebesøk på skoler i Tromsø! Emma har jo bodd her i fem år og også gått hele sin videregående utdanning her, og tatt et år på Universitetet i Tromsø. Jeg har også gått to år på videregående skole, tatt et år med nordsamisk som fremmedspråk og tatt bachelorgraden min her. Så for vår del var det veldig morsom å kunne besøke våre gamle videregående skoler! Vi besøke Tromsdalen videregående skole, hvor også NRK Troms kom og intervjuet meg og Emma til et nyhetsinnlegg om Samefolkets dag, som er nå søndag 6. februar. Vi ble også intervjuet av Válvi som er et ungdomsradioprogram som sendes på NRK Sápmi, og det var også veldig morsomt. Så videre i uka besøkte vi Tromstun ungdomsskole, Kongsbakken videregående, Kvaløya videregående (som er en av de skolene jeg har gått på) og til slutt Breivang videregående, hvor Emma har gått i tre år. På Breivang hadde de en kunstutstilling som i år har temaet Samisk.

Ane Malene og Emma Elliane på NRK nyheter
Her finner dere sendingen av oss!

Samisk kunstutstilling på Breivang

Samme dag som vi var på besøk på Breivang Videregående så hadde de åpning av en kunstutstilling der 3. klasse på Kunst, Design og Arkitektur linja har laget installasjoner inspirert av samisk kunst, kultur og historie. Dette var 4. året dette arrangeres og det er høyt nivå på installasjonene og utstillingen, vi ble enormt begeistret, og Emma felte en liten tåre.

“Arr på sjelen” (2022) laget av Margrethe N. Strøm
“Samelue” (2022) Laget av Tobias Guttormsen

Installasjons utstilling er et tverrfaglig samarbeid mellom historie, norsk og kunst og visuelle virkemiddel. Kunstverkene viste til stor kunnskap om samisk historie og kultur, refleksjoner om betydninger og konsekvenser og måten de fikk vist det fram gjennom kunst og bilde var helt utrolig. Alle elevene hadde ulike tema, og alle hadde skrevet nydelige essays om sine verk, og det viste skikkelig høyt nivå!

“Artificial SÁPMI” laget av Eskild Berglund

I løpet av uka i Tromsø utforsket vi også samisk synliggjøring i Tromsø og hvilke samiske butikker som finnes i byen, jeg ble positivt overrasket av hvor mange samiske butikker som har åpnet og hvor mange steder som tar inn samiske produkter og selger det videre. Jeg var blant annet innom butikkene Laš og Abanti. Jeg så at Tromsø Souvenir shop har mye produkter fra samiske sølvsmier og fra Stoorstålka i fra Jokkmokk på svensk side av Sápmi. Utrolig fint å kunne se mer at det samiske er synlig i en av Nord-Norges største byer!

Nå er vi alle fire veivisere samlet i Oslo for et faglig møte og for feiring av Samefolkets dag! Også faglæreren vår og rådgiveren vår er med i Oslo. Jeg og Emma reiser videre til Åarjel-Saepmie på kvelden 6. februar for videre skole besøk i det sørsamiske området.

Giitu munno ovddas Romssa, ja moai illudetne vuolgit Åarjel-Sápmái!

Lulesamisk kofte

I denne artikkelen skal jeg ta for meg den lulesamiske kvinnekofta. Jeg vil fokusere på den typen som oftest brukes på norsk side og i Jåhkåmåhkke (Jokkmokk) på svensk side. Det finnes også en annen kofte som tilhører de nordlige områdene, som ofte kalles (gamle) Gällivare-kofta. På norsk side omfatter lulesamisk område hovedsakelig kommunene Oarjje-Fuolldá (Sørfold) og Hábmer (Hamarøy), inkludert Divtasvuodna (Tysfjord). Mens det, på svensk side, strekker seg fra sør for Jåhkåmåhkke (Jokkmokk) og til og med Váhtjer/Jiellevárre (Gällivare).

Selve kofta

Kofta består i hovedtrekk av selve gáppte/gábdde (kofte), sliehppá (barmklede), avve/bádde (belte), enten vevd eller av klede med sølv, vuoddaga (skobånd) enten delt i tre felt eller med stor mulighet i variasjon i mønster og farge, gáhper (lue) med tinntrådsbroderi, og evt njálmmefáhta (uværskrage), lijnne (sjal) innenfor gáhper , osv

Momenter man kan lese ut ifra kofta har endra seg over tid, men mange er nok blitt tapt. Derfor varierer slike momenter ut fra hvilken slekt man kommer fra. Blant annet kan hvilke farger som brukes sammen, vise til hvilket område slekten tilhører. I tillegg var det tidligere ting som visste til sivilstatus, for eksempel om man benyttet sølvbelte eller ikke (dette er likevel vanlig blant ugifte også i dag). Videre finnes det ulike momenter som skiller hverdagstøy fra høytidsplagg, for eksempel hvor mange rader tinn det er på gáhper, og om beltet har avslutning i dusker eller med messingring.

De vesentlige momentene av kofta har bestått, dette gjør at de opprinnelige betydningene fortsatt kan ses i dag. Den lulesamiske kofta bærer preg av flere tankemåter fra tidligere, som for eksempel overtro.

Miessikrikkas/viejkkerikkas (messingring)

Messingringen anses i flere samiske områder å ha en magisk beskyttende effekt. Den brukes for eksempel på gierkav (komse), som en beskyttelse for barnet, der man i mange andre områder ville brukt sølv i form av en komsekule. Messingringen var derfor også en vanlig faddergave.

Det finnes kilder som sier at det var vanlig at man hadde en messingring i det første badet til et nyfødt barn. Dette kommer av at messingringen ansås å ha legende krefter, og har for eksempel blitt brukt mot munnsår og blemmer.

Videre benytters messingringen også som dekor, for eksempel på nállogoahte (nålhus), vesker og enden på enkelte lulesamiske belter. Ringen i enden av beltet kan også ha hatt en praktisk og åndelig betydning, i tillegg til pynt.

Bilder: Ájtte duottar- ja sámemusea

Messingringen ble brukt i ritualer tilknyttet bjørnejakten. Blant annet ved at man kun kunne se på bjørnen og jegerne dersom man gjorde det gjennom en messingring. En annen praktisk måte den ble tatt i bruk var dersom geiten eller reinen hadde blod i melken. Da melket man gjennom messingringen helt til melken ble hvit igjen. Denne praktiske bruken kan forklare at messingringen ble plassert lett tilgjengelig, i enden av beltet.

Gávlos

Gávlos er en rute av rødt klede, øverst på ryggen til kvinnekofta. Tilsvarende på herrekofta er divlla. Den var før ansett å være av beskyttende karakter, som et slags «øye i nakken». I tillegg til dette er gávlos en av plassene på den lulesamiske kofta der duodjár har muligheten til å være kreativ.

Før i tiden benyttet man seg av det man hadde tilgjengelig ved dekorasjon av gávlos. Det finnes blant annet gamle eksemplarer på museer som er pyntet med blonder, stoffbiter, perler og garn. I nåtid er det vanligst å sy en vertikal kledesbit i avvikende farge av den røde bunnfargen, eventuelt med pyntesømmer.

Her er noen eksempler på gávlos der det er brukt kreativitet i måten den er pyntet på:

Duodje av Nora Kristine Nansmork
Duodje av Nora Kristine Nansmork
Duodje av Nora Kristine Nansmork
Duodje av Nora Kristine Nansmork

Lissto

Lissto er et vevd bånd nederst på kofta. Den kan veves på mange forskjellige måter, blant annet med plukkmønster eller «hoppmønster» (på samme måte som belter veves), eller med mønster av «bekker og øyne». Det er ofte slektsbetinget hvilke av disse man vever. Fargene på lissto kan settes sammen på mange forskjellige måter. For kvinner er det som oftest en rød kant øverst, og en blå eller grønn nederst.

Videre kan den, dersom den ikke er med plukkmønster eller hoppmønster, bestå av jågåtja (bekker) som ser ut som bølger, og tjalme(øyner) som ser ut som små prikker. Tjalme skal alltid være nærmest bakken, dermed nederst. Dette forklares med at man, i samisk overtro, tror at man har behov for å beskytte seg mot det underjordiske. Øynene nederst på lisstoen beskytter derfor den koftekledde ved å «holde et øye» med de underjordiske.

Duodje av Nora Kristine Nansmork
Duodje av Nora Kristine Nansmork

Det er interessant å se hvordan gamle tradisjoner og tankesett lever videre gjennom duodje, og en fordel å vite om. Hold øynene åpne neste gang du ser en gáptegis, og kanskje kan du finne de skjulte tegnene som kan fortelle noe om vedkommende som bærer kofta.

Ordliste

Avve – belte med messingring som avslutning

Bádde – belte med dusker av garn som avslutning

Divlla – rød rute på kragen på mannskofta

Duodjár – person som utøver tradisjonelt samisk håndverk

Duodje – samisk håndarbeid

Gáhper – lue

Gáppte/ gábdde – kofte

Gáptegis – koftekledd person

Gávlos – rød rute øverst på kragen på kvinnekoftas dekor

Gierkav – komse

Jågåtja – bekker/små elver (flertall)

Lijnne – sjal

Lissto – vevd kant nederst på kofta

Miessikrikkas, viejkkerikkas – messingring

Nallogoahte – nålhus

Njálmmefáhta – uværskrage, lignende skopmehke på sørsamisk område og njálfáhta (luhkka) på nordsamisk område.

Sliehppá – barmkledet som brukes i halsen, under kofta

Tjalme – øyne (flertall)

Vuoddaga – skoband (flertall)